Vårt psykisk helse nettverk
Angst er en tilstand av konstant frykt, bekymring, rastløshet og nervøsitet. Det er mer enn bare å føle seg stresset eller ha en viss frykt. Det påvirker sinnet, kroppen og hverdagen din. Det er flere risikofaktorer for angst, inkludert genetikk, tidligere erfaringer og livsstil.
Angst er kroppens naturlige alarmsystem: følelsen av uro, bekymring eller frykt som dukker opp når sinnet ditt føler en trussel, selv om trusselen ikke er farlig. Alle føler det noen ganger: før en eksamen, et jobbintervju eller en vanskelig samtale. I små doser kan angst til og med hjelpe deg å holde deg våken og forberedt.
Det blir et problem når det oppstår for ofte og uten åpenbar grunn. Videre er det behov for hjelp når det tar mer plass i livet ditt enn det burde.
Angst utvikler seg til en angstlidelse når bekymring eller frykt blir vedvarende, vanskelig å kontrollere og begynner å forstyrre dagliglivet. Det påvirker arbeid, forhold, og søvnkvalitet. I motsetning til hverdagsnervøsitet, går ikke en angstlidelse over når det stressende øyeblikket er over. Den kan vare i uker eller måneder, knytter seg til situasjoner som egentlig ikke er farlige, og komme med fysiske symptomer som bankende hjerte, spenninger eller pustevansker.
Les mer
Frykt er en kortvarig og midlertidig respons på en umiddelbar, identifiserbar trussel. Angst, derimot, er en respons på en opplevd fremtidig trussel som kan eller ikke kan inntreffe.
Fremtidsfokusert, forutseende
Ofte vage eller vanskelige å finne ut nøyaktig
Kan vedvare selv uten en klar trussel
Fremtidsfokusert, forutseende
Ofte vage eller vanskelige å finne ut nøyaktig
Kan vedvare selv uten en klar trussel
Angst er vanlig blant studenter i Norge. Forekomsten av generalisert angstlidelse er 16 % blant kvinnelige studenter og 8,2 % blant menn. 10 % av kvinnelige studenter og 4,9 % av mannlige studenter rapporterte sosial angstlidelse i Norge, mens 9,6 % av kvinnelige studenter og 3 % av mannlige studenter også rapporterte spesifikk fobi.
Angst lever ikke bare i tankene dine. Den viser seg i kroppen din, følelsene dine, oppførselen din og måten du tenker på.
Rasende hjerte, kortpustethet, muskelspenninger, svetting, skjelving, magesmerter, svimmelhet og tretthet er alle vanlige fysiske tegn. Disse oppstår fordi kroppens stressrespons er aktivert, selv når det ikke er noen reell fare.
Å føle seg overveldet, irritabel, overdrevent bekymret eller en følelse av at noe vondt er i ferd med å skje er noen symptomer på emosjonell angst. Mange opplever også å være på kanten hele tiden uten noen forklaring. Tankene dine raser og kan også føre til et følelsesmessig sammenbrudd.
Unnvikelse er et av de vanligste atferdsmessige tegnene på angst. Å holde seg unna situasjoner, personer eller steder som utløser angst er en unngåelsesatferd. Andre kan legge merke til rastløshet, problemer med å sitte stille, skjelving på beina eller gjentatte sjekkinger og søken etter beroligelse.
Tankekjør som raser, konsentrasjonsvansker, et sinn som hopper til verst tenkelige scenarioer og problemer med å ta avgjørelser er vanlige kognitive angstsymptomer. Det er som å oppleve et sinn som ikke slår seg av.
Angst kan føles som en stramming i brystet, en rask puls eller en følelse av frykt. Angst utløser kroppens «kamp eller flukt» respons. Den frigjør stresshormoner som øker hjertefrekvensen, skjerper sansene og forbereder musklene. Det er nyttig når du står overfor reell fare.
Studier viser også økt limbisk aktivitet hos personer som hadde generalisert angstlidelse. Amygdala, en del av hjernen som er involvert i å oppdage trusler, blir mer aktiv under angst.
Når angsten vedvarer over lengre tid, kan kroppen forbli i en økt beredskapstilstand i lengre perioder. Dette bidrar til tretthet, muskelspenninger, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Dette er en av grunnene til at det å få støtte tidligere, i stedet for å vente, pleier å være effektivt.
Angst er ikke én enkelt tilstand. Den har mange relaterte lidelser, hver med sitt eget mønster av triggere og symptomer.
| Typer | Kjernefunksjoner |
|---|---|
|
Generalisert angstlidelse
|
Vedvarende, overdreven bekymring for mange områder av livet, vanskelig å kontrollere |
|
Panikklidelse
|
Gjentatte, uventede panikkanfall og frykt for fremtidige anfall |
|
Agorafobi
|
Frykt for situasjoner der det kan være vanskelig å rømme (folkemengder, offentlig transport, åpne områder) |
|
Spesifikk fobi
|
Intens frykt for en bestemt gjenstand eller situasjon (høyder, nåler, flyging) |
|
Sosial angstlidelse
|
Markert frykt for å bli dømt eller flau i sosiale situasjoner |
|
Separasjonsangstlidelse
|
Overdreven frykt for å være adskilt fra en tilknytningsfigur |
|
Helseangst
|
Vedvarende bekymring for å ha eller utvikle en alvorlig sykdom |
Angst har sjelden én enkelt årsak. Den utvikler seg vanligvis fra en kombinasjon av biologiske, psykologiske og livsomstendigheter som spiller inn sammen.
Angstlidelser har en tendens til å gå i familier, noe som tyder på en genetisk komponent. Å ha en nær slektning med angst kan øke din egen sannsynlighet for å utvikle det. Genetikk alene forklarer imidlertid sjelden hele bildet.
Enkelte medisiner, samt abstinenser fra alkohol, koffein eller andre stoffer, kan utløse eller forverre angstsymptomer. Dette er en av grunnene til at en grundig vurdering inkluderer en gjennomgang av hvilke medisiner eller stoffer du tar eller nylig har sluttet å ta.
Vanskelige livshendelser, som motgang i barndommen, vedvarende stress, tap eller traumer, kan øke risikoen for å utvikle en angstlidelse. Når nervesystemet forblir i overlevelsesmodus over lengre tid, bidrar det til angstlidelser.
Angst kan vedvare lenge når mønstre som opprettholder den ikke tas tak i. Bekymring, grubling, trusselovervåking, unngåelse, søken etter beroligelse og alkoholbruk kan gi kortsiktig lindring, men kan forsterke angsten over tid. Å gjenkjenne og utfordre disse mønstrene er en viktig del av behandlingen.
En diagnose stilles gjennom en klinisk samtale sammen med screeningtester og utredning. Vanligvis vurderer klinikere disse punktene før de stiller en diagnose:
Om bekymringen eller frykten er overdreven sammenlignet med den faktiske situasjonen
Om symptomene samsvarer med det spesifikke mønsteret til en anerkjent angstlidelse
Funksjonell påvirkning av symptomer på daglig funksjon, arbeid, skole og relasjoner
Varighet av symptomer
Diagnosen stilles basert på kriteriene i diagnostiske manual som ICD-10. Som en del av en angstvurdering vil klinikeren din også vurdere om en fysisk helsetilstand, medisiner eller rusmiddelbruk kan forårsake eller bidra til symptomene dine. Dette trinnet er viktig siden flere andre tilstander kan gi angstlignende symptomer.
Mange fysiske og psykiske helsetilstander ligner på angst, ettersom det finnes overlappende symptomer. Noen av disse lignende tilstandene er:
Tilstander som skjoldbruskkjertelforstyrrelse, visse hjertearytmier og lavt blodsukker kan forårsake symptomer som rask hjerterytme eller skjelving som ligner på angst. Hvis du allerede opplever noen av disse medisinske tilstandene, vil klinikere utføre medisinske tester for å utelukke andre muligheter.
Noen medisiner, inkludert visse sentralstimulerende midler, astmabehandlinger og slimhinneavsvellende midler, kan forårsake angstlignende symptomer som hjertebank eller svimmelhet.
Høyt koffeininntak utløser ofte angstlignende symptomer. Både alkoholbruk og abstinenser kan forverre angsten over tid, selv om alkohol kan føles beroligende på kort sikt.
Abstinenser fra alkohol, visse medisiner eller andre stoffer kan gi intense angstsymptomer etter hvert som kroppen tilpasser seg.
Depresjon, ADHD og andre tilstander kan overlappe med eller ligne på angst, og det er en del av grunnen til at en kliniker vil vurdere hele sykehistorien din før diagnosen stilles.
Angst opptrer noen ganger samtidig med andre psykiske lidelser også.
Angst og depresjon forekommer ofte sammen. Begge lidelsene kan forsterke den andre. Engstelig bekymring kan slite ned en person følelsesmessig, mens nedstemthet kan gjøre bekymringer vanskeligere å håndtere.
Les mer
ADHD og angst opptrer ofte samtidig. Det er delvis fordi utfordringene med å leve med en uhåndtert oppmerksomhetsforskjell, manglende tidsfrister og uorganisering, kan bli en kilde til kronisk bekymring.
Les mer
Noen bruker alkohol eller andre stoffer for å lindre og roe ned angst som selvmedisinering. Det kan utvikle seg til en syklus der rusmisbruk og angst forsterker hverandre. Begge lidelsene forverrer også hverandres symptomer.
Les mer
Angst og søvnforstyrrelser forekommer også samtidig. Engstelige tanker gjør det vanskelig å sovne eller sovne gjennom søvnen. På den annen side forverrer søvnmangel angsten. Blant søvnforstyrrelser forekommer ofte søvnløshet og angst samtidig.
Les mer
Posttraumatisk stresslidelse innebærer betydelige angstsymptomer. Det oppstår også ofte sammen med panikkangst, spesielt etter opplevelser som involverer fare eller trussel. Flashbacks kan også utløse angstsymptomer.
Les mer
Angstlidelser opptrer ofte samtidig med bipolar lidelse. Ustabilitet på grunn av humørsvingninger kan gjøre deg engstelig. Angst kan komplisere forløpet av bipolar lidelse, og derfor er en nøyaktig diagnose av begge viktig.
Les mer
Obsessiv kompulsiv lidelse eller OCD involverer påtrengende tanker og tvangsmessig atferd som er relatert til angst. Selv om det er anerkjent som en separat tilstand, utløser obsessive tanker fortsatt angst, og begge tilstandene opptrer samtidig.
Les mer
Behandlingen er vanligvis skreddersydd til typen og alvorlighetsgraden av angst, og kombinerer ofte ulike tilnærminger.
Kognitiv atferdsterapi hjelper deg med å identifisere og gradvis endre tankemønstre og atferd som holder angsten ved like.
Eksponeringsterapi innebærer å gradvis og trygt møte fryktede situasjoner, i stedet for å unngå dem. Det hjelper hjernen din å lære over tid at situasjonen er mer håndterbar enn den føles.
For noen er medisiner, i tillegg til terapi, gunstig. Medisineringsbeslutninger bør alltid tas sammen med en psykiater, basert på din historie og behov.
Angstbehandling innebærer ofte oppfølging for å spore fremgang, justere tilnærmingen om nødvendig og støtte deg i å opprettholde det du har lært. Mange håndterer angst godt etter behandling, selv om den av og til dukker opp igjen i stressende perioder. Hvis angst har påvirket livet ditt, er det et første skritt å ta kontakt for en vurdering.
For å leve med angst er det viktig å innlemme sunne vaner i hverdagen som reduserer angstsymptomer. Siden angst også påvirker relasjoner og arbeidsprestasjon, er det viktig å kommunisere dine behov og skape et støttende miljø mens du søker profesjonell hjelp.
Noen effektive mestringsstrategier for angst er:
Regelmessig trening og yoga
Jevn søvn og god søvnhygiene
Begrensning av koffein og alkohol
Øve på avslapnings eller pusteteknikker
Gradvis møte fryktede situasjoner i stedet for å unngå dem
Disse tipsene hjelper deg med å håndtere angst i hverdagen. Disse strategiene fungerer best sammen med profesjonell støtte når angsten er betydelig.
Angst kan påvirke forhold gjennom å søke beroligelse, irritabilitet eller å trekke seg tilbake fra en partner. Åpen kommunikasjon om hva du opplever, og å involvere en partner i mestringsstrategiene dine der det er passende, kan lette noe av denne belastningen.
Arbeidsplassangst kan vise seg som konsentrasjonsvansker, unngå møter eller følelsen av å være overveldet av tidsfrister. Å dele opp oppgaver i mindre trinn, snakke med en leder om nødvendig og sette realistiske grenser kan bidra til å gjøre arbeidet mer håndterbart.
Angst hos studenter påvirker ofte karakterene deres, den aktive læringsprosessen og selvfølelsen. Det viser seg også som konsentrasjonsvansker, å unngå å snakke offentlig, angst før eksamener eller å føle seg overveldet av innleveringsfrister.
Hvis noen som står deg nær har angst, kan det å lytte uten å dømme, unngå overdreven beroligelse som kan forsterke engstelige mønstre, og forsiktig oppmuntre til profesjonell støtte gjøre en reell forskjell. Skap et støttende miljø for dine kjære som håndterer angst.
Du bør også kontakte lege umiddelbart hvis angsten er ledsaget av tanker om selvskading eller selvmord.
Hvis du trenger hjelp i en nødsituasjon, kan du ringe disse numrene.
116 123 er en gratis og anonym telefontjeneste som er åpen døgnet rundt, og som drives av Mental Helse.
Gratis å ringe
Åpent hele døgnet
Du kan være anonym, og de som svarer har taushetsplikt.
Du kan snakke om vanskelige ting, som livskriser eller ensomhet, eller rett og slett bare snakke med et annet menneske og dele tankene dine. Tjenesten samarbeider også med Helsenorge.
Hvis angsten er vedvarende, påvirker din daglige funksjon, eller ikke har blitt bedre med selvhjelpsstrategier, er det et godt tidspunkt å snakke med en psykiater.
Angst er ikke et reelt medisinsk problem.
Angstlidelser er anerkjente psykiske lidelser med betydelige effekter på kropp og hjerne.
Du må bare slutte å tenke for mye for å ikke bli engstelig.
Angst handler ikke bare om overtenking eller frykt. Det krever profesjonell støtte.
Å unngå frykten din er den beste måten å takle det på.
Unngåelse holder ofte angsten vedvarende og forverrer symptomene over tid..
Hvis angst har påvirket hvordan du lever, jobber, sover eller har kontakt med menneskene rundt deg, bør du oppsøke en psykiater. Hos Psykiater.no tilbyr våre psykiatere individuelt tilpassede behandlingsplaner som kombinerer terapi og medisiner der det er hensiktsmessig for å hjelpe deg.
Ja. Selv om mange angstlidelser starter i ungdomsårene, kan de også først dukke opp i voksen alder, ofte utløst av betydelig stress, livsforandringer eller andre helseforandringer.
Du kan starte med å snakke med fastlegen din eller en psykiater, som vil utføre en klinisk vurdering basert på symptomene dine, sykehistorien din og hvordan de påvirker dagliglivet ditt.
Utløsere varierer mye og kan omfatte stress, traumer, helseproblemer, rusmisbruk, visse medisiner eller ingen klart identifiserbar årsak i det hele tatt.
Angst kan dukke opp igjen i perioder med stress, selv etter vellykket behandling. Dette betyr ikke at behandlingen mislyktes. Mange bruker ferdigheter lært i terapi for å håndtere symptomer hvis de kommer tilbake.
Selvhjelpstips, som dyp pusting og begrensning av sentralstimulerende midler, kan hjelpe med å håndtere angst. Videre kan terapi som kognitiv atferdsterapi og eksponeringsterapi også hjelpe med å behandle angst.
Under et panikk eller angstanfall kan det hjelpe å puste langsomt og kontrollert, bruke jordingsteknikker (som å legge merke til fem ting du kan se eller høre). Hvis anfallene er hyppige, er det verdt å diskutere dem med en fagperson.
Tegnene inkluderer vedvarende bekymring, fysiske symptomer som bankende hjerte eller muskelspenninger, unngåelse av visse situasjoner og konsentrasjonsvansker, spesielt når disse symptomene varer i flere uker og forstyrrer dagliglivet.
Finn mer nyttig informasjon og praktiske råd i våre relaterte artikler.
Angst
Angst og PTSD kan gjøre hverdagen vanskelig og tung. Mange lever med tankekjør, frykt...
Angst
Rollen til mindfulness i å redusere angst og depresjon Blant de vanligste mental helse...
Angst
Angst er en normal menneskelig følelse. De fleste føler seg engstelige til tider. Det...
