Reaktiv depresjon

Hva er reaktiv depresjon?

Reaktiv depresjon, også kjent som situasjonsbestemt depresjon, er en følelse av tristhet som oppstår etter en tøff eller opprørende hendelse i livet, som å miste en du er glad i, miste jobben, bli syk eller gå gjennom et brudd. Det starter vanligvis innen tre måneder etter hendelsen og blir ofte bedre etter hvert som du takler det. Men hvis følelsene er veldig sterke eller varer lenge, er det viktig å få hjelp, da det kan være et alvorlig psykisk helseproblem.

Hvordan reaktiv depresjon skiller seg fra klinisk depresjon

Vedvarende depressiv lidelse og alvorlig depressiv lidelse (MDD) deler trekk med reaktiv depresjon, men de er forskjellige i årsak og varighet. MDD krever minst to uker med symptomer, og den trenger ikke en klar ekstern utløser.

Vedvarende depressiv lidelse innebærer nedstemthet som varer i minst to år hos voksne. Reaktiv depresjon er knyttet til en identifiserbar stressfaktor og klassifiseres ikke som alvorlig depressiv lidelse. Det er fortsatt en reell tilstand, og den kan utvikle seg til en alvorlig depressiv episode hvis symptomene vedvarer eller forverres.

Hva er de vanlige symptomene på reaktiv depresjon?

Symptomer på reaktiv depresjon kan ligne veldig på tegnene på alvorlig depresjon, og bare helsepersonell kan evaluere og diagnostisere tilstanden på riktig måte. Vanlige symptomer på reaktiv depresjon inkluderer:

• Føler seg trist eller vedvarende nedfor
• En følelse av håpløshet
• Skyldfølelse
• Mangel på interesse for de fleste aktiviteter
• Føler seg engstelig eller irritabel
• Tretthet og lav energi
• Tap av appetitt eller overspising
• Hodepine eller generelle kroppssmerter
• Forstyrrede søvnmønstre
• Redusert motivasjon og aktivitet
• Selvmordstanker

Hvordan skiller reaktive depresjonssymptomer seg fra andre depressive lidelser?

Her er de ulike kjennetegnene ved reaktiv depresjon, sammenlignet med andre depressive lidelser.

Årsaker til reaktiv depresjon

Det finnes en rekke utløsere, vanligvis utfordrende livsendringer, som kan forårsake reaktiv depresjon. Disse inkluderer:

• Relasjonskonflikter
• Sambrudd
• Å miste jobben
• Bytte jobb eller karriere
• Stress på jobb eller skole
• Å miste en du er glad i
• Flytting
• Sykdom
• Skade

Reaktiv depresjon varierer mye mellom individer, ettersom personlige mestringsstiler, motstandskraft og livserfaringer påvirker hvordan man reagerer på stressfaktorer.

Hovedforskjellen mellom reaktiv sorg og depresjon

Sorg og depresjon kan ligne hverandre, men varighet, alvorlighetsgrad og evnen til å fungere i hverdagen viser forskjellen.

Sorg og depresjon deler mange symptomer, som tristhet, søvnforstyrrelser og tap av matlyst. Sorg er en naturlig reaksjon på dødsfallet til en man er glad i, og nedstemthet under sorg er vanlig. For folk flest avtar disse symptomene over tid. Depresjon er mer sannsynlig når nedstemtheten er alvorlig, varer i flere uker eller hindrer dagliglivet i å fungere. En profesjonell vurdering kan bidra til å skille de to fra hverandre.

Hvor lenge varer reaktiv depresjon

Reaktiv depresjon bedres ofte etter hvert som tiden går og omstendighetene endrer seg. Noen tilpasser seg den nye situasjonen, og humøret deres letter gradvis. Sorg følger ikke en fast tidslinje, og mange opplever at humøret deres forbedres etter hvert som de lærer å leve et forandret liv. Hvis nedstemthet blir invalidiserende eller varer i flere måneder uten bedring, er det ikke lenger en kortsiktig tilpasningsrespons. Støtte og profesjonell hjelp kan utgjøre den største forskjellen på det stadiet.

Hvilke behandlinger kan hjelpe mot reaktiv depresjon?

Behandlingen avhenger av symptomalvorlighetsgrad, personlige omstendigheter, personlige preferanser og klinisk vurdering. Det finnes ikke et enkelt alternativ for alle. Mange har nytte av samtaleterapi. Noen trenger medisiner. Noen trenger begge deler.

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi lærer deg praktiske ferdigheter. Det hjelper deg å legge merke til negativ tenkning. Det hjelper deg også å endre vaner som holder depresjonen ved like.

Problemløsningsterapi

Problemløsningsterapi fokuserer på spesifikke vanskeligheter. Den deler opp store problemer i mindre steg. Den kan hjelpe når stress kommer fra jobb, penger eller familiesaker.

Medikasjon når det er klinisk passende

Medisinering er ikke alltid nødvendig. En lege kan vurdere det når symptomene er alvorlige eller langvarige. Antidepressiva kan ta flere uker før de virker. Bivirkninger og risikoer bør diskuteres med en forskrivende lege.

Hvilke selvhjelpsstrategier kan støtte tilfriskningen?

Selvhjelpsstrategier kan støtte profesjonell behandling. De erstatter ikke behandling for alvorlige symptomer. Små skritt fungerer ofte best.

• Opprettholde søvn og daglige rutiner
• Hold kontakten med pålitelige personer
• Gradvis tilbakevending til meningsfulle aktiviteter
• Håndtering av stress og å sette grenser
• Å takle vanskelige livshendelser

Profesjonell støtte

Anerkjennelsen av reaktiv depresjon betyr at beskrivelsen av depressive symptomer som oppstår etter utfordrende livserfaringer er mer nøyaktig, og at denne typen depressiv tilstand også fortjener oppmerksomhet. Hvis du føler at du har et relatert problem, kan du bestille en avtale med oss ​​i dag og ta videokonsultasjoner (landsdekkende).