HJEM
Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser og da særlig anorexia nevrosa/ anoreksi er ansett for å være den dødeligste eller blant de mest dødeligste psykiske lidelsene i den vestlige verden. I følge folkehelseinstituttet sine nettsider, så er dødeligheten blant personer med spiseforstyrrelsen anoreksi mellom 4 og 10 ganger høyere enn hos befolkningen forøvrig.
Slik dyster statistikker fremviser den absolutte hastverken knyttet til å søke behandling dersom man lider av spiseforstyrrelser, og da særlig anorexia nervosa.
Hva er spiseforstyrrelser?
Det er preget av en usunn opptatthet av mat og tanker knyttet til spising, kroppsform og vekt. Spiseforstyrrelser oppstår ofte i kjølvannet av en diett, trening og/eller et tvangsmessig trenings- og diettregime.
Spiseforstyrrelser forekommer ofte blant tenåringer som er på vei inn i, eller i etterkant av puberteten. Forstyrrelsen er ofte preget av usikkerhet vedrørende sin kropp og utseende grunnet store endringer under puberteten. Mange personer med anoreksi har utviklet lidelsen i etterkant av en viss “suksess” knyttet til vekttap grunnet diet, påtvungen faste og/ eller oppkast, og trening.
Et ganske typisk og aktuelt scenario for spiseforstyrrelser forårsaker er at unge mennesker som føler liten kontroll over kroppslige endringer og liv, generelt føler at de kan utøve kontroll over minst ett aspekt av livet, for eksempel sin egen kroppsvekt og form. . Dette utvikler seg raskt til en sykelig negativ spiral der personen ikke anser seg selv tilstrekkelig attraktiv eller tynn i henhold til kulturelle normer. deres egne tanker om miljøets forventninger knyttet til utseende blir dermed årsaker til spiseforstyrrelser.
Hvorfor får man spiseforstyrrelser?
I den andre enden av spekteret finner vi bulimia nervosa, som er preget av perioder med overspising og tvangsspising etterfulgt av kompenserende atferd hvor personen straffer sin tidligere overspising ved å følge strenge diett- og treningsregimer og/eller tvungen oppkast og faste. Bulimia nervosa uten påfølgende selvstraff og forsøk på vekttap kalles en overspisingsforstyrrelse.
Bulimi, anoreksi og overspising er de tre største grenene av spiseforstyrrelser. I tillegg til disse finner vi også spiseforstyrrelser som nylig har blitt introdusert i psykiatrien. Noen nyere former for spiseforstyrrelser er nattespisesyndrom, BED (Binge Eating Disorder) og uspesifisert spiseforstyrrelse.
Hva forårsaker spiseforstyrrelser?
Faktorene som fører til utvikling av en spiseforstyrrelser er komplekse. De involverer en rekke biologiske, psykologiske og sosiokulturelle faktorer. Disse faktorene varierer fra person til person.
Biologiske og genetiske risikofaktorer kan omfatte:
- En familiehistorie med spiseforstyrrelser
- Høy kroppsvekt i barndommen
- Perioder som starter før fylte 12 år
Psykologiske og atferdsmessige risikofaktorer kan omfatte:
- Lav selvtillit
- Nevromangfold
- Tidligere traumer eller overgrep
Sosiokulturelle risikofaktorer kan omfatte:
- Problemer med venner eller familieforhold
- Høye akademiske forventninger
- Mobbing
Forskning har vist at beskyttende faktorer kan redusere sjansen for å få en spiseforstyrrelse. Disse inkluderer:
- Høy selvtillit
- Gode sosiale ferdigheter
- Et sunt forhold til mat og spising
Spiseforstyrrelser typer
Anoreksia:
Personer med Anorexia Nervosa begrenser i stor grad mat og kalorier noen ganger til å ikke spise. Du kan ha anoreksi uansett kroppsstørrelse. Det er preget av et tvangsmessig ønske om å gå ned i vekt og en avvisning av å spise sunne mengder mat for din kroppstype og aktivitetsnivå.
Bulimia Nervosa:
Personer diagnostisert med Bulimia Nervosa spiser, eller oppfatter at de spiste, store mengder mat over kort tid. Etterpå kan de tvinge seg selv til å rense kaloriene på en eller annen måte, for eksempel ved oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening for å kvitte kroppen med maten og kaloriene.
Overstadig spiseforstyrrelse:
Personer som har en overstadig spise forstyrrelse opplever obligatorisk spiseatferd. De spiser, eller oppfatter at de har spist, store mengder mat på kort tid. Men etter overspising fjerner de ikke mat eller brenner av kalorier med trening. I stedet føler de seg ubehagelig mette og kan slite med skam, anger, skyldfølelse eller depresjon.
Unngående/restriktiv matinntaksforstyrrelse:
Tidligere kalt selektiv spiseforstyrrelse, unngående/restriktiv matinntaksforstyrrelse er en spiseforstyrrelse som involverer et begrenset matinntak i fravær av kroppsbildeforstyrrelsen som vanligvis sees ved Anorexia Nervosa. Det manifesteres ved vedvarende manglende evne til å dekke passende ernærings- og/eller energibehov.
Spiseforstyrrelser Symptomer
Personer med anoreksi vil ofte ikke være klar over at deres sykelige opptatthet av å oppnå en slank kroppsfasong og lav vekt kan være en sykdom. Dette er fordi personer som sliter med denne typen spiseforstyrrelser ofte har et feilaktig eller forvrengt oppfatning av seg selv og sin faktiske kroppsfasong. Derfor vil de ofte anse seg selv som overvektige eller normalvektige til tross for å faktisk være sykelig undervektig.
Symptomer ved anoreksi
- Ekstrem vekttap.
- BMI/ KPI som tilhører kategorien “sykelig undervektig” eller “undervektig”.
- Svimmelhet, søvnproblemer, tretthet og et lavt energinivå.
- Tørr og/ eller gulaktig/ blåaktig hud.
- Fravær av menstruasjon hos kvinner.
- Lavt blodtrykk.
- Dehydrering.
- Nedsatt kulde toleranse.
- Vedkommende det angår trener unormalt mye eller sykelig
og/ eller spiser unormalt lite.
- Personen det angår dropper ofte måltider.
- Vedkommende det angår tilbringer unormalt mye tid foran speilet.
- Personen det angår tilbringer mindre tid enn før i lag med andre mennesker.
Symptomer og tegn ved bulimia
- Brekningsrefleks etter å ha spist.
- Dehydrering
- Betennelse i spiserøret.
- Forstoppelse
- Hyppige endringer i vekt.
- Syreskader på tenner og/eller sår i munnen eller fingrene etter selvpåført tvangsoppkast.
- Hevelse i spyttkjertler.
Risikofaktorer
Alle kan utvikle en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser starter ofte i tenårene og eller som unge voksne. Men de kan oppstå i alle aldre.
Visse faktorer kan øke risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse, inkludert:
- Familie historie. Det er mer sannsynlig at spiseforstyrrelser oppstår hos personer som har foreldre eller søsken som har hatt en spiseforstyrrelse.
- Andre psykiske problemer. Traumer, angst, depresjon, tvangslidelser og andre psykiske problemer kan øke sannsynligheten for en spiseforstyrrelse.
- Slanking og sult. Å delta i hyppige slankekurer utgjør en risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse, spesielt når vekten konstant svinger på grunn av gjentatte sykluser med å starte og stoppe nye dietter. Overbevisende bevis indikerer at mange symptomer assosiert med spiseforstyrrelser faktisk er symptomer på sult. Sult påvirker hjernen, noe som resulterer i humørsvingninger, lite fleksibel tenkning, økt angst og redusert appetitt. Følgelig kan disse effektene opprettholde sterkt begrenset spising eller problematisk spiseatferd, noe som gjør det utfordrende å gjenopprette sunne matvaner.
- En historie med mobbing på grunn av vekt. Personer som har blitt ertet eller mobbet på grunn av vekten sin har større sannsynlighet for å utvikle problemer med mat- og spiseforstyrrelser. Dette inkluderer personer som har blitt gjort til å skamme seg over vekten sin av jevnaldrende, helsepersonell, trenere, lærere eller familiemedlemmer.
- Understreke. Enten det er på vei til college, flytte, få en ny jobb eller et familie- eller forholds problemer, kan endring bringe stress. Og stress kan øke risikoen for en spiseforstyrrelse.
Komplikasjoner
Spiseforstyrrelser forårsaker en lang rekke komplikasjoner, noen av dem livstruende. Jo mer alvorlig eller langvarig spiseforstyrrelsen er, jo mer sannsynlig er det at alvorlige komplikasjoner kan oppstå. Disse kan omfatte:
- Depresjon og angst.
- Selvmordstanker eller -adferd.
- Problemer med vekst og utvikling.
- Sosiale problemer og relasjonsproblemer.
- Ruslidelser.
- Arbeids- og skolespørsmål.
- Alvorlige helseproblemer:
- Arytmi, hjertesvikt og andre hjerteproblemer.
- Sur refluks (Gastroøsofageal reflukssykdom eller GERD).
- Gastrointestinale problemer.
- Lavt blodtrykk (hypotensjon).
- Organsvikt og hjerneskade.
- Osteoprose og tannskader.
- Alvorlig dehydrering og forstoppelse.
- Stoppet menstruasjonssyklus (Amenoré) og infertilitet.
Spiseforstyrrelses diagnoser
Mange mennesker som har spiseforstyrrelser, holder tilstanden hemmelig eller vil ikke innrømme at de har et problem. Det er imidlertid viktig å få hjelp tidlig. Tidlig behandling kan begrense utviklingen av spiseforstyrrelser og forbedre resultatene.
Det første trinnet er å oppsøke legen din, som kan henvise deg til de riktige tjenestene. En lege eller psykisk helsepersonell kan diagnostisere en spiseforstyrrelse.
Det er ingen enkelt test for å avgjøre om du har en spiseforstyrrelse. Det er en rekke vurderinger som kan føre til en diagnose. Disse inkluderer:
- En fysisk eksamen, hvor leverandøren din vil sjekke høyden, vekten og vitale tegn
- Laboratorietester, inkludert fullstendig blodtelling, lever-, nyre- og skjoldbruskfunksjonstester, urinanalyse, røntgen og et elektrokardiogram
- Psykologisk evaluering, som inkluderer personlige spørsmål om spiseatferd, overspising, trenings vaner og kroppsbilde.
Når du skal oppsøke lege
Å håndtere eller overvinne en spiseforstyrrelse kan utgjøre betydelige utfordringer, når du prøver å gjøre det selvstendig. Å søke behandling på et tidlig stadium øker sannsynligheten for å oppnå fullstendig bedring. I noen tilfeller kan personen utvise spiseatferd som ligner visse symptomer på en spiseforstyrrelse, uten å oppfylle de diagnostiske kriteriene. Imidlertid kan denne atferden fortsatt ha en alvorlig innvirkning på helse og velvære.
Hvis du er plaget av problematisk spiseatferd som påvirker ditt liv eller helse, eller hvis du mistenker at du har en spiseforstyrrelse, er det viktig å søke behandling hos en psykiater spiseforstyrrelser.
Spiseforstyrrelser Behandling
Behandlinger for spiseforstyrrelser varierer avhengig av typen og spesifikke behov. Selv om du ikke har en diagnostisert spiseforstyrrelse, kan en ekspert hjelpe deg med å løse og håndtere matrelaterte problemer. Behandlinger inkluderer:
- Psykoterapi: Psykisk helsepersonell kan bestemme den beste psykoterapien for din situasjon. Mange mennesker med spiseforstyrrelser forbedrer seg med kognitiv atferdsterapi (CBT). Denne formen for terapi hjelper deg å forstå og endre forvrengte tankemønstre, som driver oppførsel og følelser.
- Maudsley-tilnærming: Denne formen for familieterapi hjelper foreldre til tenåringer med anoreksi. Foreldre veileder aktivt et barns spising mens de lærer sunnere vaner.
- Medisiner: Noen mennesker med spiseforstyrrelser har andre tilstander, som angst eller depresjon. Å ta antidepressiva eller andre medisiner kan forbedre disse forholdene. Som et resultat blir tankene dine om deg selv og mat bedre.
- Ernæringsrådgivning: En registrert kostholdsekspert med opplæring i spiseforstyrrelser kan bidra til å forbedre matvaner og utvikle næringsrike måltidsplaner. Denne spesialisten kan også gi tips for innkjøp av dagligvarer, måltidsplanlegging og tilberedning.
Den beste behandlingstilnærmingen er ofte en kombinasjon av alle disse fagpersonene. Som jobber sammen for å oppnå en helhetlig behandling for å adressere de fysiske, mentale og atferdsmessige aspektene.
Våre psykiatere kan behandlet mange personer som lider av spiseforstyrrelser. Ved å bruke utprøvde psykoterapautiske, og andre former for, behandlingsmetoder kan våre psykiatere gjøre sitt beste for å redusere atferd og tanker som fører til spiseforstyrret atferd og ved behov bistår med innleggelser i spesialisthelsetjeneste. Spiseforstyrrelse krever ofte oppfølging over tid. For tiden er det kort eller ingen ventetid hos oss. Bestill time for videosamtale i dag, eller for oppmøte i klinikken.
Hjelper en du er glad i å søke behandling.
Personer med spiseforstyrrelser undervurderer ofte behovet for behandling. Et vanlig kjennetegn ved mange spiseforstyrrelser er mangel på bevissthet om alvorlighetsgraden av symptomene deres. I tillegg hindrer følelser av skyld og skam ofte individer i å søke hjelp.
Hvis du har bekymringer om en venn eller et familiemedlem, oppmuntre dem til å kommunisere med helsepersonell. Selv om de ikke er forberedt på å erkjenne sin kamp med mat, kan du starte en samtale ved å uttrykke genuin bekymring og en vilje til å lytte.
Advarselstegn som kan indikere en spiseforstyrrelse inkluderer:
- Hoppe over måltider eller snacks eller finne på unnskyldninger for ikke å spise.
- Å ha et svært begrenset kosthold som ikke er foreskrevet av en utdannet lege.
- For mye fokus på mat eller sunn mat, spesielt hvis det betyr å ikke delta i vanlige arrangementer, som sportsbanketter, spise bursdagskake eller spise ute.
- Lage sine egne måltider i stedet for å spise det familien spiser.
- Å trekke seg fra vanlige sosiale aktiviteter.
- Hyppig og pågående bekymring eller klager over å være usunn eller overvektig og snakk om å gå ned i vekt.
- Hyppig sjekk i speilet for hva som antas å være feil.
- Å spise store mengder mat gjentatte ganger.
- Bruk av kosttilskudd, avføringsmidler eller urteprodukter for vekttap.
- Trener mye mer enn en gjennomsnittsperson. Blir som regel ikke tatt hviledager eller fravær på grunn av sykdom. Kan og være nekt å delta på sosiale arrangementer eller andre livsbegivenheter på grunn av ønske om å trene.
- Hard hud på knokene fra å nå fingrene inn i munnen forårsaker oppkast.
- Problemer med tap av tannemaljen kan være et tegn på gjentatte oppkast.
- Avreise under måltider eller rett etter et måltid for å bruke toalettet.
- Snakk om depresjon, avsky, skam eller skyldfølelse om matvaner.
- Spise i det skjulte.
Hvis du er bekymret for at du eller barnet ditt kan ha en spiseforstyrrelse, kontakt helsepersonell for å snakke om bekymringene dine. Ved behov, få en henvisning til en psykisk helsepersonell med ekspertise på spiseforstyrrelser. Eller hvis forsikringen din tillater det, kontakt en ekspert direkte.
Mestring av en spiseforstyrrelse
Å ta vare på din fysiske og mentale helse vil hjelpe deg med å takle en spiseforstyrrelse. I tillegg til å snakke med en terapeut eller bli med i en støttegruppe, søk støtte fra en venn eller et familiemedlem som kan være der for deg på veien til bedring.
Utover egenomsorg er det også viktig å identifisere noen sunne distraksjoner du kan vende deg til, når du finner deg selv besatt av mat og vekt eller opplever trangen til å vende deg til uordnet spising eller atferd. Her er noen du bør vurdere:
- Utforsk en ny hobby.
- Invester i en fargebok for voksne.
- Meditasjon.
- Ta en rolig spasertur.
- Yoga.
- Skriv i en journal.
Fakta om spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser er kompliserte og nyanserte lidelser og varierer fra person til person. Imidlertid er det noen generelle spiseforstyrrelsesfakta som forskning har klart å avgrense uavhengig av individet.
- Spiseforstyrrelser diskriminerer ikke og observeres hos “mennesker i alle aldre, rase/etnisk bakgrunn, kroppsvekt og kjønn”
- Utbruddet av spiseforstyrrelser oppstår vanligvis i ungdomsårene eller som ung voksen, men er ikke begrenset til disse livsstadiene.
- Det er ingen entydig årsak til spiseforstyrrelser. Forskning har funnet en rekke “genetiske, biologiske, atferdsmessige, psykologiske og sosiale faktorer” som kan øke risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser.
- Spiseforstyrrelser kan være livstruende og har den høyeste dødeligheten av enhver psykisk lidelse.
- Selv om spiseforstyrrelser ikke har en “mirakelkur”, er det mange bevis baserte praksiser som har vist seg å støtte utvinning av spiseforstyrrelser.
Mest leste artkiler
Ta en titt på de mest leste artiklene våre om psykiatri, mental helse og velvære.
Panikklidelse vs. Angstlidelse
Se for deg en situasjon der du er midt i noe. Plutselig passerer et rush av blod gjennom kroppen din. Hjerterytmen din øker kraftig, og hendene eller bena skjelver. Føles ut som et hjerteinfarkt, og du frykter å miste kontroll.
Forebygge avhengighet
Folk frykter det de ikke vet. Ordet “psykose” får dem til å stilne. Stigma og misoppfatninger om psykose gjør vondt. Det stopper folk fra å søke hjelp. Alle fortjener å vite fakta, ikke løgn. Den historien som sier: mennesker med psykose
Stigma og misoppfatninger om psykose
Folk frykter det de ikke vet. Ordet “psykose” får dem til å stilne. Stigma og misoppfatninger om psykose gjør vondt. Det stopper folk fra å søke hjelp. Alle fortjener å vite fakta, ikke løgn. Den historien som sier: mennesker med psykose
