ADHD - ADD
ADHD-definisjonen sier at det er en psykiatrisk diagnose gitt til individer som oppfyller et minimumskrav til kriterier knyttet til kroniske forekomster av hyperaktivitet, impulsivitet og/eller vansker knyttet til organisering og oppmerksomhet. ADD ble tidligere ansett som en egen diagnose, men med DSM-5 (en anerkjent amerikansk diagnosemanual) har den blitt inkludert som en underkategori av ADHD. Det som tidligere ble kalt ADD omtales i dag ofte som «uoppmerksom type ADHD». ADHD er svært vanlig, og ifølge FDI er ca 3 % av mennene diagnostisert med ADHD og ca 2 % av kvinnene. Gutter er overvektige når det gjelder ADHD, og 4,3 % av guttene ble diagnostisert med sykdommen ifølge 2016-rapporten for ADHD.
Det er imidlertid viktig å merke seg at ADHD har en tendens til å manifestere seg forskjellig hos gutter og jenter. ADHD-jenter, i større grad enn gutter, har en tendens til å engasjere seg i atferd som stemmer overens med typen uoppmerksomhet ved ADHD. Denne typen kan være vanskeligere for folk i ens omgivelser å legge merke til. Dette kan være en forklaring på at kun 1,7 av jentene får diagnosen, mens 4,3 av guttene er i kategorien ADHD-diagnose.
Våre psykiatere har lang erfaring og god kompetanse innen behandling av ADHD voksne. Les mer om behandling av ADHD i den siste delen av denne siden.
Hva er ADHD?
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder og er en psykologisk lidelse. Mennesker med hyperaktiv / impulsiv type ADHD vil ofte bli betraktet som hyperaktive, noe som refererer til et høyere energinivå enn det som regnes som «vanlig». Personer med denne forstyrrelsen vil ofte også være tenderte til å opptre impulsivt, noe som viser til at en person vil handle raskt i møte med stimuli, ofte uten å på forhånd grundig analysere situasjonen eller forutse hvilke implikasjoner atferden vil kunne medbringe.
ADHD er ofte forbundet med barn og ungdom. Dette kan være noe feil siden symptomene på hyperaktiv/impulsiv type ADHD også finnes blant mange voksne. Imidlertid blir lidelsen vanligvis synlig i en tidlig alder, ofte som et resultat av å observere at barnets sosiale interaksjon og læring på skolen er lammet og viser adhd symptomer jenter. Mange mennesker med adhd symptomer vil kunne kompensere for noe, mens andre trenger behandling av add.
ADD som seksjonen under forklarer nærmere, blir i dag ansett som en subkategori av ADHD. Det er også mulig å ha kombinert type av ADHD, altså både hyperaktiv/ impulsiv type og uoppmerksom type (tidligere ADD).
ADHD Typer
ADHD Tre typer er følgende.
Hyperaktiv og impulsiv type ADHD
Personer med hyperaktiv ADHD, føler behov for konstant bevegelse. De vrir ofte på seg og strever med å bli sittende. Barn ser ofte ut til å oppføre seg som “drevet av en motor” og løper overdrevent rundt. Folk i alle aldre kan snakke uten stans, avbryte andre, rope ut svar og slite med selvkontroll. Denne typen ADHD er mer gjenkjennelig og oftere diagnostisert hos barn og menn.
ADHD uoppmerksom type
ADD er en utdatert betegnelse for det som i dag kalles uoppmerksom/ inattentiv type ADHD. ADD stod for Attention Deficit Disorder.
Uoppmerksom/uoppmerksom type ADHD indikerer at en person ofte kan betraktes som uoppmerksom i sosiale situasjoner og forsøk på mellommenneskelig kommunikasjon. Med andre ord, vanskeligheter med å holde fokus, og opprettholde øyekontakt og oppmerksomhet. Personer med den uoppmerksomme typen adhd arvelig kan også anses å ha en divergerende interesse for å holde samtaler der emnet ikke anses som interessant av personen (fører til teste adhd).
Adhd voksne med uoppmerksom type, dvs. (ADD) vil ofte også ha problemer med å holde seg organisert, være ryddig og overholde tidsfrister, plikter og angitte oppgaver. Du kan få behandling fra en ADD psykiater.
ADHD kombinert type
Personer med kombinert type ADHD viser seks eller flere symptomer på uoppmerksomhet, seks eller flere symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet. Å ha en kombinasjon av uoppmerksomme og hyperaktive-implulsive symptomer kan ha betydelig innvirkning på en persons daglige funksjon på tvers av forskjellige livsdomener, inkludert akademiske, yrkesmessige og sosiale områder.
ADHD Symptomer ved Uoppmerksom og hyperaktiv
ADHD kan manifestere seg forskjellig fra person til person, men til tross for variasjoner er det noen generelle ADHD-symptomer som ofte finnes hos mennesker. Du trenger ikke ha alle symptomene, men du bør treffe mer enn 4-5 poeng før det er realistisk å anta at du har ADHD.
Symptomer på hyperaktiv/impulsiv type ADHD
- Personen fikler ofte med fingrene/hendene og føttene eller vrir seg.
- Personen forlater ofte plassen sin, til tross for at personen forventes å bli sittende.
- Unødvendig løping og fysisk aktivitet, dvs. ikke relatert til sport/hobby eller lignende. Hos eldre viser det seg ofte i form av en følelse av konstant rastløshet.
- Problemer knyttet til å være stille og rolig under visse aktiviteter, ofte under lek blant barn.
- Vanligvis på farten, eller kan anses å være drevet av en motor.
- Veldig pratsom.
- Svarer på spørsmål før de formuleres.
- Problemer knyttet til å vente på tur.
- Avbryter eller forstyrrer andres samtaler, spill og aktiviteter.
Symptomer på uoppmerksom type ADHD
- Har kort oppmerksomhetsspann og distraheres lett av ytre stimuli.
- Uforsiktighet i å fullføre oppgaver, for eksempel lekser.
- Har en tendens til å glemme og miste ting
- Sliter med å fullføre, eller strever med å fullføre oppgaver som krever mye kognitive ressurser.
- Tendensen til ikke å lytte til eller utføre instruksjoner.
- Kontinuerlig veksling mellom varierende oppgaver.
- Sliter med å fullføre organiserte oppgaver eller aktiviteter.
Symptomer på kombinert type ADHD
- Uoppmerksomhet: Vanskeligheter med å opprettholde fokus på oppgaver.
- Hyperaktivitet: rastløshet og konstant fidgeting.
- Impulsivitet: Unnlatelse av å tenke på konsekvenser før du handler.
- Dårlig utøvende funksjon: Vanskeligheter med å organisere oppgaver.
- Utsettelse: tendens til å utsette oppgaver.
- Tidsstyringsutfordringer: Vanskeligheter med å estimere tid.
- Glemsomhet: Glem avtaler og forpliktelser.
- Vanskeligheter med å fokusere på oppgaver: enkelt trukket bort fra aktiviteter.
- Nedsatt arbeidsminne: Vanskeligheter med å holde og manipulere informasjon.
- Akademiske og yrkesmessige utfordringer: Kamp i akademiske og arbeidsmiljøer.
ADHD hos Kvinner vs. Menn
ADHD-symptomene er ulike hos mellom menn og kvinner. Det bemerkes at kvinner med ADHD har større sannsynlighet for å ha den uoppmerksomme typen enn menn.
ADHD hos Kvinner
- Vanskeligere å diagnostisere
- Lav selvtillit og angst
- Flere symptomer på uoppmerksomhet
- Verbal aggresjon
ADHD hos Menn
- Enklere diagnostisert
- Forstyrrende atferd og utagering
- Mer hyperaktivitet og impulsivitet
- Fysisk aggresjon
ADHD hos Voksne
Mange barn som har fått diagnosen ADHD vil ha symptomer på lidelsen senere i livet og kan vise funksjonsnedsettelser som krever pågående behandling. Noen ganger savnes imidlertid en ADHD-diagnose, i løpet av barndommen. Mange voksne med ADHD forstår ikke at de har lidelsen. En omfattende utredning inkluderer vanligvis en gjennomgang av tidligere og nåværende symptomer, en medisinsk undersøkelse og historie, bruk av vurderingsskalaer eller sjekklister for voksne. Voksne med ADHD behandles med medisiner, psykoterapi eller en kombinasjon. Atferds håndteringsstrategier, for eksempel måter å minimere distraksjoner og fremme struktur og organisering, støtte fra nærmeste familiemedlemmer kan også være nyttig. Noen voksne har ADHD, men har aldri blitt diagnostisert. Symptomene kan forårsake vansker på jobb, hjemme eller i forhold. Symptomer kan se annerledes ut i voksen alder, for eksempel kan hyperaktivitet fremstå som rastløshet. Symptomene kan bli mer alvorlige når livets krav øker.
Hvordan undersøke noen du kjenner har ADHD
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker evnen og den daglige funksjonen til venner og familiemedlemmer. Denne psykiske lidelsen kan føre til problemer som å være årvåken, hukommelsesproblemer, bli lett distrahert, ikke være fokusert og ikke ha tålmodighet til å utføre oppgaver, som alle viser at de går gjennom ADHD. Sinne kan forverres av ADHD og hjelpe deg med å undersøke ADHD. For å håndtere adhd sinne mer effektivt kan psykoterapi og medisinering brukes. Å gi familie og venner positiv støtte kan hjelpe dem
ADHD Årsaker
Det er ikke helt avklart, men forskning antyder disse hovedfaktorer:
Genetikk eller arv: ADHD er en arvelig tilstand. Omtrent halvparten av foreldrene som selv har ADHD vil ha et barn med denne tilstanden.
Miljøfaktorer: Studier tyder på at eksponering for ekstrem stress, traumer eller visse giftstoffer – som bly eller bisfenol-A – øker risikoen eller alvorlighetsgraden av ADHD-symptomer.
Forstyrrelse av utvikling: Hjerneskade eller hendelser som påvirker sentralnervesystemet under utvikling, som for tidlig fødsel eller alkoholbruk under graviditet, kan spille stor rolle i ADHD-utviklingen.
ADHD er ikke et resultat av dårlig kosthold, utilstrekkelig trening, overdreven skjermtid eller sosioøkonomiske faktorer – selv om noen av disse faktorene og andre stressfaktorer kan forverre ADHD-symptomer hos enkelte individer. Og selv om det er allment betraktet som en barndomstilstand, fortsetter forskere å utforske om ADHD-utbruddet kan oppstå i voksen alder.
ADHD Risikofaktorer
Risikoen for ADHD kan øke hvis:
- Du har blodslektninger, for eksempel en forelder eller søsken, med ADHD eller en annen psykisk lidelse.
- Moren din røykte, drakk alkohol eller brukte narkotika under svangerskapet.
- Som barn ble du utsatt for miljøgifter – som bly, som hovedsakelig finnes i maling og rør i eldre bygninger.
- Du ble født for tidlig
ADHD komplikasjoner
ADHD kan gjøre livet vanskelig for deg. ADHD har vært knyttet til:
- Dårlig skole- eller arbeidsprestasjoner
- Arbeidsledighet
- Finansielle problemer
- Problemer med å følge lover og regler
- Misbruk av alkohol eller andre rusmidler
- Bilulykker eller andre ulykker
- Ustabile forhold
- Dårlig fysisk og psykisk helse
- Dårlig selvbilde
- Selvmordsforsøk
ADHD-diagnose / ADHD utredning
ADHD ser forskjellig ut hos hver person, så det er en lang rekke kriterier for å hjelpe helsepersonell med å stille en diagnose. Det er viktig å være åpen og ærlig med spesialisten som gjennomfører utredningen din, slik at de kan komme til den mest nøyaktige konklusjonen.
For å få en diagnose må du eller barnet ditt vise en kombinasjon av sterke ADHD-kjennetegn, nemlig hyperaktivitet, impulsivitet eller uoppmerksomhet. Psykiske helsepersonell som vurderer diagnosen, vil også se på følgende faktorer:
Hvor alvorlige er symptomene?
For å få diagnosen ADHD må symptomene ha en negativ innvirkning på deg eller ditt barns liv. Generelt har personer som har ADHD, ha store problemer på ett eller flere områder av livet, som karriere, økonomi eller familieansvar.
Når begynte symptomene?
Siden ADHD som oftest starter i barndommen, vil legen eller terapeuten se hvor tidlig symptomene dukket opp. Hvis du er voksen, kan du spore symptomene tilbake til barndommen
Hvor lenge har symptomene plaget deg eller barnet ditt?
Symptomer må ha pågått i minst 6 måneder før ADHD kan diagnostiseres.
Når og hvor oppstår symptomene?
Symptomene på ADHD må være til stede på flere arenaer, for eksempel hjemme og på skolen. Hvis symptomene bare vises i ett miljø, er det lite sannsynlig at ADHD har skylden.
ADHD Behandling
ADHD byr ofte på mange problemer i hverdagen, og lavere selvtillit på grunn av vanskeligheter med sosial interaksjon. Med riktig behandlingstilskudd kan du vanligvis oppnå en høyere funksjonell kapasitet enn du kunne ha oppnådd fra tilleggsbehandling uten medisin.
Personer med ADHD er mer utsatt for depresjon og rusmisbruk enn personer som ikke har ADHD eller andre psykiatriske lidelser. Det er også en rekke andre lidelser og atferdsmønstre som korrelerer med ADHD. Med vurdering, god informasjon, bevissthet og tilleggsvoksenbehandling, kan man ofte oppleve bedre mestring i å utøve forventede funksjoner og dempe de negative effektene av lidelsen.
Våre psykiatere vil kunne bistå med tilleggsbehandling i form av vurdering, behandling og oppstart av adhd medikasjon samt psykoterapi, opplæring i atferd relatert til sosiale interaksjoner, kognitiv terapi og om nødvendig reseptbelagte medisiner. Videre vil vi kunne anbefale visse former for tilpasning knyttet til skole/arbeid for å gjøre arbeidsplassen/skolen bedre tilpasset personens behov.
Sliter du eller en du er glad i med ADHD? Psykiater.no tilbyr effektiv ADHD-utredning og behandling, via telefon- eller videokonsultasjon. Kontakt oss i dag for å avtale en virtuell avtale og starte reisen mot å håndtere ADHD-symptomer og forbedre livskvaliteten din.
Kan ADHD forebygges?
Forskere mener genetikk spiller en stor rolle i utviklingen av ADHD, Så du kan ikke forhindre forekomsten av tilstanden.
Men det er visse risikofaktorer du kanskje kan unngå.
Hvis du er gravid, unngå giftstoffer og stoffer som alkohol, tobakk og rusmidler. Dette kan redusere risikoen, men forskerne vet lite om måter å redusere forekomsten og prevalensen av ADHD.
Sameksisterende forhold
Selv om ADHD ikke forårsaker andre psykologiske eller utviklingsmessige problemer, oppstår ofte andre lidelser sammen med ADHD og gjør behandlingen mer utfordrende. Disse inkluderer:
Stemningslidelser: Mange voksne med ADHD har også depresjon, bipolar lidelse eller en annen stemningslidelse.
Angstlidelser. Angstlidelser forekommer ganske ofte hos voksne med ADHD. Angstlidelser kan forårsake overveldende bekymring, nervøsitet og andre symptomer. Angst kan bli verre av utfordringer og tilbakeslag forårsaket av ADHD.
Andre psykiatriske lidelser. Voksne med ADHD har økt risiko for andre psykiatriske lidelser, som personlighetsforstyrrelser og avhengighetsproblemer.
Lærevansker. Voksne med ADHD kan skåre lavere på akademisk testing enn forventet for deres alder, intelligens og utdanning. Lærevansker kan også forårsake problemer med å forstå og kommunisere.
ADHD utsikter
Uten behandling kan ADHD gjøre det vanskelig å takle hverdagens utfordringer. Barn kan ha problemer med å lære eller utvikle seg sosiale ferdigheter. Voksne streve med relasjonsvansker og avhengighet. Lidelsen kan også føre til humørsvingninger, depresjon, lav selvtillit, spiseforstyrrelser, risikotaking og konflikter med mennesker rundt deg.
Men mange mennesker som har ADHD lever et godt liv, uten hemninger og vesentlige utfordringer i hverdagen. Behandling hjelper.
Det er viktig å holde styr på symptomene dine dra på regelmessige kontroller hos fastlegen din i Norge. Noen ganger slutter medisiner og behandlinger som en gang var effektive, å virke. Det kan hende du må endre behandlingsplanen din. Noen menneskers symptomer blir bedre i tidlig voksen alder og de kan trappe ned på medisiner / annen behandling. Dette gjelder dog ikke alle og avhenger av person til person.
Myter og fakta
Myte 1: ADHD er ikke en ekte lidelse, det er bare en unnskyldning for dårlig oppførsel.
Fakta: ADHD er en anerkjent nevroutviklingsforstyrrelse som er preget av symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Det er en reell tilstand, som kan forårsake betydelige problemer i dagliglivet.
Myte 2: Å ha ADHD betyr at personen er lat eller dum.
Fakta: ADHD har ingenting å gjøre med en persons intellektuelle evner. Noen svært intelligente mennesker har ADHD.
Myte 3: Medisin for ADHD vil få en person til å virke dopet.
Fakta: Riktig tilpasset medisin for ADHD skjerper en persons fokus og øker hans eller hennes evne til å kontrollere atferd.
Myte 4: ADHD er bare en barndomsforstyrrelse og barn vokser fra den.
Fakta: ADHD kan diagnostiseres i alle aldre, og mange individer fortsetter å oppleve symptomer i voksen alder.
Myte 5: Bare gutter har ADHD.
Fakta: Både gutter og jenter kan ha ADHD og symptomene kan vise seg forskjellig hos jenter. Gutter er mer sannsynlig å bli diagnostisert med hyperaktiv-impulsiv type ADHD, mens jenter er mer sannsynlig å ha den uoppmerksomme typen.
Myte 6: Med mindre du har blitt diagnostisert med ADHD eller ADD som barn, kan du ikke ha det som voksen.
Fakta: Mange voksne sliter hele livet med ukjente ADHD-symptomer. De har ikke fått hjelp fordi de antok at deres kroniske vansker, som depresjon eller angst, var forårsaket av andre funksjonsnedsettelser som ikke responderte på vanlig behandling.
