Vårt psykisk helse nettverk
En personlighetsforstyrrelse er en psykisk helsetilstand. Den påvirker hvordan en person tenker, føler og oppfører seg. Disse mønstrene er langvarige og vanskelige å endre. De kan påvirke arbeid, forhold og dagliglivet. Det kan virke som «normal oppførsel» i starten. Men over tid kan det forårsake stress, konflikt og psykiske smerter. Tidlig hjelp kan forbedre livskvaliteten.
En personlighetsforstyrrelse er et langvarig mønster av tanker, følelser og atferd som avviker fra det man vanligvis forventer. Det kan gjøre det vanskelig for en person å håndtere relasjoner, arbeid eller hverdagslivet
Personlighet er noe folk ofte snakker om, men mange forstår ikke helt hva det innebærer. Personlighet er en persons tendens til å engasjere seg i visse atferdsmønstre, tankemønstre og følelser i møte med gitte situasjoner og stimuli.
Personligheten utvikles gjennom et kontinuerlig samspill mellom genetikk, temperament, tidlige relasjoner og livserfaringer. Den stabiliserer seg gradvis gjennom barndom og ungdomstid, og danner ved inngangen til voksenlivet et relativt fast mønster for hvordan man tenker, føler og forholder seg til andre.
Et personlighetstrekk er en konsekvent måte å tenke, føle eller oppføre seg på, som å være forsiktig eller utadvendt. Dette er trekk de fleste viser til en viss grad uten at det forårsaker problemer. En personlighetsforstyrrelse involverer trekk som er ekstreme, ufleksible og forårsaker betydelig, varig nød eller dysfunksjon. Forskjellen ligger i grad og innvirkning, ikke bare tilstedeværelsen av et trekk.
En langtidsstudie av den norske befolkningen ble gjennomført i perioden 2010–2022 for å kartlegge antall registrerte tilfeller av personlighetsforstyrrelse samt livstidsrisikoen. Basert på de 11 personlighetsforstyrrelsene i ICD-10 ble det registrert 61 077 tilfeller. Livstidsrisikoen i norsk spesialisthelsetjeneste, beregnet for aldersspennet 0–82 år, var 5,4 %.
Symptomer på en personlighetsforstyrrelse faller vanligvis inn i to sammenhengende områder:
Begge områdene må vise et vedvarende, ufleksibelt mønster som forårsaker nød eller dysfunksjon for at en diagnose skal kunne vurderes.
Dette kan omfatte en ustabil eller forvrengt identitetsfølelse, vanskeligheter med å forstå egne følelser eller motivasjon, inkonsekvent selvbilde eller mønstre av selvdestruktiv atferd. Noen beskriver også en begrenset evne til å reflektere over sine egne tanker og følelser i øyeblikket.
Dette kan omfatte tilbakevendende konflikter i forhold, vanskeligheter med å forstå andres perspektiver eller intensjoner, mønstre av intense eller ustabile forhold, vanskeligheter med å opprettholde nærhet, eller en tendens til å misforstå andres intensjoner som fiendtlige eller avvisende. Disse vanskene har en tendens til å gjenta seg på tvers av ulike forhold og settinger, snarere enn å være begrenset til én spesifikk person eller situasjon.
Mentalisering er evnen til å forstå din egen og andres atferd i form av underliggende tanker, følelser og intensjoner. Enkelt sagt er det evnen til å gi mening til hva som skjer i ditt eget sinn og i andres sinn.
Vansker med mentalisering er vanlige ved flere personlighetsforstyrrelser. Disse vanskene er mer vanlige ved borderline personlighetsforstyrrelse. Dette bidrar til misforståelser i relasjoner, intense emosjonelle reaksjoner og vanskeligheter med å se en situasjon fra andres perspektiv. Noen strukturerte psykoterapier i behandling fokuserer også på å bygge mentaliseringsevner.
Alvorlighetsgraden av personlighetsforstyrrelsen kommer an på hvor mye en personlighetsforstyrrelse påvirker en persons liv. ICD-11 klassifiserer personlighetsforstyrrelse etter alvorlighetsgrad. Den er mild, moderat eller alvorlig. Alvorlighetsgraden er basert på hvor mye en persons selvoppfatning og deres forhold til andre påvirkes, sammen med tilstedeværelsen av ett eller flere fremtredende trekkmønstre. Dette inkluderer negativ affektivitet, distanse, dissosialitet, desinhibisjon eller anarkasti, en tendens til rigiditet og perfeksjonisme.
| ALVORLIGHETSGRAD | GENERELT MØNSTER |
|---|---|
| Mild |
Vanskeligheter er tilstede i noen forhold eller områder av livet, men personen kan generelt opprettholde funksjon, relasjoner og daglige oppgaver.
|
| Moderat |
Vanskene påvirker de fleste forhold og flere funksjonsområder, med mer gjennomgripende og vedvarende problemer. |
| Alvorlig |
Vanskene påvirker nesten alle områder av funksjon og relasjoner, ofte med betydelig risiko for seg selv eller andre, og betydelig innvirkning på dagliglivet. |
Flere risikofaktorer er forbundet med en høyere sannsynlighet for å utvikle en personlighetsforstyrrelse. Å ha disse risikofaktorene betyr ikke at en personlighetsforstyrrelse vil utvikle seg. Det betyr at sannsynligheten er noe høyere. Dette er én av grunnene til at profesjonell vurdering er viktigere enn selvvurdering mot en liste over risikofaktorer.
Noen mennesker kan arve trekk fra familien sin. Utforsker genetiske koblinger til aggresjon, frykt og angst. Disse trekkene kan bidra til personlighetsforstyrrelser.
Forskjeller i hvordan hjernen behandler følelser og sosial informasjon har vært knyttet til noen personlighetsforstyrrelser. Dette inkluderer spesielt lidelser knyttet til impulskontroll og emosjonsregulering.
Personer med borderline og antisosiale personlighetsforstyrrelser har problemer med intimitet og tillit. Begge deler kan være relatert til mishandling og traumer i barndommen.
Verbale overgrep kan ha en svært dyp emosjonell innvirkning på en person. Hvis noen utsettes for konstant verbal overgrep, påvirker det den generelle mentale helsen dypt.
Personlighetsforstyrrelser grupperes tradisjonelt i tre klynger basert på felles trekk. ICD-11 har beveget seg mot en alvorlighetsbasert modell i stedet for disse kategoriene. Klyngerammen er fortsatt mye brukt og nyttig for å forstå hvordan ulike presentasjoner har en tendens til å gruppere seg sammen.
| KLYNGER | Grunnmønster | Inkluderer |
|---|---|---|
| Klynge A |
Merkelig eller eksentrisk tenkning og oppførsel |
Paranoid, schizoid, schizotypisk |
| Klynge B |
Dramatiske, emosjonelle eller uforutsigbare mønstre |
Antisosial, borderline, histrionisk, narsissistisk |
| Klynge C |
Engstelige eller fryktfulle mønstre |
Unnvikende, avhengig, obsessiv kompulsiv |
Klynge A personlighetsforstyrrelser involverer uvanlig og eksentrisk tenkning eller atferd. Disse inkluderer:
Hovedtrekket ved denne tilstanden er paranoia, som er ekstrem mistillit og mistenksomhet overfor andre uten tilstrekkelig grunn. Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse tror ofte at andre prøver å ydmyke, skade eller true dem.
Denne tilstanden er preget av et tilbakevendende mønster av distanse og en generell mangel på interesse for mellommenneskelige forhold. Personer med schizoid personlighetsforstyrrelse har et begrenset spekter av følelser når de samhandler med andre.
Personer med denne tilstanden viser et gjennomgripende mønster av intenst ubehag med og begrenset behov for nære relasjoner. Relasjoner påvirkes negativt på grunn av deres forvrengte syn på virkeligheten og uvanlig atferd.
Personlighetsforstyrrelser i klynge B involverer dramatisk og uberegnelig atferd. Personer med denne typen tilstand viser intense, ustabile følelser og impulsiv atferd.
Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse viser mangel på respekt for andre og følger ikke sosialt aksepterte normer eller regler. De kan bryte loven eller forårsake fysisk eller emosjonell skade på andre mennesker og nekte å ta ansvar for sin oppførsel.
Denne tilstanden er karakterisert av vansker med emosjonsregulering. Det resulterer i lav selvtillit, humørsvingninger, impulsiv atferd og påfølgende vansker i relasjoner. Borderline personlighetsforstyrrelse kalles emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i ICD-10.
Denne tilstanden er preget av intense, ustabile følelser og et forvrengt selvbilde. For personer med histrionisk personlighetsforstyrrelse er selvoppfatningen deres avhengig av andres godkjenning og kommer ikke fra en ekte følelse av selvverd.
Denne tilstanden innebærer et gjennomgripende mønster av følelser av overlegenhet og storhet, et overdrevent behov for ros og beundring, og mangel på empati for andre. Disse tankene og atferden stammer ofte fra lav selvtillit eller mangel på selvtillit.
De involverer alvorlig angst og frykt. De inkluderer:
Personer med denne tilstanden har kroniske følelser av utilstrekkelighet og er svært følsomme for å bli negativt bedømt av andre. Selv om de ønsker å samhandle med andre, har de en tendens til å unngå sosial interaksjon på grunn av den intense frykten for avvisning.
Denne tilstanden kjennetegnes av et konstant og overdrevent behov for å bli tatt vare på av noen andre. Det innebærer også underdanighet, et behov for konstant beroligelse og manglende evne til å ta avgjørelser. De har en tendens til å vise passiv og klengete oppførsel og har en frykt for separasjon.
Denne tilstanden er karakterisert av et vedvarende og ekstremt behov for orden, perfeksjonisme og kontroll. Det er ikke rom for fleksibilitet, noe som bremser eller forstyrrer fullføringen av en oppgave. Det kan også forstyrre relasjoner. Dette er en annen tilstand enn tvangslidelse.
Folk kan ha blandede symptomer, personlighetsforstyrrelser eller mer enn én personlighetsforstyrrelse.
Personlighetsforstyrrelser kan påvirke nesten alle områder av daglig funksjon, inkludert arbeids eller studieprestasjoner, stabilitet og dybde i relasjoner, emosjonell regulering, beslutningstaking og fysisk helse gjennom kronisk stress. Den spesifikke virkningen varierer betydelig avhengig av type og alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelsen og personens omstendigheter og støttesystem.
Personlighetsforstyrrelser forekommer ofte sammen med andre psykiske helsetilstander, og det å finne ut hvilke symptomer som tilhører hvilken tilstand er en del av grunnen til at en fullstendig klinisk vurdering er viktig.
Angstlidelser opptrer ofte samtidig med personlighetsforstyrrelser, spesielt klynge C tilstander, der angst og personlighetsrelaterte unngåelsesmønstre kan forsterke hverandre.
ADHD og personlighetsforstyrrelser, spesielt borderline personlighetsforstyrrelse, kan ha felles trekk som impulsivitet og emosjonell dysregulering, noe som kan gjøre differensialvurdering viktig.
Depresjon er vanlig sammen med personlighetsforstyrrelser og kan også komplisere diagnosen, siden lavt humør og redusert selvfølelse kan ligne på eller overlappe med personlighetsrelaterte vansker.
Spiseforstyrrelser opptrer samtidig med visse personlighetsforstyrrelser, spesielt der vansker med emosjonsregulering, selvbilde eller kontroll er fremtredende.
Rusmiddelbruk er vanlig blant personer med personlighetsforstyrrelser, noen ganger som en måte å håndtere intense følelser på, og kan komplisere både vurdering og behandling betydelig.
ICD-11 representerer et betydelig skifte fra ICD-10. I stedet for å diagnostisere én av flere separate navngitte personlighetsforstyrrelser, ber ICD-11 en kliniker først avgjøre om de generelle kriteriene for en personlighetsforstyrrelse er oppfylt. Den vurderer også alvorlighetsgraden av personlighetsforstyrrelsen som mild, moderat eller alvorlig.
Dette er en meningsfull endring fra ICD-10, som klassifiserte personlighetsforstyrrelser i separate navngitte kategorier, lik klyngesystemet. ICD-11s alvorlighetsbaserte modell ble introdusert for å få bedre innsikt i alvorlighetsgrad og egenskaper, for å se hvordan det påvirker noens liv og hvordan det bør behandles.
Personlighetsforstyrrelser har ofte lignende symptomer som også kan minne om andre lidelser. Derfor er differensialdiagnostikk viktig, og vurderingen må utføres grundig av en fagperson.
Begge tilstandene kan innebære intense humørsvingninger, men bipolar lidelse involverer vanligvis distinkte humørsvingninger som avviker fra en persons vanlige grunnlinje, mens personlighetsforstyrrelse involverer et konsistent, langvarig mønster snarere enn episodisk endring.
Begge kan innebære sosiale vansker, men autisme er en nevroutviklingstilstand som er tilstede fra tidlig barndom og involverer forskjeller i sosial kommunikasjon og ofte sensorisk prosessering, mens personlighetsforstyrrelse involverer et mønster av indre opplevelser og relasjoner som vanligvis blir tydelige i ungdomsårene eller tidlig voksen alder. De to kan også forekomme samtidig, og det er derfor vurderingen bør vurdere begge mulighetene i stedet for å anta én forklaring.
En vanskelig periode, en stressende livshendelse eller en sterk reaksjon på en spesifikk situasjon er ikke det samme som en personlighetsforstyrrelse. De viktigste forskjellene er gjennomgripende karakter på tvers av situasjoner, stabilitet over tid og debut i ungdomsårene eller tidlig voksen alder. En personlighetsforstyrrelse diagnostiseres ikke basert på hvordan noen reagerer på ett vanskelig år.
ADHD og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) har visse fellestrekk, blant annet impulsivitet og emosjonell dysregulering. ADHD er imidlertid en nevroutviklingsforstyrrelse som er til stede fra tidlig barndom, mens en personlighetsforstyrrelse vanligvis er et mønster som kan være genetisk betinget eller formet av miljøet.
Personlighetsforstyrrelser diagnostiseres av psykisk helsepersonell. Diagnosen tar tid. Den er ikke basert på én enkelt test. Prosessen inkluderer:
En diagnose krever et langvarig, gjennomgripende mønster av indre erfaring og atferd som avviker fra kulturelle forventninger, er ufleksibelt på tvers av personlige og sosiale situasjoner, begynner i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, er stabilt over tid, og fører til betydelig nød eller svekkelse i funksjonsevnen.
Diagnosen stilles basert på et strukturert klinisk intervju, ofte støttet av standardiserte vurderingsverktøy og, der det er relevant, informasjon fra personer som kjenner personen godt. Ingen enkelt spørreskjema eller selvtest kan stille en diagnose alene. Klinikerens samlede vurdering, bygget på flere informasjonskilder over tid, er det som avgjør diagnosen.
En grundig vurdering innebærer vanligvis flere samtaler som dekker personlig historie, relasjonsmønstre, emosjonell funksjon og hvordan vansker presenterer seg på tvers av ulike områder i livet, siden personlighetsmønstre per definisjon er mest synlige over tid og på tvers av situasjoner snarere enn i et enkelt øyeblikksbilde.
Klinikere vurderer funksjon på to sammenhengende områder: hvordan en person forstår og forholder seg til seg selv (identitet, selvverd, selvretning), og hvordan de forholder seg til andre (empati, intimitet, samarbeid).
Svekkelse på disse områdene, sammen med spesifikke trekkmønstre, danner grunnlaget for både diagnosen og alvorlighetsgraden.
Vurderer du en utredning for deg selv eller noen du er bekymret for? Bestill en samtale med Psykiater.no.
Behandlingen avhenger av typen og alvorlighetsgraden av personlighetsforstyrrelsen, samtidig forekommende tilstander og personens mål og omstendigheter. De fleste behandlingsmetoder er strukturerte, langsiktige og sentrert rundt psykoterapi, med medisiner som brukes selektivt for å håndtere spesifikke symptomer snarere enn selve personlighetsforstyrrelsen.
| TYPE | Vanlig brukt tilnærming |
|---|---|
| Borderline personlighetsforstyrrelse |
Strukturerte terapier som dialektisk atferdsterapi (DBT) eller mentaliseringsbasert behandling, ofte over en lengre periode |
| Unnvikende / Avhengige / Obsessiv kompulsive mønstre |
Psykoterapi fokusert på relasjonsmønstre, selvverd og gradvis eksponering for fryktede situasjoner der det er relevant |
| Antisosiale, narsissistiske, histrioniske mønstre |
Psykoterapi brukes der personen er motivert til å engasjere seg; behandlingen kan være mer kompleks og resultatene varierer |
| Samtidig forekommende depresjon, angst eller andre symptomer |
Medikasjon kan vurderes for å håndtere spesifikke symptomer, i tillegg til psykoterapi |
Strukturert, langsiktig samtaleterapi er vanligvis kjernebehandlingen for personlighetsforstyrrelser, med ulike tilnærminger som passer til ulike mønstre og mål.
DBT er en strukturert terapiform som opprinnelig ble utviklet for borderline personlighetsforstyrrelse, og som kombinerer individuell terapi med ferdighetstrening i emosjonsregulering, stresstoleranse, mindfulness og mellommenneskelig effektivitet.
Det finnes ingen medisiner som behandler personlighetsforstyrrelser. Medisiner kan imidlertid vurderes for spesifikke samtidige symptomer, som depresjon, angst eller søvnproblemer. Dette krever en individuell medisinsk vurdering og oppfølging av psykiater.
Kognitiv atferdsterapi er en strukturert terapiform som bidrar til å forbedre atferd ved å endre tankeprosesser. Den hjelper til med kognitiv omstrukturering og endring av uhensiktsmessige tanker. Denne prosessen bidrar til å forbedre atferd som er knyttet til slike negative tanker.
Sammen med behandlingsplanen din vurderes disse livsstils og egenomsorg strategi:
Vanskeligheter på arbeidsplassen kan omfatte konflikt med kolleger, følsomhet for tilbakemeldinger eller vanskeligheter med å tilpasse seg endringer, avhengig av det spesifikke mønsteret. Å forstå dine egne triggere og, der det er aktuelt, kommunisere behov tydelig kan hjelpe – selv om hva som er realistisk vil variere avhengig av arbeidsplass og personlige omstendigheter.
Personlighetsforstyrrelser kan påvirke forhold gjennom mønstre som frykt for å bli forlatt, vanskeligheter med å bygge tillit eller intense emosjonelle reaksjoner. Parterapi eller familieterapi kan noen ganger hjelpe både personen og de som står dem nær til å forstå og navigere i disse mønstrene.
Familiemedlemmer har ofte nytte av å lære om det spesifikke mønsteret som er involvert, opprettholde konsekvent og rolig kommunikasjon, og søke egen støtte, siden det kan være krevende å støtte noen med en personlighetsforstyrrelse over tid. Det finnes dedikerte støtteressurser for familiemedlemmer, og disse kan være et nyttig tillegg i tillegg til personens egen behandling.
Selvhjelpsstrategier som å spore emosjonelle mønstre, praktisere jording eller mindfulness teknikker og bygge konsistente rutiner kan støtte den daglige mestringen.
Selvtester på nett kan gi et utgangspunkt for refleksjon, men kan ikke diagnostisere en personlighetsforstyrrelse bare en fullstendig klinisk vurdering kan gjøre det, og alle som er bekymret for symptomer på selvskading bør søke profesjonell støtte i stedet for å stole utelukkende på selvvurdering.
Personlighetsforstyrrelser kommer vanligvis til syne i ungdomsårene eller tidlig i voksenalderen, og de har en tendens til å være relativt stabile. Hvis uheldige personlighetstrekk forblir ubehandlet, kan de med tiden bli rigide og utvikle seg til en personlighetsforstyrrelse.
Forskning viser at mange opplever en betydelig bedring i symptomer og funksjonsnivå over tid, særlig ved behandling basert på psykoterapi. Forløpet varierer betydelig fra person til person, og mellom ulike typer personlighetsforstyrrelser.
Vurder å søke en profesjonell vurdering hvis langvarige mønstre i hvordan du forholder deg til deg selv eller andre forårsaker betydelig nød, gjentatte ganger påvirker forhold eller arbeid, eller hvis du legger merke til mønstre som intens frykt for å bli forlatt, ustabilt selvbilde eller vanskeligheter med å håndtere sterke følelser som har vært tilstede siden ungdomsårene eller tidlig voksen alder.
Hvis du trenger hjelp i en nødsituasjon, kan du ringe disse numrene.
116 123 er en gratis og anonym telefontjeneste som er åpen døgnet rundt, og som drives av Mental Helse.
Gratis å ringe
Åpent hele døgnet
Du kan være anonym, og de som svarer har taushetsplikt.
Du kan snakke om vanskelige ting, som livskriser eller ensomhet, eller rett og slett bare snakke med et annet menneske og dele tankene dine. Tjenesten samarbeider også med Helsenorge.
En psykiater kan hjelpe med vurdering av personlighetsfunksjon, evaluering av samtidig forekommende tilstander som depresjon, angst eller ADHD, og vurdering av om medisiner kan bidra til å håndtere spesifikke symptomer sammen med psykoterapi.
Hva er den vanligste personlighetsforstyrrelsen?
Globalt rapporteres klynge C mønstre (unngående, avhengig, obsessiv kompulsiv) generelt som de vanligste, selv om klynge B tilstander som borderline og narsissistisk personlighetsforstyrrelse får mer offentlig oppmerksomhet.
Kan personlighetsforstyrrelser kureres?
Det finnes ingen garantert kur, men mange opplever betydelig, varig forbedring av symptomer og funksjon med strukturert behandling, spesielt terapier som DBT eller mentaliseringsbasert behandling. Resultatene varierer fra individ til individ og etter type og alvorlighetsgrad av tilstanden.
Er en personlighetsforstyrrelse arvelig?
Genetikk ser ut til å spille en rolle, i tillegg til miljømessige og utviklingsmessige faktorer.
Hvor lang tid tar behandlingen?
Behandlingen er ofte langvarig.
Kan en personlighetsforstyrrelse utvikle seg senere i livet?
Personlighetsforstyrrelser debuterer i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, selv om symptomene kan bli mer merkbare senere i livet på grunn av endrede omstendigheter.
Hvilke personlighetsforstyrrelser finnes det?
De viktigste gjenkjente mønstrene inkluderer paranoid, schizoid, schizotypisk, antisosial, borderline, histrionisk, narsissistisk, unngående, avhengig og obsessiv kompulsiv personlighetsforstyrrelse.
Hva er symptomene på engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse?
Vanlige symptomer inkluderer intens frykt for kritikk eller avvisning, unngåelse av sosiale eller arbeidssituasjoner som involverer betydelig mellommenneskelig kontakt, følelser av utilstrekkelighet og motvilje mot å ta personlige risikoer eller prøve nye aktiviteter på grunn av frykt for forlegenhet.
Finn mer nyttig informasjon og praktiske råd i våre relaterte artikler.
Angst
Affektfobi terapi er basert på ideen om at indre konflikter om følelser ligger til...
Kognitiv terapi
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en samtaleterapiform. Den lærer deg praktiske måter å håndtere stress...
Bipolar lidelse
Visste du at depresjon ofte er forbundet med andre psykiske helsetilstander? Denne sammenhengen kan...
