Vårt psykisk helse nettverk
Avhengighet er en psykiatrisk tilstand der bruken av et stoff eller en atferd har blitt vanskelig å kontrollere, til tross for negative konsekvenser. Det er preget av en sterk trang til å bruke, redusert kontroll over mengde og hyppighet, og at det blir prioritert fremfor andre viktige deler av livet.
Det finnes flere typer avhengighet, inkludert alkoholavhengighet, rusmisbruk og medisinavhengighet. Samspill mellom flere risikofaktorer kan føre til avhengighet. Avhengighet er håndterbar med riktig støtte, vurdering og behandling.
Avhengighet er en psykisk lidelse der det er gjentatt bruk av et stoff eller en atferd endrer hjernens prosesseringssystem, noe som påvirker belønningssystemet, motivasjonen og impulskontrollen. Det er derfor den avhengighetsskapende bruken fortsetter selv når det skader helse, forhold eller økonomi.
En sterk trang eller et sterkt sug etter et bestemt stoff.
Redusert evne til å kontrollere hvor mye og hvor ofte du konsumerer eller bruker.
Betydelig tid brukt på å skaffe, bruke eller komme seg etter bruk.
Stoffer man kan bli avhengig av, inkluderer alkohol, rusmidler og legemidler som opprinnelig ble forskrevet av medisinske årsaker. Det omfatter også atferd som pengespill og dataspilling.
Det er verdt å understreke at avhengighet er en tilstand som kan vurderes og behandles. Det er gunstig å søke hjelp tidligere, ettersom symptomene kan forverres over tid.
Fagfolk skiller vanligvis mellom tre nivåer.
Et stoff brukes uten klare eller synlige negative konsekvenser for helse, relasjoner eller funksjon
Bruk forårsaker klar skade på fysisk eller psykisk helse, men kriteriene for avhengighet er ikke oppfylt
Flere av kjennetegnene på avhengighet opptrer sammen, som sterk trang, tap av kontroll, fortsatt bruk til tross for skade, økt toleranse og abstinenser.
Fysisk avhengighet er når kroppen har tilpasset seg et stoff. Det betyr at plutselig slutt vil føre til abstinenssymptomer. Psykisk avhengighet refererer til sterke trang og vanemønstre knyttet til bruk. Det er uavhengig av fysiske abstinenssymptomer. De to forekommer ofte sammen.
Tegn på avhengighet viser seg ofte i atferd, fysisk helse, følelser og sosialt liv. Noen av de vanlige avhengighetssymptomene er:
Personer som utvikler avhengighet bruker ofte mer enn planlagt, eller lenger enn planlagt. Gjentatte forsøk på å redusere eller slutte mislykkes, selv når personen virkelig ønsker å endre bruken sin.
Sterk trang til å bruke (sug) er et kjernesymptom. Mange opplever også rastløshet, irritabilitet eller nedstemthet når bruken er forsinket, og opplever at tanker om stoffet eller atferden tar opp en stor del av dagen.
Aktiviteter som pleide å bety noe, som arbeid, skole eller forhold, kan bli nedprioritert. Bruken fortsetter ofte til tross for konflikt med familie eller venner, og noen skjuler omfanget av bruken sin for andre.
Toleranse betyr redusert virkning av et stoff som følge av gjentatt inntak. I dette tilfellet trenger man mer av et stoff for samme effekt. Abstinenssymptomer som skjelving, svetting, kvalme eller søvnproblemer kan oppstå når bruken reduseres eller stoppes.
En vanlig tilnærming er å se på hvor mange av karakteristikkene ovenfor som har vært til stede samtidig over en periode, og hvor mye de har påvirket dagliglivet. En samtale med en fastlege eller psykiater kan gi en grundigere utredning.
Rusmiddelavhengighet innebærer fysiologisk og psykologisk avhengighet av et kjemisk stoff. Avhengighet av reseptbelagte medisiner utvikler seg ofte fra medisiner som opprinnelig ble foreskrevet for et medisinsk formål. Atferdsavhengighet involverer ikke noe kjemisk stoff, men viser samme mønster av trang, tap av kontroll og fortsatt bruk til tross for skade.
Dette dekker avhengighet av alkohol, ulovlige rusmidler som cannabis, amfetamin eller kokain, nikotin, og situasjoner der flere stoffer brukes sammen. Bruk av flere stoffer samtidig har en tendens til å øke risikoen for både helseskade og komplekse abstinensmønstre. Dette inkluderer alkoholavhengighet, narkotikaavhengighet, nikotinavhengighet og avhengighet som involverer flere stoffer.
Noen medisiner har potensial for avhengighet selv når de brukes som foreskrevet over tid. Dette gjelder særlig smertestillende midler, sovemedisiner og visse andre legemidler som kan være avhengighet. Medikamentavhengighet krever ofte en annen oppfølging enn avhengighet av ulovlige stoffer.
Spilleavhengighet kan gi et mønster som ligner på rusavhengighet, med sterke lyster, tap av kontroll og fortsatt engasjement til tross for økonomiske, sosiale eller helserelaterte konsekvenser. Avhengighet av videospill kan også føre til forstyrrelser i livet.
Diagnosen stilles gjennom en omfattende klinisk vurdering, ikke basert på et enkelt spørsmål eller mengden som brukes. Klinikeren ser på det overordnede symptom mønsteret over tid, ikke isolerte episoder.
I diagnosesystemet ICD-10 som brukes i norsk helsevesen, kjennetegnes avhengighetssyndrom generelt av sterk trang til bruk, vanskeligheter med å kontrollere bruken, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser, toleranse, abstinenssymptomer ved reduksjon, og at bruk i økende grad prioriteres fremfor andre aktiviteter. Typisk må flere av disse trekkene ha vært tilstede samtidig i løpet av det siste året.
Vurderingen utføres vanligvis av en lege eller psykiater gjennom en samtale om bruksmønstre, tidligere forsøk på å slutte, konsekvenser for helse og dagligliv, og eventuelle andre psykologiske symptomer. Screeningverktøy kan støtte denne prosessen, men et slikt verktøy kan ikke stille en diagnose alene.
Avhengighet er ofte forårsaket av et samspill mellom flere risikofaktorer. Noen av disse er:
Arvelige faktorer påvirker sårbarheten for avhengighet. Personer med nære familiemedlemmer som har hatt rusproblemer har en tendens til å ha en noe høyere risiko selv, statistisk sett.
Vansker med å regulere følelser, lav mestringstro eller annen psykologisk belastning kan gjøre rusmidler eller en bestemt atferd til en måte å mestre ubehag på.
Tidligere traumer, omsorgssvikt eller annen alvorlig motgang i livet er knyttet til en høyere risiko for senere rusproblemer.
Tilgjengeligheten av stoffer, jevnaldrendes bruksmønstre og miljøet noen vokser opp i påvirker all sannsynlighet for å utvikle et problem.
Noen faktorer øker risikoen, mens andre beskytter mot at bruk utvikler seg til avhengighet.
Familiehistorie med rusproblemer
Stabile og trygge forhold
Tidlig debut av rusmisbruk
God emosjonsregulering og mestringsstrategier
Ubehandlede psykiske helseproblemer
Tilgang til tidlig støtte og behandling
Sosialt miljø med utbredt rusmiddelbruk
Meningsfulle aktiviteter og sosial tilhørighet
Traumehistorie
Traumebearbeiding med profesjonell støtte
Avhengighet kan føre til langsiktige endringer i hjernen og kroppen. Kroppen din tilpasser seg endringer, mens belønningssystemet og impulskontrollen i hjernen endres.
Stoffer og visse typer atferd påvirker hjernens belønningssystem, som normalt gir glede som svar på viktige overlevelsesbehov. Gjentatt bruk kan omforme dette systemet slik at stoffet eller atferden får en uforholdsmessig sterk rolle i motivasjonen.
Begjær kan utløses av steder, mennesker, følelser eller tider på dagen knyttet til tidligere bruk. Denne assosiasjonen kan vedvare lenge, selv etter en periode uten bruk.
Ved gjentatt bruk tilpasser kroppen seg, slik at samme mengde gir mindre effekt. Dette fører ofte til at man bruker mer for å oppnå samme effekt.
Når bruken reduseres eller stoppes brått, kan kroppen reagere med abstinenssymptomer. Alvorlighetsgraden varierer betydelig mellom ulike stoffer.
Endringer i hjernens impulskontroll gjør det vanskeligere å motstå sug, selv når en person har et sterkt ønske om å slutte.
Bruken fortsetter ofte fordi den midlertidig lindrer ubehag som angst, rastløshet eller abstinenser. Dette mønsteret forsterker bruken over tid, selv om det ikke løser det underliggende problemet.
Faste rutiner og miljøer knyttet til bruk kan utløse sug automatisk, lenge etter at en person har bestemt seg for å endre atferd.
Ubehandlede psykologiske symptomer, ensomhet eller et sosialt miljø preget av rusmiddelbruk kan gjøre det vanskeligere å opprettholde endring over tid.
Avhengighet utvikler seg ikke på samme måte for alle, men et vanlig mønster kan beskrives i stadier:
Bruk skjer nå og da, ofte sosialt eller drevet av nysgjerrighet
Bruk blir hyppigere eller skjer i mer risikable situasjoner
Forsøk på å begrense bruken lykkes ikke lenger som planlagt
Bruk påvirker helse, forhold eller økonomi merkbart
Flere diagnostiske trekk er tilstede sammen over tid
Det er verdt å merke seg at ikke alle går gjennom disse stadiene i samme rekkefølge eller i samme tempo. Noen får hjelp tidlig og unngår senere stadier helt.
Avhengighet har flere negative konsekvenser på ulike områder i livet.
Avhengighet er ofte knyttet til økt risiko for angst, depresjon, psykose og søvnproblemer, både som årsak til og konsekvens av bruk.
Avhengig av stoffet kan langvarig bruk forårsake skade på organer, inkludert leveren, det kardiovaskulære systemet og nervesystemet.
Avhengighet påvirker ofte nære forhold, med brutt tillit, konflikt og bekymring blant familiemedlemmer, inkludert barn.
Konsentrasjonsvansker, fravær og redusert arbeidsevne er vanlige konsekvenser, og økonomien kan bli anstrengt av kostnader knyttet til bruk.
Psykiske og fysiske lidelser er ofte til stede hos personer med avhengighet av visse stoffer.
Behandlingen tilpasses typen avhengighet, alvorlighetsgraden og eventuelle samtidig forekommende tilstander. De fleste behandlingsforløp kombinerer psykoterapi med kontinuerlig oppfølging. Medisiner brukes der det er en medisinsk begrunnet indikasjon.
Motiverende intervju er en samtalebasert tilnærming som hjelper en person å utforske sin egen ambivalens og styrke sin egen motivasjon for endring, uten press eller fordømmelse.
Kognitiv terapi hjelper en person med å identifisere tankene og situasjonene som utløser avhengighetsbruken og bygge alternative mestringsstrategier ved å endre tankemønstre.
For noen typer avhengighet, som opioid eller alkoholavhengighet, finnes det medisiner som kan redusere suget eller lette abstinenser. Bruk av slike medisiner vurderes individuelt og følges opp av en psykiater.
Fordi avhengighet påvirker hele familien, kan familie eller parterapi bidra til å forbedre kommunikasjon og støtte under endringsprosessen.
Alkoholavhengighet
Samtaleterapi, kognitiv atferdsterapi, medikamentstøttet behandling der det er aktuelt, overvåking av fysisk helse
Opioidavhengighet
Ofte medikamentassistert behandling innenfor spesialiserte avhengighetstjenester, kombinert med samtaleterapi
Avhengighet av benzodiazepin/søvnmedisiner
Gradvis nedtrapping i samråd med lege, kombinert med psykoterapi
Spillavhengighet eller videospillavhengighet
Kognitiv terapi, motiverende intervjuing, økonomisk rådgivning ved behov
Abstinenssymptomer oppstår når folk plutselig slutter å konsumere alkohol eller andre stoffer de er avhengige av. Abstinenssymptomer kan i enkelte tilfeller føre til en medisinsk nødsituasjon dersom en person brått slutter å bruke alkohol eller benzodiazepiner etter langvarig bruk.
Symptomene varierer avhengig av typen avhengighet. Men det inkluderer ofte rastløshet, skjelving, svetting, søvnproblemer, kvalme og sterkt sug.
Abstinenser fra alkohol og visse medisiner, som benzodiazepiner, kan i noen tilfeller gi alvorlige og potensielt livstruende symptomer. Dette inkluderer anfall eller delirium.
Ved høy og langvarig bruk, en historie med alvorlige abstinensreaksjoner, eller samtidig forekommende fysiske eller psykiske tilstander, bør abstinenser skje under medisinsk tilsyn, ikke alene.
Hvis du trenger hjelp i en nødsituasjon, kan du ringe disse numrene.
116 123 er en gratis og anonym telefontjeneste som er åpen døgnet rundt, og som drives av Mental Helse.
Gratis å ringe
Åpent hele døgnet
Du kan være anonym, og de som svarer har taushetsplikt.
Du kan snakke om vanskelige ting, som livskriser eller ensomhet, eller rett og slett bare snakke med et annet menneske og dele tankene dine. Tjenesten samarbeider også med Helsenorge.
Avhengighet kan håndteres med profesjonell behandling, riktig støtte og praktiske selvhjelpsteknikker.
Å identifisere personlige triggere, bygge nye rutiner og søke støtte fra andre er strategier mange synes er nyttige i tillegg til profesjonell behandling. Selvhjelp erstatter ikke en profesjonell vurdering der avhengighet er etablert, men det kan være et nyttig tillegg.
Å være åpen om utfordringene, der det føles trygt, kan gjøre det lettere å få støtte fra kolleger eller ledelse. Dette reduserer også følelsen av å møte problemet alene og isolasjon.
Som familiemedlem eller venn er det første steget å oppmuntre personen som sliter med avhengighet, til å søke profesjonell hjelp. Riktig støtte kan hjelpe vedkommende med å bli frisk og mestre avhengigheten.
En psykiater bør konsulteres når:
For mildere bruksmønstre uten tydelige tegn på avhengighet, kan en psykolog eller fastlege være første skritt
Det er behov for medisinsk vurdering av abstinenser eller gradvis nedtrapping
Avhengighet oppstår sammen med andre psykologiske symptomer som angst, depresjon eller psykose
Det er mistanke om moderat til alvorlig avhengighet
På psykiater.no har vi erfarne spesialister innen avhengighet med omfattende erfaring innen utredning og behandling av avhengighet. Hvis du sliter med avhengighet eller er bekymret for skadelig bruk som kan føre til avhengighet, bestill en time hos oss.
Nei. Avhengighet er en anerkjent medisinsk tilstand som påvirker hjernens belønnings- og kontrollsystemer. Det er ikke det samme som mangel på viljestyrke, selv om motivasjon til forandring er en viktig del av tilfriskningen.
En vanlig rute er å starte med fastlegen din, som kan henvise deg videre til en psykiater eller spesialiserte behandlingstjenester for avhengighet om nødvendig. Det er også mulig å bestille en time hos psykiater.no hvis du ønsker en privat konsultasjon.
Ja. For mange typer avhengighet er samtalebasert behandling den viktigste tilnærmingen. Medikasjon legges til der det er en medisinsk begrunnet indikasjon.
En vane kan vanligvis endres relativt enkelt når en person bestemmer seg for det. Avhengighet kjennetegnes av gjentatte, mislykkede forsøk på å endre atferden, sterke sug og fortsatt bruk til tross for skade.
Dette varierer betydelig avhengig av type avhengighet, alvorlighetsgrad og eventuelle samtidig forekommende tilstander. Noen har godt av et kortere behandlingsforløp, mens andre trenger støtte over en lengre periode.
Noen håndterer avhengigheten ved hjelp av behandling og oppfølging. Imidlertid kan andre få tilbakefall som er en del av prosessen.
Finn mer nyttig informasjon og praktiske råd i våre relaterte artikler.
ADHD
Impulskontroll, belønningssøking, planlegging og ADHD kan påvirke fokus. Disse egenskapene kan påvirke økonomi, spillebeslutninger...
Avhengighet og rus
Avhengighet er en alvorlig, men behandlingsbar tilstand som rammer millioner av mennesker over hele...
Avhengighet og rus
Psykisk helse og avhengighet er nært knyttet sammen. Avhengighet er en kronisk tilstand som...
