HJEM
Angstlidelser har blitt den vanligste psykiske helseutfordringen i dagens verden. De rammer et stort antall individer over hele verden. Angst er forskjellig fra den normale bekymringen et individ opplever. Det er overdreven frykt og spenning som ikke er proporsjonal med den eksisterende situasjonen. I tillegg til dette har angst negative effekter på hverdagen. Det har også en negativ innvirkning på forhold og yrkesliv. Angst uttrykker seg i ulike former. Det inkluderer generalisert angst, sosial angst og fobi.
Det er viktig å forstå de underliggende årsakene til angstlidelser. Det er avgjørende ikke bare for de som sliter, men også for menneskene som støtter dem. Det finnes flere årsaker til angstlidelser. Imidlertid er det ingen enkelt faktor som gir opphav til angst. Genetikk sammen med miljøfaktorer bidrar til utviklingen av angst. Å utforske sammenhengen mellom disse årsakene hjelper med å forebygge og hjelper også med behandlingsprosessen. Denne artikkelen tar sikte på å forklare årsakene til angstlidelser. Videre vil du også lære måter å håndtere angstlidelser på.
Klassifisering av angstlidelser
- Generalisert angstlidelse (GAD): GAD er en type angstlidelse der det er kontinuerlig bekymring og frykt for ulike ting eller situasjoner.
- Panikklidelse: Ved panikklidelse er det en episode med tilbakevendende panikkanfall. Dessuten er panikkanfall uforutsigbart.
- Sosial fobi: Sosial fobi kalles også sosial angstlidelse. Det er en ekstrem frykt for å bli dømt i sosiale situasjoner.
- Spesifikk fobi: Spesifikk fobi er preget av intens frykt for bestemte situasjoner eller gjenstander, f.eks. insekter, hunder, høyde osv.
- Agorafobi: Det er en type angstlidelse som er preget av ekstrem frykt for å være i situasjoner der det kan være vanskelig å flykte, f.eks. fra folkemengder.
7 årsaker til angstlidelser
Genetikk
Gener er den betydelige risikofaktoren for angstlidelser. De fører ikke bare direkte til angst. Men de gjør også en sårbar for angst når den utløses av eksterne faktorer. Dette kalles gen-miljøinteraksjon. Gener som er ansvarlige for emosjonell regulering er også knyttet til angst. Slike gener påvirker måten et individ reagerer på stressfaktorer.
Rusmiddelbruk
Narkotika, f.eks. alkohol og koffein, kan utløse eller til og med forverre angsten. Inntak av koffein øker hjertefrekvensen og forårsaker rastløshet. Andre rusmidler forårsaker panikkanfalllignende symptomer. Dessuten kan abstinenser fra ethvert stoff føre til intense angstsymptomer.
Traumatiske og stressende hendelser
Traumatiske livserfaringer, inkludert vold og fysisk mishandling, kan utløse forekomsten av angstlidelser. Dessuten kan emosjonell mishandling og PTSD også forårsake angst. Hendelser som ikke er traumatiske, men stressende, f.eks. skilsmisse og arbeidsledighet, fører også til langvarig angst. Videre kan økonomisk press og familieansvar også bidra til det.
Personlighetstrekk
Noen individer har spesielle personlighetstrekk som gjør dem mer utsatt for angst. Høyt nivå av nevrotisisme, dvs. evnen til å oppleve negative følelser mer intenst, er knyttet til angstlidelse. Dessuten kan perfeksjonisme og økt sensitivitet også øke sjansene for å oppleve angst.
Barndomserfaringer
Barndomserfaringer har en betydelig innvirkning på den emosjonelle utviklingen til et individ. Forsømmelse og inkonsekvente omsorgsmønstre kan forstyrre barnets følelse av trygghet. Det bidrar til angsten som kan vare livet ut. Dessuten fører unngående tilknytningsstiler også til utvikling av angstlidelser i voksen alder.
Medisinske tilstander
Ulike medisinske eller fysiske tilstander kan også føre til angst. Det inkluderer hypertyreose og andre luftveissykdommer. Videre kan endringer i hormoner i puberteten også utvikle angstlidelser. Graviditet og overgangsalder kan også utløse symptomer på angst.
Betinging og læring
Betinging skjer når en nøytral situasjon eller et nøytralt objekt assosieres med frykt. For eksempel utvikler en person en fobi for å være i et fly etter å ha vært vitne til en flystyrt. Dessuten bidrar observasjonsbasert læring også til utviklingen av angstlidelser. Barn som observerer foreldrene sine reagere fryktsomt på situasjoner, internaliserer denne atferden og imiterer dem senere.
Behandlingsmetoder for angstlidelser
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er nyttig for å håndtere angst. Den vil lære deg måter som hjelper deg med å identifisere angstens utløsere. Kognitiv atferdsterapi (CBT) bruker prinsippene fra både kognitiv og atferdsterapi. Den lar deg omformulere tankene dine. Videre hjelper CBT med å erstatte negative tanker med nøytrale. Ved å endre tankene dine kan du håndtere angsten din. I tillegg hjelper CBT også med å eliminere engstelig atferd.
Mindfulnessbasert kognitiv terapi
Mindfulnessbasert kognitiv terapi er en psykologisk tilnærming. Den brukes til å behandle flere psykiske lidelser, inkludert angst. Mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBCT) integrerer CBT med mindfulness-teknikker. Kognitiv atferdsterapi lar en person bli bevisst på tankene sine. På den annen side gjør mindfulness deg bevisst på nåtiden. MBCT er nyttig for å redusere bekymring og grubling.
Interpersonell terapi
Interpersonell terapi er en av de vanlige psykoterapiene som brukes for å behandle angst. IPT lar deg identifisere dine egne problemer. Det inkluderer konflikter og unngåelsesatferd som kan forårsake rastløshet. IPT lærer deg hvordan du kan uttrykke følelsene dine på en adaptiv måte.
Eksponeringsterapi
Eksponeringsterapi er en form for kognitiv atferdsterapi (CBT) som er nyttig i behandlingen av mange angstlidelser. Det inkluderer fobier og sosial angst. Eksponeringsterapi innebærer gradvis eksponering av klienter for angstfremkallende situasjoner. Det inkluderer flere trinn:
- Først og fremst lærer en terapeut deg måter å slappe av på. Det inkluderer dyp pusting, PMR og visualisering osv. Slike øvelser hjelper deg med å håndtere angstsymptomer.
- For det andre lager en terapeut en liste over situasjonene som fremkaller angst hos deg. Ranger disse situasjonene i rekkefølge basert på hvor mye angst de fremkaller.
- Til slutt eksponerer terapeuten deg for de angstskapende situasjonene. I tillegg til det vil han også hjelpe deg med å forbli rolig ved å følge avslapningsøvelser.
Viktige konklusjoner
- Angstlidelser er gruppen av psykiske lidelser som forårsaker intens frykt og bekymring. De forårsaker også betydelig svekkelse i et individs liv.
- Det finnes forskjellige typer angstlidelser. Det inkluderer panikklidelse og generalisert angstlidelse. I tillegg er sosial fobi og agorafobi også inkludert.
- Det finnes flere forskjellige årsaker til angstlidelser. Det inkluderer gener og rusmisbruk. Traumatiske hendelser, personlighetstrekk og helsetilstander bidrar også til angstlidelsen.
- Kognitiv atferdsterapi (CBT) og mindfulness-basert CBT er nyttige for å håndtere angstlidelser. I tillegg bidrar interpersonell terapi og eksponeringsterapi også til å håndtere angst.
Avsluttende tanker
Angstlidelser representerer psykiske helsetilstander som rammer et stort antall mennesker. Genetiske elementer sammen med miljøforhold er ansvarlige for disse tilstandene. Angstutvikling stammer ikke fra én enkelt forklaring. Flere elementer samhandler med hverandre gjennom forskjellige tidsperioder. Måten kroppene våre reagerer på stress på, avhenger av genene. Videre har personer som opplever vanskelige barndomsforhold større sjanser for å utvikle denne tilstanden. Dessuten gjør traumatiske livshendelser og visse personlighetstrekk også en person utsatt for angst.
Identifiseringen av disse årsakene er viktig for behandling. Personer som håndterer angst trenger riktig hjelp til å kontrollere tilstanden sin. Terapiene CBT, MBCT, IPT og eksponeringsterapi leverer funksjonelle behandlingsmetoder. Du kan også bestille en time hos psykiater og få profesjonelle tjenester. Mennesker som tilegner seg kunnskap om tilstanden sin og får passende behandling, vil finne veien tilbake til livet.
Vanlige spørsmål
Hvilke typer angstlidelser finnes det?
Angst manifesterer seg i mange forskjellige former. Det inkluderer generalisert angstlidelse. Dessuten er panikklidelse og fobier også inkludert. Videre kategoriseres fobier i sosial fobi, spesifikk fobi og agorafobi.
Hva er forskjellen mellom sosial fobi og agorafobi?
Sosial fobi er en intens frykt for å være i sosiale situasjoner. Mens agorafobi er en intens frykt for å være på steder der det kan være vanskelig å flykte, f.eks. fly eller buss.
Hva forårsaker angstlidelsen?
Ingen enkelt faktor er ansvarlig for utviklingen av angst. Flere biologiske og miljømessige faktorer bidrar til angstlidelsene. Videre kan barndomserfaringer og visse personlighetstrekk også forårsake angst.
Hvordan håndtere angstlidelser?
Flere terapier er nyttige i behandlingen av angstlidelser. Det inkluderer kognitiv atferdsterapi (CBT) og interpersonell terapi. Dessuten er eksponeringsterapi også nyttig for å håndtere angst. Du kan bestille en time hos psykiater og få profesjonelle psykiske helsetjenester.
