Rus og avhengighet
For Organisasjoner
Våre Partner
Om Oss
Våre Klinikker og Behandlere
Vårt psykisk helse nettverk
Kognitiv atferdsterapi er en strukturert form for psykoterapi som har som mål å identifisere og arbeide med uhensiktsmessige tanke og atferdsmønstre som kan bidra til psykiske plager. Den er vanligvis tidsbegrenset, fokusert på nåtiden og kombinerer samtaler med praktiske øvelser mellom øktene. Kognitiv atferdsterapi brukes til å behandle en rekke tilstander, inkludert angst, depresjon, søvnløshet, PTSD og OCD. Den kan brukes alene eller sammen med medisiner, avhengig av den individuelle situasjonen.
Kognitiv terapi er en form for samtaleterapi som fokuserer på hvordan tankene dine påvirker følelsene og atferden din. Ved å endre upassende eller negative tankemønstre kan du også påvirke hvordan du føler og handler.
Terapi hjelper deg med å identifisere disse tankene, utfordre dem og utvikle ferdigheter for å endre dem. Kognitiv atferdsterapi er en kortsiktig, målrettet form for psykoterapi som har en praktisk tilnærming til problemløsning. Målet er å endre tankemønstrene og atferden som ligger til grunn for personens utfordringer. Slik bidrar det til bedre emosjonell balanse og mestring.
"Samtaleterapi" er et bredt, uformelt begrep som kan beskrive mange ulike tilnærminger, mens kognitiv atferdsterapi refererer til en spesifikk, strukturert metode med definerte teknikker og mål.
Strukturert, med et definert fokus og ofte et fast antall økter
Kan være strukturert eller åpen, avhengig av tilnærmingen
Identifisere og arbeide med spesifikke tanke og atferdsmønstre
Varierer mye. Det kan omfatte å utforske følelser, historie eller forhold mer generelt
Vanligvis fokusert på nåværende vanskeligheter og nåværende mønstre
Kan fokusere på nåtiden, fortiden eller begge deler, avhengig av tilnærmingen
Inkluderer ofte øvelser eller øving mellom øktene
Varierer etter tilnærming; ikke alltid inkludert
Ofte tidsbegrenset, med et definert behandlingsforløp
Kan være kortsiktig eller åpen, avhengig av tilnærming og behov

Kognitiv atferdsterapi utviklet seg fra arbeidet til Aaron T. Beck på 1960- og 1970-tallet. Hanutforsket rollen tankemønstre spiller i emosjonelle vansker som depresjon. Over tid ble det kombinert med atferdstilnærminger. Teknikkene fokuserte på å endre atferd direkte. Det har siden blitt en av de mest undersøkte formene for psykoterapi.
Kognitiv terapi følger vanligvis en strukturert prosess. Detaljene tilpasses individene og de vanskelighetene de måtte ha.
Terapi starter vanligvis med å avklare den spesifikke vanskeligheten, hvordan den viser seg i dagliglivet, og hva personen håper å forandre.
Terapeuten og pasient samarbeider for å identifisere automatiske tanker. Dette er raske og ofte uutforskede tanker som oppstår i spesifikke situasjoner. Disse negative automatiske tankene påvirker humør og atferd.
Disse tankene blir deretter undersøkt for nøyaktighet og hjelpsomhet. De antas ikke å være sanne bare fordi de oppstod. De undersøkes ved hjelp av strukturert spørsmålsstilling.
Der et tankemønster viser seg å være unyttig eller unøyaktig, fokuserer terapien på å utvikle mer balanserte eller realistiske måter å tenke på situasjonen.
Fordi tanker og atferd forsterker hverandre, retter terapi seg ofte også direkte mot spesifikk atferd. Dette inkluderer å gradvis og sakte tilnærme seg unngåtte situasjoner ved å endre tankemønstre i retning av den.
Mot slutten av behandlingen fokuserer øktene vanligvis på å konsolidere det som er lært og planlegge hvordan man skal håndtere fremtidige tilbakeslag, slik at personen kan opprettholde fremgangen etter at terapien er avsluttet.
Den strukturerte naturen til kognitiv atferdsterapi er noe av det som gjør den anvendelig. Et klart fokus, definerte teknikker og øvelse mellom øktene lar både terapeut og klient spore fremgangen. Det hjelper dem også med å justere tilnærmingen basert på hva som fungerer, i stedet for å bare stole på åpne samtaler.
Kognitiv atferdsterapi jobber ofte med gjenkjennelige mønstre av uhensiktsmessig tenkning, noen ganger kalt kognitive forvrengninger. Å gjenkjenne disse mønstrene er vanligvis en av de første praktiske ferdighetene man lærer i terapi.
Å se ting i ekstreme vendinger, uten mellomting
Hvis jeg ikke gjør dette perfekt, har jeg mislyktes.
Forutsatt det verst tenkelige utfallet
Hvis jeg gjør en feil i dette møtet, mister jeg jobben.
Forutsatt at du vet hva andre tenker, vanligvis negativt
De svarte ikke, de må være sinte på meg.
Å trekke brede konklusjoner fra én enkelt hendelse
Jeg tok feil av dette, så jeg er dårlig på alt.
Strenge regler for hvordan ting skal være
Jeg burde alltid kunne håndtere dette på egenhånd.
Å behandle en følelse som bevis på et faktum.
Jeg føler meg engstelig, så noe vondt må være i ferd med å skje.
Det finnes ingen fast tid satt. Mange kognitive terapikurer varer i omtrent noen få måneder. De leveres ofte som ukentlige økter. Lengden på øktene og antall økter avhenger av vanskeligheten som behandles, alvorlighetsgraden og individuelle omstendigheter. En terapeut vil vanligvis diskutere et forventet behandlingsforløp tidlig, med rom for justeringer etter hvert som terapien skrider frem.
Kognitiv atferdsterapi skiller seg fra andre tilnærminger hovedsakelig i struktur og fokus. Psykodynamisk terapi, for eksempel, har en tendens til å utforske ubevisste mønstre og tidligere erfaringer i større grad. Den er ofte mindre strukturert. Personsentrerte tilnærminger fokuserer mer på selve den terapeutiske relasjonen som et middel for endring. kognitiv atferdsterapi er generelt mer strukturert og nåtidsfokusert. Den er mer orientert mot spesifikke, målbare mål, selv om mange terapeuter benytter seg av mer enn én tilnærming, avhengig av hva en person trenger.
Kognitiv atferdsterapi brukes på tvers av et bredt spekter av psykiske helsetilstander. Selv om den spesifikke tilnærmingen og teknikkene er tilpasset hver enkelt. Denne delen gir bare en kort oversikt; hver tilstand har sin egen dedikerte side med flere detaljer.
Kognitiv atferdsterapi er mye brukt for angstlidelser. Den kombinerer kognitivt arbeid med engstelige tankemønstre med gradvis eksponering for fryktede situasjoner.
Kognitiv atferdsterapi for depresjon fokuserer vanligvis på å identifisere og justere negative tankemønstre om seg selv, verden og fremtiden. Den fungerer sammen med atferdsstrategier for å gjenoppbygge aktivitet og engasjement.
Kognitiv atferdsterapi kan brukes sammen med medisiner for bipolar lidelse. Den fokuserer ofte på humørovervåking, rutiner og håndtering av tidlige varseltegn på en episode. Den fungerer sammen med medisiner.
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan hjelpe folk med å bearbeide traumatiske minner og adressere uhensiktsmessige oppfatninger som utviklet seg etter traumer.
Kognitiv atferdsterapi for OCD inkluderer vanligvis eksponering og responsforebygging. Den arbeider med tankemønstrene som opprettholder obsessiv kompulsive symptomer.
Strukturerte kognitive og atferdsmessige tilnærminger, inkludert noen som er spesielt tilpasset personlighetsforstyrrelser, kan støtte arbeidet med langvarige mønstre i selvoppfatning og relasjoner.
Kognitiv atferdsterapi, inkludert forbedret kognitiv atferdsterapi (CBT-E), er en vanlig metode for flere spiseforstyrrelser. Den brukes vanligvis som en del av en bredere, individualisert behandlingsplan.
Kognitive og atferdsmessige tilnærminger kan støtte personer med ADHD på områder som organisering, emosjonell regulering og mestringsstrategier. Det fungerer ofte sammen med annen behandling, som medisiner der det er hensiktsmessig.
Kognitive tilnærminger kan hjelpe med stressrelaterte tankemønstre og atferd som ofte er involvert i utbrenthet og utmattelse. Det inkluderer vansker med å hvile eller vedvarende overdreven forpliktelse.

Kognitiv atferdsterapi passer ofte for personer som ønsker en strukturert, målorientert tilnærming, og som er villige til å øve mellom øktene. Mye av effekten kommer fra å bruke ferdigheter i dagliglivet, ikke bare i selve økten. Det passer ikke for alle. Noen har mer nytte av en mindre strukturert eller mer utforskende tilnærming. Det riktige valget avhenger av individet og vanskelighetsgraden.

Selvhjelpsmateriell og digitale kognitive atferdsterapiprogrammer, inkludert veiledet, terapeutstøtte og nettbasert behandling, kan være et nyttig alternativ for noen. Det er spesielt egnet for mildere vansker eller som et første skritt. Disse tilnærmingene fungerer vanligvis best med en viss grad av struktur eller veiledning fra en terapeut.
Selvhjelp uten veiledning alene har en tendens til å være mindre effektivt enn terapeutstøttet behandling for mer betydelige vansker. Om selvstyrt eller digital behandling er egnet, avhenger av alvorlighetsgraden og arten av det du har å gjøre med. Dette er verdt å diskutere med psykisk helsepersonell.

Ja, det kan kombineres med medisiner. Faktisk er behandlingsplaner for moderate eller alvorlige lidelser en kombinasjon av medisiner og kognitiv atferdsterapi. Flere tilstander, inkludert depresjon, angst og bipolar lidelse, behandles med en kombinasjon av psykoterapi og medisiner. Om medisiner er passende sammen med terapi, avhenger av den spesifikke tilstanden, dens alvorlighetsgrad og individuell medisinsk vurdering.
Hvis du trenger hjelp i en nødsituasjon, kan du ringe disse numrene.
116 123 er en gratis og anonym telefontjeneste som er åpen døgnet rundt, og som drives av Mental Helse.
Gratis å ringe
Åpent hele døgnet
Du kan være anonym, og de som svarer har taushetsplikt.
Du kan snakke om vanskelige ting, som livskriser eller ensomhet, eller rett og slett bare snakke med et annet menneske og dele tankene dine. Tjenesten samarbeider også med Helsenorge.
På Psykiater.no tilbyr våre psykiatere kognitiv atferdsterapi for ulike psykiske lidelser. Du kan kontakte oss hvis du sliter med psykiske helseproblemer. Våre psykiatere vil vurdere og evaluere om kognitiv atferdsterapi er egnet for din tilstand.
Ja, terapeutstøttede nettbaserte kognitive atferdsprogrammer (CBT) er tilgjengelige i noen miljøer i Norge, ofte omtalt som eBehandling, i tillegg til tradisjonell terapi ansikt til ansikt.
Ja, for mange tilstander er en kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og medisiner vanlig og kan være effektiv. Om dette passer din situasjon, avhenger av en individuell vurdering.
Det avhenger av vanskelighetsgraden du har. Kognitiv terapi passer godt for mange, men det er ikke den eneste effektive tilnærmingen, og en profesjonell vurdering kan bidra til å identifisere hva som sannsynligvis vil være best egnet.
Kognitiv atferdsterapi er generelt mer strukturert og fokusert på nåværende tanke og atferdsmønstre. Psykodynamisk terapi har en tendens til å utforske ubevisste mønstre og tidligere erfaringer i større grad og er ofte mindre strukturert.
Kognitiv atferdsterapi fokuserer vanligvis på nåværende vansker, tanke og atferdsmønstre. Tidligere erfaringer kan fortsatt diskuteres der det er relevant for å forstå et nåværende mønster.
Kognitiv terapi refererer til en strukturert form for psykoterapi som fokuserer på å identifisere og jobbe med tankemønstre som bidrar til emosjonell nød. I praksis kombineres det vanligvis med atferdsteknikker.
Kognitive øvelser er strukturerte oppgaver som brukes i terapi, som å registrere og undersøke automatiske tanker, teste ut alternative måter å tenke på eller øve på ny atferd mellom øktene.
En kognitiv terapeut samarbeider med en klient for å identifisere uhensiktsmessige tanke og atferdsmønstre, og lærer bort spesifikke teknikker for å håndtere dem. Han støtter pasienten i å anvende disse ferdighetene i sin egen situasjon gjennom et definert behandlingsforløp.
Ikke helt, selv om de to ofte brukes sammen. Mindfulness er et sett med teknikker fokusert på bevissthet i nåtiden, og noen strukturerte terapier kombinerer mindfulness med kognitive tilnærminger, men mindfulness i seg selv er en annen praksis enn kognitiv terapi.
Finn mer nyttig informasjon og praktiske råd i våre relaterte artikler.
Kognitiv terapi
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en samtaleterapiform. Den lærer deg praktiske måter å håndtere stress...
Terapi og behandling
Kognitiv terapi er en type samtaleterapi som omhandler de kognitive (tenkende) aspektene ved en...
Terapi og behandling
Søvnløshet er et vanlig søvnproblem over hele verden. Det er preget av vanskeligheter med...