Stress og ryggsmerter

Schizotypisk personlighetsforstyrrelse er en psykisk sykdom som involverer merkelig atferd. Dessuten er det vrangforestillinger og deformerte oppfatninger. Personer med STPD synes det er utfordrende å opprettholde relasjoner når de tviler på andre. STPD har negative effekter på ens mentale helse og generelle funksjoner. For eksempel er personer med STPD ikke i stand til å samhandle med andre på grunn av sosial angst og paranoia. Dessuten blir de overlatt til seg selv på grunn av uvanlige væremåter og merkelige oppfatninger som skyver folk bort.

I likhet med andre personlighetsforstyrrelser er STPD også en kompleks lidelse som kan vedvare i årevis. Det er ganske utfordrende å håndtere denne lidelsen. Det betyr imidlertid ikke at en person med STPD aldri kan leve et meningsfullt liv. Med forståelse av sykdom og håndtering av symptomer kan man takle lidelsen. Derfor forklarer denne artikkelen symptomene og årsakene til schizotypisk personlighetsforstyrrelse. Dessuten vil du bli kjent med måter du kan støtte din kjære som lider av STPD.

Symptomer på STPD

• Med unntak av lukket familie mangler de venner og klarer ikke å knytte nye bånd med andre
• Mangel på følelser eller viser følelser som er sosialt upassende
• Har vedvarende sosial angst
• Har merkelige tolkninger av situasjoner
• Har merkelige tanker og atferd
• Mistænksomhet og kontinuerlig mistillit til andre
• Tror på magiske krefter
• Har vrangforestillinger
• Merkelige måter å kle seg på, f.eks. å bruke teaterantrekk i den daglige rutinen
• Uvanlige og uklare måter å snakke på

Risikofaktorer for STPD

STPD oppstår ikke på grunn av én faktor. Det er ulike risikofaktorer som fører til utvikling av STPD. Det inkluderer:

• Å ha familiemedlemmer med schizofreni eller andre psykiske lidelser
• Hjernetraumer
• Smertefulle barndomshendelser, f.eks. misbruk eller traumer
• Diskret eller kald oppførsel fra omsorgsperson
• Historie med psykose eller vrangforestillinger
• Uvanlige endringer i hjernens kjemi

Terapeutiske tilnærminger for STPD

Psykisk helsepersonell vil hjelpe deg med å finne riktig terapialternativ. I tillegg utvikler en terapeut en plan som er tilpasset dine behov. Noen terapeutiske tilnærminger som kan hjelpe i behandlingen av STPD inkluderer:

Kognitiv atferdsterapi: Terapien vil hjelpe deg med å finne sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser. Når kognitiv atferdsterapi (CBT) brukes til behandling av STPD, er den effektiv for andre sameksisterende problemer, f.eks. OCD og sosial angst. For eksempel hjelper CBT deg med å undersøke hvordan dine paranoide tanker forårsaker angst.

Støttende terapi: Personer med STPD opplever sosial tilbaketrekning. Videre er de også følsomme for mellommenneskelige interaksjoner. Støttende terapi gir et trygt og sikkert miljø for klienten. Det gir en følelse av aksept for de som har STPD. Videre hjelper støttende terapi også med å utvikle praktiske mestringsevner.

Familieterapi: Familieterapi kan også hjelpe personer med schizotypisk personlighetsforstyrrelse. Dette er fordi familier ofte misforstår symptomene på lidelsen. Psykoedukasjon i familieterapi gjør det mulig for familiemedlemmene å forstå atferden til personer som har STPD. Det bidrar til å redusere konflikter og spenninger i familien.

Diagnostisering av STPD

Personligheten endrer seg stadig fra tidlig barndom, og prosessen fortsetter til voksen alder. På grunn av dette diagnostiserer ikke psykiske helsepersonell noen personlighetsforstyrrelse, inkludert STPD, før en person er 18 år gammel. Schizotypisk lidelse og andre personlighetslidelser er vanskelige å diagnostisere. Dette er fordi personer med personlighetsforstyrrelser ikke erkjenner sine atferdsproblemer. De har et sterkt trossystem og føler ikke noe behov for å forandre seg.

Når personer med STPD oppsøker psykisk helsepersonell, er det på grunn av komorbide sykdommer, dvs. depresjon eller angst, ikke på grunn av STPD. Angst og depresjon er svært vanlige psykiske lidelser som oppstår sammen med STPD. For å diagnostisere STPD stiller terapeuter ofte spørsmål knyttet til:

• Opplevelser fra barndommen
• Forholdet til andre
• Arbeidshistorie
• Orientering

Psykiske helsepersonell jobber også med familien til de som lider av STPD for å samle detaljer om deres atferd og å få vite om sykdomshistorien. Dette er fordi en person med STPD ikke har noen forståelse av sin egen atferd. En skikkelig undersøkelse er avgjørende for diagnose og for å utelukke andre sykdommer. Det hjelper også med å velge riktig behandling for STPD.

Selvhjelpstips for schizotypisk personlighetsforstyrrelse

• Under stressende hendelser forverres STPD-symptomene. Nedenfor er noen selvhjelpstips som vil hjelpe deg med å håndtere STPD-symptomene og stresset.
• Prøv nye aktiviteter. Du vil bli selvsikker etter å ha oppnådd noe nytt.
• Hold deg til rutinen. Det vil bidra til å redusere følelser av angst og stress.
• Å ha god søvn er avgjørende for stressmestring. Det spiller også en rolle i å forbedre den generelle mentale velværen. Søvn bidrar også til å håndtere paranoide tanker og psykose.
• Å spise sunne måltider bidrar til å regulere sukkernivået i kroppen. Det spiller også en rolle i å håndtere stresshormoner som finnes i kroppen.
• Fysisk aktivitet frigjør glade hjernekjemikalier som bidrar til å forbedre humøret. Det hjelper også med å lindre stress.
• Hold alltid kontakten med de som støtter deg. Det kan være din venn, søsken eller partner. Å tilbringe tid med nære venner og snakke med dem er en god måte å redusere stress på.

5 strategier for å støtte en venn med STPD

1. Først og fremst, motiver dem til å søke profesjonell hjelp. Uansett hvilken støtte du gir, får vennen din mer utbytte av en profesjonell behandling som er tilpasset hans behov. Hvis en terapeut spør deg om vennens sykdom, sørg for å fortelle dem om alle symptomene han har.
2. Lytt til dem. Sørg for at de føler seg forstått. Vennen din med STPD sier ofte ting som høres rare ut for deg. Ikke få dem til å føle seg små eller benekte deres vrangforestillinger. La dem snakke og verdsette deres perspektiv. Still spørsmål for å utforske følelsene deres i tilfelle du ikke er enig med dem.
3. Gi dem et trygt rom. Vennen din med STPD føler seg allerede ensom og har alvorlig angst. Tenk på måter som kan gi dem trøst. Du kan ta dem med deg på en tur. På denne måten vil du føle deg tilknyttet dem.
4. Forvent tilbakefall. Det er godt mulig at vennen din kommer godt overens med folk og plutselig isolerer seg. Det kan også hende at de begynner å ta imot hjelp og deretter avslutter terapien etter én eller to økter. Uansett hvor mye du elsker vennen din, aksepter at du ikke kan tvinge dem til å gjøre noe. Til tross for dette kan du feire deres lille fremgang og vise din genuine bekymring.
5. Til syvende og sist er det avgjørende at du tar vare på din egen mentale helse. Egenomsorg innebærer også å sette grenser. Dette er fordi det å ha med en person som har psykisk lidelse også kan gjøre deg følelsesmessig utmattet. Du kan begrense tiden du tilbringer med venner. Gi deg selv litt plass og bli med på noe som virkelig gir deg glede.

Viktige konklusjoner

• Schizotypisk personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse som inkluderer uvanlig atferd og vrangforestillinger.
• Å være paranoid, mangel på sosiale relasjoner og vrangforestillinger er de få symptomene på STPD.
• Gener, misbruk og løsrevne foreldre er de få årsakene til schizotypisk personlighetsforstyrrelse.
• Kognitiv atferdsterapi (CBT), familieterapi og støttende terapi kan hjelpe i behandlingen av STPD.
• Diagnose av personlighetsforstyrrelser, inkludert STPD, kan ikke stilles før en person fyller 18 år.
• Det finnes diverse selvhjelpstips som kan hjelpe med å håndtere STPD. Det inkluderer å spise et sunt kosthold og sove godt. Dessuten er det viktig å holde kontakten med sine kjære.
• Hvis vennen din lider av STPD, sørg for å lytte til dem uten å dømme deres merkelige perspektiver. Gi dem rom og forvent tilbakefall.

Avsluttende tanker

Schizotypisk personlighetsforstyrrelse involverer ikke bare uvanlig atferd. Det er en psykisk lidelse som forårsaker kronisk stress i ens liv. Ikke bare det, men det har også negative effekter på en persons mentale helse. STPD kan imidlertid håndteres. Gjennom selvhjelpstips og terapi kan man håndtere den schizotypiske personlighetsforstyrrelsen. Kognitiv atferdsterapi (KAT) kan være nyttig for å håndtere STPD og andre tilstander som oppstår med den. Bestill time hos psykiater nå og få profesjonell behandling.