Publisert
20. januar 2025
Lesetid: 7 min
Spiser du når du føler deg stresset, engstelig eller overveldet? Spiser du noen ganger mer enn du planlegger og føler deg dårlig etterpå? Du kan slite med overspising. Overspising er når du spiser mye mat på kort tid. Du kan føle at du ikke kan slutte å spise selv om du vil. Det handler om å bruke mat til å håndtere følelsene dine. Denne artikkelen forklarer spiseforstyrrelse overstadig, årsakene og hvordan du behandler dette. Vi vil også se på tegn, symptomer og hva du kan gjøre for å få hjelp hvis du eller noen du kjenner sliter med spiseforstyrrelse overstadig.
Innholdsfortegnelse
Overspising er en alvorlig tilstand der folk spiser store mengder mat på kort tid. Det kan skje ofte og kan få folk til å føle seg skyldige, skamfulle og misfornøyde med vekten. Det handler om å føle at du ikke kan stoppe, selv om du vil.
Personer med overstadig spiseforstyrrelse prøver ikke å bli kvitt den ekstra maten ved å kaste opp, bruke avføringsmidler eller trene for mye. I stedet kan de føle seg hjelpeløse og skamme seg over matvanene sine. Over tid kan det føre til:
Her er 8 vanlige tegn og symptomer på overstadig spiseforstyrrelse:
Husk at symptomene kan variere fra person til person. Hvis du eller noen du kjenner opplever overstadig spiseforstyrrelser, kontakt en psykiater for personlig behandling.
Her er noen forskjeller mellom overstadig spiseforstyrrelse og bulimia nervosa:
Her er noen Årsaker som kan føre til overstadig spiseforstyrrelse:
Overspising skiller seg fra overspising under spesielle begivenheter. Det er et alvorlig spiseproblem som kan starte i tenårene eller begynnelsen av tjueårene, men som kan skje i alle aldre.
Psykiatere diagnostiserer overstadig spiseforstyrrelse når en person opplever minst én overspisingsepisode per uke i tre måneder. Alvorlighetsgraden av overstadig spiseforstyrrelse kan variere fra mild (1-3 episoder per uke) til ekstrem (14 eller flere episoder per uke).
Personer med overstadig spiseforstyrrelse prøver ikke å kaste opp, ta avføringsmidler eller overtrene. Det er mer vanlig hos både kvinner og menn enn andre spiseforstyrrelser.
Hovedmålet med å behandle overstadig spiseforstyrrelse er å utvikle sunne matvaner. Behandlingen fokuserer også på å adressere negative følelser som følelser av skam eller dårlig selvbilde. Psykiatere eller psykologer jobber sammen for personlige behandlingsplaner, inkludert psykoterapi og medisiner.
Samtaleterapi er også kjent som psykoterapi. Det er en nyttig behandling for overstadig spiseforstyrrelse. Ulike typer samtaleterapi kan hjelpe, for eksempel:
Kognitiv atferdsterapi: Det hjelper deg med å takle triggere og lære sunne matvaner
Interaktiv kognitiv affektiv terapi: Det hjelper deg å endre følelsene og atferden som fører til overspising.
Dialektisk atferdsterapi: DBT lærer deg ferdigheter for å håndtere stress, følelser og relasjoner.
Medisiner kan også bidra til å håndtere overstadig spiseforstyrrelser. Visse medisiner kan redusere overspisingsepisoder og hjelpe folk til å føle seg bedre. Ta medisin kun under veiledning av en psykiater.
Hvis du tror du har en overstadig spiseforstyrrelse, må du kanskje konsultere en psykiater for å få riktig behandling. Her er noen tips for å hjelpe deg med å unngå overspising:
Skriv ned hva du spiser og når. Det vil hjelpe deg med å identifisere mønstre og triggere.
Spis måltider og snacks i løpet av dagen for å holde sulten under kontroll.
Mål opp maten for å unngå overspising. Det hjelper å kontrollere overstadig spiseforstyrrelser.
Hvis stress eller følelser driver deg til å spise, finn andre måter å håndtere følelsene dine på, for eksempel å trene, meditere eller snakke med en venn.
Finner du deg selv i å spise i hemmelighet, føler skyld eller skam over matvanene dine, legger merke til vektendringer eller unngår sosiale hendelser på grunn av det? Dette kan være tegn på overstadig spiseforstyrrelse. Ikke la det holde deg tilbake! Ta kontakt med oss i dag for hjelp. På psykiater.no, Våre psykiatere og psykologer kan hjelpe deg med å forstå denne sammenhengen og finne en behandling som fungerer for deg. Hvis du synes dette er nyttig, del dine tanker eller spørsmål i kommentarene nedenfor.
Innholdsfortegnelse
Triggermat er ofte snacks med høyt sukker- eller fettinnhold som chips, godteri eller iskrem som får deg til å ha lyst på mer og miste kontrollen.
Distraher deg selv med en aktivitet, drikk vann eller ta et dypt pust for å stoppe opp og tenke før du handler på trangen.
Fokuser på balanserte måltider, identifiser følelsesmessige triggere og søk støtte fra en psykiater.
Spis mettende måltider i løpet av dagen, unngå å hoppe over middagen og lag en sengetidsrutine som ikke inkluderer snacks.
Hvis du føler deg ute av kontroll med mat, har skyldfølelse for å spise eller legger merke til ekstreme matvaner, bør du vurdere å snakke med en psykiater.
For profesjonell hjelp, Psykiatere og psykologer ved psykiater.no kan hjelpe deg. Kontakt oss, Og du kan diskutere bekymringene dine i trygge omgivelser.
Du kan bestille time ved å besøke psykiater.no, ringe klinikken vår eller bruke vårt online bookingsystem.
Trenger du konsultasjon hos psykiater? Bestill time hos oss.
Parterapi er en strukturert tilnærming som hjelper begge partnere. Den hjelper med å forstå...
Det sosiale livet berører alle deler av verden vår, fra hvordan vi får kontakt...
ADHD (oppmerksomhetsunderskudd / hyperaktivitetsforstyrrelse) er en psykisk helsetilstand som inkluderer ulike vedvarende problemer, inkludert...