HJEM
Depresjon
Føler du en tilstand av tristhet, apati og håpløshet som vedvarer over tid? du vil kanskje vite om jeg er deprimert? Da kan du lide av depresjon symptomene. Det er viktig å merke seg at du kan være trist, føle deg nedfor og føle at alt og alle er imot deg, uten nødvendigvis å være deprimert.
Alle opplever dårlige dager og er triste fra tid til annen, men det er ikke det samme som å være trist, trist eller føle seg nedstemt. Depresjon som psykiatrisk lidelse er preget av lavt humør (tristhet), og lav selvtillit og kan også være aktiviteter som tidligere inspirerte og ga glede, ikke lenger gir samme grad av interesse.
Hva er depresjon?
I likhet med stress regnes det ofte nærmest som en folkesykdom. I det legger vi til at det er så utbredt blant nordmenn og andre nasjonaliteter, at det nok er en av plagene som rammer oss mennesker oftest.
Som nevnt ovenfor kan man være både trist, og trist og føle seg nedfor, uten å bli deprimert. Mange vil nok stille seg spørsmålet om når akkurat de skal gå fra å være triste til å være deprimerte. Dessverre er nok ikke svaret på dette spørsmålet så konkret som mange skulle ønske, da årsakene til dette kan manifestere seg litt forskjellig fra person til person.
En generell pekepinn kan være at hvis du har opplevd å være i sinnstilstand / og eller opplevd et underliggende humør preget av tristhet, håpløshet og en følelse av at alt er meningsløst, for eksempel over 2 uker, så kan det være en form for depresjon . Det er imidlertid viktig å merke seg at dyp depresjon som forårsaker store humørsvingninger som bipolar lidelse kan være årsaken til den tilbakevendende depressive lidelsen.
Det kan kategoriseres etter alvorlighetsgraden. De tre mest anerkjente alvorlighetsgradene er mild, moderat og alvorlig depresjon. Personer som lider av en mildere form vil ofte fremstå som naturlige for venner og familie og klare å skjule tilstanden sin. Dette er fordi det for mange er mulig å opprettholde et ganske normalt funksjonsnivå under en mild depresjon.
Mange mennesker kan slite med å opprettholde et normalt funksjonsnivå under den moderate og spesielt kliniske depresjonen. I noen tilfeller vil sykehusinnleggelse være nødvendig, da noen kan ha behov for tettere oppfølging, og reetablering av rutiner som døgnrytme, søvnrytme, medisiner, ernæring, og akuttplaner samt observasjoner/studier.
Årsaker til depresjon
Det er flere mulige årsaker. Vanlige årsaker inkluderer:
- Hjernens kjemi. Det kan være en kjemisk ubalanse i deler av hjernen som styrer humør, tanker, søvn, appetitt og atferd hos personer som har depresjon.
- Hormonnivåer. Endringer i kvinnelige hormoner østrogen og progesteron i forskjellige tidsperioder som under menstruasjonssyklusen, etter fødsel, perimenopause eller overgangsalder kan alle øke en persons risiko for depresjon.
- Familie historie. Du har en høyere risiko for å utvikle depresjon hvis du har en familiehistorie med depresjon eller en annen stemningslidelse.
- Traumer i tidlig barndom. Noen hendelser påvirker måten kroppen din reagerer på på frykt og stressende situasjoner.
- Hjernens struktur. Det er større risiko for depresjon hvis frontallappen i hjernen din er mindre aktiv. Forskere vet imidlertid ikke om dette skjer før eller etter utbruddet av depressive symptomer.
- Medisinsk tilstand. Visse forhold kan sette deg i høyere risiko, for eksempel kronisk sykdom, søvnløshet, kroniske smerter, Parkinsons sykdom, hjerneslag, hjerteinfarkt og kreft.
- Stoffbruk. En historie med stoff- eller alkoholmisbruk kan påvirke risikoen din.
- Smerte. Personer som føler følelsesmessig eller kronisk fysisk smerte i lange perioder, har betydelig større sannsynlighet for å utvikle depresjon.
Depresjon Typer
Det er følgende typer depressive lidelser:
- Mild depressiv episode: Personer som har mild depressiv episode har to eller tre av overnevnte symptomer til stede, men klarer fortsatt å fortsette med de fleste aktiviteter.
- Moderat depressiv episode: Diagnosekriterier for moderat depressiv episode er å ha fire eller flere av overnevnte symptomer til stede. Perosner med moderat depressiv episode har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter og opplever som regel nedsatt fungering.
- Alvorlig depreesiv lidelse Dette er den alvorligste formen for depresjon. Personer med alvorlig depressiv lidelse har betydelig funksjonsfall og har de fleste av symptomene ovenfor tilstede. Symptomene er markerte og plagsomme.
- Dystym lidelse. Vedvarende og langvarige depressive symptpmer. Mild eller moderat depressiv episode som varer i minst to år.
- Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD): Med PMDD har du symptomer på premenstruelt syndrom (PMS) sammen med humørsymptomer, som ekstrem irritabilitet, angst eller depresjon. Disse symptomene forbedres innen noen få dager etter at mensen har startet, men de kan være alvorlige nok til å forstyrre livet ditt.
- Depressiv lidelse på grunn av en annen medisinsk tilstand: Mange medisinske tilstander kan skape endringer i kroppen din som forårsaker depresjon. Eksempler inkluderer hypotyreose, hjertesykdom, Parkinsons sykdom og kreft. Hvis du er i stand til å behandle den underliggende tilstanden, forbedres vanligvis depresjonen også.
Det er også spesifikke former for alvorlig depressiv lidelse, inkludert:
- sesongbetinget depressiv lidelse: Dette er en form for alvorlig depressiv lidelse som vanligvis oppstår om høsten og vinteren, men forsvinner i løpet av våren og sommeren.
- Prenatal depresjon og postpartum depresjon: Prenatal depresjon er depresjon som skjer under svangerskapet. Fødselsdepresjon er depresjon som utvikler seg innen fire uker etter fødselen.
- Atypisk depresjon: Symptomer på denne tilstanden, også kjent som alvorlig depressiv lidelse med atypiske trekk, varierer litt fra “typisk” depresjon. Hovedforskjellen er en midlertidig stemningsforbedring som respons på positive hendelser (humørreaktivitet). Andre nøkkelsymptomer inkluderer, økt appetitt og avvisningsfølsomhet. Personer med bipolar lidelse opplever også episoder med depresjon i tillegg til maniske, eller hypomane episoder.
Depresjons symptomer
Depresjon kan være mer enn en konstant tilstand av tristhet. Depresjon kan forårsake en rekke symptomer. Noen påvirker humøret ditt og andre påvirker kroppen din. Symptomer kan også være pågående eller komme og gå.
Symptomer på depresjon inkluderer: Nedstemthet, redusert energi og aktivitetsnivå. Nedsatt evne til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon. Uttalt tretthet selv etter den minste anstrengelse. Svekket selvtillit og selvfølelse. Redusert appetitt og søvnvansker. Man kan sove uvanlig lite eller mye, og ha flere oppvåkninger om natten.
Generelle tegn og symptomer
Ikke alle med depresjon vil oppleve de samme symptomene. Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad, hvor ofte de skjer og hvor lenge de varer. Hvis du opplever noen av følgende tegn og symptomer på depresjon nesten hver dag i minst 2 uker, kan det hende du lider av depresjon:
- føler seg trist, engstelig eller “tom”
- føler seg håpløs, verdiløs og pessimistisk
- gråter mye
- føler seg plaget, irritert eller sint
- tap av interesse for hobbyer og interesser du en gang likte
- redusert energi eller tretthet
- problemer med å konsentrere seg, huske eller ta avgjørelser
- beveger seg eller snakker saktere
- søvnvansker, tidlig oppvåkning om morgenen eller oversoving
appetitt eller vektendringer - kroniske fysiske smerter uten klar årsak som ikke blir bedre med behandling (hodepine, smerter, fordøyelses problemer, kramper)
- tanker om død, selvmord, selvskading eller selvmordsforsøk
Symptomene på depresjon kan oppleves forskjellig for menn, kvinner, tenåringer og barn.
Menn kan oppleve symptomer relatert til deres:
- Stemninger, som sinne, aggressivitet, irritabilitet, angst eller rastløshet
- følelsesmessig velvære, som å føle seg tom, trist eller håpløs.
- oppførsel, som tap av interesse, ikke lenger å finne glede i favorittaktiviteter, lett trøtthet, tanker om selvmord, overdreven drikking, bruk av narkotika eller delta i høyrisikoaktiviteter.
- seksuell interesse, for eksempel redusert seksuell lyst eller manglende seksuell ytelse.
- kognitive evner, som manglende evne til å konsentrere seg, problemer med å fullføre oppgaver eller forsinkede svar under samtaler.
- søvnmønstre, som søvnløshet, rastløs søvn, overdreven søvnighet eller ikke å sove gjennom natten.
- fysisk velvære, som tretthet, smerter, hodepine eller fordøyelsesproblemer.
Kvinner kan oppleve symptomer relatert til deres:
- Humør, som irritabilitet
- følelsesmessig velvære, som å føle seg trist eller tom, engstelig eller håpløs
- atferd, som tap av interesse for aktiviteter, å trekke seg fra sosiale engasjementer eller tanker om selvmord.
- kognitive evner, som å tenke eller snakke saktere.
- søvnmønstre, som problemer med å sove gjennom natten, våkne tidlig eller sove for mye.
- fysisk velvære, som redusert energi, større tretthet, endringer i appetitt, vektendringer, smerter, smerter, hodepine eller økte kramper.
Barn kan oppleve symptomer relatert til deres:
- Humør, som irritabilitet, sinne, raske humørsvingninger eller gråt
- følelsesmessig velvære, som følelser av inkompetanse (f.eks. “Jeg kan ikke gjøre noe riktig”) eller fortvilelse, gråt eller intens tristhet.
- oppførsel, som å få problemer på skolen eller nekte å gå på skolen, unngå venner eller søsken, tanker om død eller selvmord, eller selvskading.
- kognitive evner, som konsentrasjonsvansker, nedgang i skoleprestasjoner eller endringer i karakterer.
- søvnmønster, som søvnvansker eller for mye søvn.
- fysisk velvære, som tap av energi, fordøyelsesproblemer, endringer i appetitt eller vekttap eller -økning.
Utløsere
Triggere er emosjonelle, psykologiske eller fysiske hendelser eller omstendigheter som kan føre til at depresjonssymptomer dukker opp eller kommer tilbake.
Dette er noen av de vanligste triggerne:
- Stressende livshendelser, som tap, familiekonflikter og endringer i forhold.
- Medisinske tilstander, spesielt en medisinsk krise som en ny diagnose eller en kronisk sykdom som hjertesykdom eller diabetes.
Risikofaktorer
Depresjon begynner ofte i tenårene, 20- eller 30-årene, men det kan skje i alle aldre. Flere kvinner enn menn får diagnosen depresjon, men dette kan delvis skyldes at, kvinner oppsøker behandling enklere og oftere.
Faktorer som ser ut til å øke risikoen for å utvikle eller utløse depresjon inkluderer:
- Visse personlighetstrekk, som lav selvtillit og å være for avhengig, selvkritisk eller pessimistisk.
- Traumatiske eller stressende hendelser, som fysisk eller seksuelt misbruk, død eller tap av en kjær, et vanskelig forhold eller økonomiske problemer.
- Blodslektninger med en historie med depresjon, bipolar lidelse, alkoholisme eller selvmord
- Å være lesbisk, homofil, bifil eller transkjønnet, eller kjønnsinkongruens
- Andre psykiske lidelser, som angstlidelse, spiseforstyrrelser eller posttraumatisk stresslidelse.
- Misbruk av alkohol eller rusmidler.
- Alvorlig eller kronisk sykdom, inkludert kreft, hjerneslag, kronisk smerte eller hjertesykdom.
- Visse medisiner, for eksempel høyt blodtrykksmedisiner eller sovemedisiner (snakk med legen din før du slutter med medisiner).
Depresjon er en alvorlig lidelse som kan ta en toll på deg og din familie. Depresjon blir ofte verre hvis den ikke blir behandlet, noe som resulterer i følelsesmessige, atferdsmessige og helsemessige problemer som påvirker alle områder av livet ditt
Eksempler på komplikasjoner forbundet med depresjon inkluderer:
- Overvekt eller fedme, som kan føre til hjertesykdom og diabetes
- Smerte eller fysisk sykdom
- Misbruk av alkohol eller narkotika
- Angst, panikkangst eller sosial fobi
- Familiekonflikter, relasjonsvansker og arbeids- eller
- skoleproblemer
- Sosial isolering
- Selvmordstanker, selvmordsforsøk eller selvmord
- Selvlemlestelse, for eksempel kutting
- For tidlig død av medisinske tilstander
Er depresjon helbrede?
Selv om det ikke finnes noen kur mot depresjon, finnes det effektive behandlinger som hjelper med bevist vinning. Jo tidligere behandlingen starter, jo mer vellykket kan den være. Noen mennesker opplever aldri depresjon igjen etter en enkelt periode med det. Andre vil fortsette å ha tilbakefall.
Mange mennesker som opplever depresjon blir helt friske eller mye bedre etter behandling. Selv med effektiv behandling kan imidlertid et tilbakefall oppstå.
For å forhindre tilbakefall, bør personer som tar medisiner for depresjon, fortsette med behandlingen – selv etter at symptomene forbedres eller forsvinner – så lenge legen anbefaler.
Depresjon Diagnose
Helsepersonell diagnostiserer depresjon basert på en grundig forståelse av dine symptomer, sykehistorie og psykisk helsehistorie. De kan diagnostisere deg med en spesifikk type depresjon, for eksempel sesongbetinget affektiv lidelse eller fødselsdepresjon, basert på konteksten til symptomene dine.
Legen din kan bestille medisinske tester, for eksempel blodprøver, for å se om noen underliggende medisinske tilstander forårsaker dine depressive symptomer.
Forebygging
- Det er ingen sikker måte å forhindre depresjon på. Imidlertid kan disse strategiene hjelpe.
- Arbeid aktivt for å redusere stress, for å øke motstandskraften din og øke selvtilliten din.
- Ta kontakt med familie og venner, spesielt i krisetider, for hjelp til å takle tøffe perioder.
- Få behandling ved det tidligste tegn på et problem, for å forhindre at depresjon forverres.
- Vurder å få langsiktig vedlikeholdsbehandling, for å forhindre tilbakefall av symptomer.
Depresjonsbehandling
Kan depresjon faktisk behandles med hell? Det korte svaret er ja.
Ifølge de utallige forskningsstudiene de siste 6 tiårene, kan klinisk depresjon lett behandles med kortsiktig, målrettet psykoterapi eller samtaleterapi og antidepressive medisiner.
For de fleste fungerer en kombinasjon av de to best og anbefales ofte av helsepersonell.
Psykoterapi
Psykoterapeutiske tilnærminger som er vitenskapelig bevist til å fungere med depresjon inkluderer:
- kognitiv atferdsterapi (CBT)
- Interpersonlig terapi
- psykodynamisk terapi
Terapi er en av de mest effektive behandlingene for alle typer depresjon, og den har svært få bivirkninger. Det er også vanligvis dekket av alle forsikringsselskaper.
Medisinering
Antidepressiva som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er de mest foreskrevne medisinene for depresjon.
Når psykoterapi og antidepressiva ikke virker, kan klinikere vurdere andre behandlingsalternativer. Vanligvis vurderes ytterligere medisiner for å støtte eksisterende antidepressiva.
Ytterligere behandlingsalternativer som elektrokonvulsiv terapi (ECT) eller repeterende transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) kan prøves i mer alvorlige tilfeller.
Effektiv behandling avhenger av å erkjenne at det er et problem, forsøke å løse det og følge en behandlingsplan. Dette kan være utfordrende når du har depresjon, men tålmodighet er nøkkelen når du starter behandling.
Uansett hvor håpløst ting kan føles, kan du bli bedre med behandling – mange mennesker gjør det.
Hvis du tror du eller noen du kjenner lider av tegn, kan våre psykiatere hjelpe deg ved å gjennomføre en fullstendig depresjonsbehandlingsvurdering. Hvis det ikke går over av seg selv over en periode, bør en psykiater oppsøkes. Det kan derfor være lurt å kontakte oss tidlig for å unngå uførhet og opprettholde eller øke din livskvalitet. Vi har lang erfaring med behandlingen av det, og gjennom vår kompetanse og vurdering vil behandling inkl. Når du vurderer behovet for å starte medisinering, kan du også bruke kognitiv terapi for å behandle deg eller dine kjære og gi depresjonshjelp. Vi har ingen korte ventetider.
Selvhjelpsstrategier
Trening og kosthold er andre faktorer å vurdere når du bygger en rutine, for å håndtere depresjon. Selv om det kan være vanskelig å praktisere konsekvente egenomsorgsvaner, når du opplever en depressiv episode, det hjelpe å ta en ting av gangen.
Depresjon vs. angst
Mens angst og depresjon er forskjellige tilstander, stammer de fra den samme biologiske sårbarheten, så dem ofte går hånd i hånd. Angst kan både vises som et symptom på depresjon, eller det kan utløse depresjon i utgangspunktet. Studier tyder faktisk på at over 40 prosent av personer med alvorlig depresjon, også lider av en angstlidelse.
Noen av symptomene mellom de to tilstandene kan også se veldig like ut, noe som gjør det vanskelig å skille mellom tilstandene. Irritabilitet, sinne, uforklarlige smerter og endringer i energi, fokus og søvnmønster kan forekomme både ved depresjon
Og angst. Selv de vedvarende mørke, negative tankene som vanligvis forbindes med depresjon, kan se mye ut som den endeløse bekymringen for angst.
Det er imidlertid også noen markante forskjeller. Mens symptomene på både depresjon og angst kan se veldig forskjellige ut hos forskjellige mennesker, kan følgende hjelpe til å skille mellom tilstandene:
I depresjon uten angst, vil du sannsynligvis føle deg treg og livløs, med liten motivasjon til å gjøre noe.
Med angst er det mer sannsynlig at du føler deg anspent og nervøs med et løpende sinn.
I depresjon uten angst kan du føle deg håpløs og hjelpeløs, med tanke på det du ser på som en uunngåelig dyster fremtid.
Med angst er det mer sannsynlig at du bekymrer deg om og om igjen for hva fremtiden bringer, føler deg redd og nervøs, men tenker at bekymringen din kan være nøkkelen til å lindre denne frykten.
Hvis du kjenner igjen symptomer på angst som oppstår samtidig med depresjonen din, er det viktig å søke behandling for begge tilstandene. Siden de er så nært beslektet, vil mange av selvhjelps- og behandlingsalternativene som fungerer for angst, også hjelpe til med å håndtere symptomer på depresjon.
Er det depresjon eller bipolar lidelse (manisk depresjon)?
Bipolar lidelse, også kjent som manisk depresjon, innebærer alvorlige endringer i humør, energi, tenkning og atferd. Fordi det ligner så mye på depresjon blir det ofte oversett og feildiagnostisert. Dette kan være et alvorlig problem ettersom å ta antidepressiva for bipolar lidelse faktisk kan gjøre tilstanden verre.
Hvis du noen gang har gått gjennom faser der du har opplevd overdreven følelse av eufori, redusert søvnbehov, løpende tanker og impulsiv oppførsel, bør du vurdere å bli utredet for bipolar lidelse.
Depresjon Myter og fakta
MYTER : 1
“Depresjon er ikke ekte.”
“Det er noe i hodet ditt.”
«Det er å være lat».
FAKTA :
Depresjon er en psykisk sykdom. Eksperter tror at noen kjemikalier, fra hjernen går ut av balanse og dette gir deg sykdommen. Mange ting, inkludert dine gener, stress, sykdom og medisiner kan skape ubalanse.
MYTER : 2
“Depresjon vil alltid bli bedre av seg selv.”
“Du kan vanligvis vente det ut.”
“Behandlingen virker egentlig ikke.”
“Du kommer over det.”
FAKTA :
å bli friskere fra depresjon forventes med behandling. De fleste med depresjon kan behandles, og de går tilbake til arbeids- og hjemme rutiner. Uten behandling kan depresjon vare i måneder eller til og med år.
MYTER : 3
“Barn kan ikke få depresjon.”
FAKTA :
Depresjon kan utvikle seg i enhver aldersgruppe, etnisk gruppe, økonomisk gruppe og kjønn.
MYTER : 4
“Depresjon skjer bare hvis noe vondt skjer med deg. For eksempel får du det først etter en dårlig skilsmisse eller å miste jobben.”
FAKTA :
Depresjon kan starte etter at noe vondt skjer, men andre ting kan også utløse det. Medisiner, hormonproblemer, fødsel og bruk av alkohol og narkotika kan alle utløse depresjon. Noen ganger skjer det uten klar grunn.
MYTER : 5
“Hvis du ikke kan komme over depresjon, er du svak.”
FAKTA :
Depresjon er en sykdom. Det er et problem med hjernekjemien din, ikke karakteren din. Du kan ikke tvinge deg selv til å komme over det mer enn at du kan få astma eller hjerteinfarkt til å forsvinne.
MYTER : 6
“Bare folk som er veldig deprimerte eller som tenker på selvmord trenger medisin.”
FAKTA :
Mange mennesker med depresjon får hjelp av medisin. Medisin kan forbedre eller bli kvitt symptomene på depresjon.
Mest leste artikler
Morgendepresjon
Livet byr på utfordringer hver dag. Våre daglige livsoppgaver, personlige saker og våre profesjonelle plikter. Når slike situasjoner oppstår, reagerer kroppen vår med stress. Stress er en reaksjon fra kroppen vår mot risiko. Men hvordan kan man vite om det
Forskjellen mellom psykose, schizofreni og bipolar lidelse
Psykose er preget av vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er en kronisk psykisk lidelse. Psykose har en negativ effekt på ens følelser og handlinger. Psykose representerer den sanne natur i schizofreni. Rusmisbruk er definert som skadelig bruk av rusmidler. Det forårsaker
Kobling mellom rusmisbruk og psykose
Psykose er preget av vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er en kronisk psykisk lidelse. Psykose har en negativ effekt på ens følelser og handlinger. Psykose representerer den sanne natur i schizofreni. Rusmisbruk er definert som skadelig bruk av rusmidler. Det forårsaker
