Noen ganger fungerer stress som en motivator. Det blir viktig for å overleve og fullføre arbeid. Stress aktiverer flukt eller kampmekanismen i kroppen og hjelper til med å bestemme hva du skal gjøre når du er i fare. Men hvis det er mange stressfaktorer om gangen og kroppen blir lett trigget, blir det skadelig for helsen.

Hva er stress?

Stress er kroppens forsvarsmekanisme mot fare. Når du føler at noe kommer til å skje, aktiveres forsvaret i kroppen din umiddelbart for å kjempe eller flykte. Enten vil du møte situasjonen og jobbe mot den, eller du vil unngå den på flukt.

Stress er en reaksjon fra kroppen din som beskytter deg mot fare. Hvis du administrerer det riktig, hjelper det deg å holde fokus, være våken og energisk. I en nødsituasjon kan stress gi deg ekstra styrke til å kjempe mot fare.

Eustress vs. Distress:

Det er to sider ved stress, eustress er det positive stresset og distress er det negative stresset.

Eustress er det håndterbare stressnivået som motiverer deg til å møte dagliglivets utfordringer. Disse utfordringene kan være ekstra skolearbeid, en kontorpresentasjon eller hva som helst fra ditt personlige liv. Eustress får deg ut av komfortsonen din. Det motiverer deg for ting du føler er litt vanskelig i begynnelsen. Eustress er sunt når det får arbeidet ditt gjort.

Mens distress er det negative stresset som får deg overveldet. Det kan påvirke deg på måter som å forstyrre humøret ditt, søvn, utløse angst og depresjon. Dette oppstår når du føler at du er under altfor mye stress enn du kan håndtere. Det kan også være på grunn av store eller små ting som finanskrise, sykdom osv.

Tegn og symptomer på stress

Stress påvirker mennesker ulikt. Flere vanlige tegn og symptomer kan indikere at noen opplever stress. Disse kan være fysiske, emosjonelle, kognitive og atferdsmessige:

Fysiske symptomer:

  • Hodepine eller svimmelhet
  • Muskelspenninger eller smerte
  • Mageproblemer
  • Brystsmerter eller raskere hjerterytme
  • Problemer med å sove

Emosjonelle symptomer:

  • Føler seg overveldet
  • Irritabilitet eller sinne
  • Angst eller nervøsitet
  • Depresjon eller tristhet
  • Føler seg under press, rastløs eller ute av stand til å slappe av

Kognitive symptomer:

  • Konstant bekymrende
  • Gjentagende tanker
  • Vansker med å konsentrere seg eller ta avgjørelser
  • Glemsomhet eller uorganisering
  • Negativ tenking

Atferdssymptomer:

  • Utsetter eller unngår ansvar
  • Utviser mer nervøs atferd, for eksempel neglebiting
  • Appetitt endringer  spiser for mye eller ikke i det hele tatt
  • Økt bruk av visse stoffer som alkohol eller narkotika

Det er viktig å erkjenne at det å oppleve noen av disse symptomene kan påvirke ditt daglige liv og din velvære. Hvis du merker disse tegnene vedvarende, trenger du støtte. Det vil være bra for deg å søke støtte fra venner, familie eller profesjonelle. De kan tilby strategier for å håndtere stress effektivt.

Typer stress

Noen av de ulike stresstypene er:

Akutt stress:

Akutt stress er en kortsiktig ting. Det pleier å være eustress og distress, begge deler. Dette er den typen stress du ofte møter i dine daglige aktiviteter.

Akutt stress oppstår ofte ved nye oppgaver og har stort sett umiddelbare løsninger på det. Hvis det er akutt stress for vanskeligheter du står overfor, vil det likevel være enkelt og raskt å komme seg ut av situasjonen.

Merk at akutt stress ikke forårsaker for mye skade på kroppen. En moderat mengde stress kan bare gi deg hodepine eller urolig mage.

Kronisk stress:

Kronisk stress utvikler seg over en lang periode og skader din fysiske og mentale helse. En dysfunksjonell familie, ulykkelig ekteskap eller andre situasjoner kan forårsake kronisk stress.

Akutt stress når punktet av kronisk når en person ikke er i stand til å se en løsning eller ikke kan unngå den stressende situasjonen. Dessuten kan et traume tidligere i livet forårsake kronisk stress.

Hvis du har kronisk stress, blir det vanskelig for kroppen å komme tilbake til normale stresshormoner. Denne situasjonen forårsaker problemer for store kroppssystemer som luftveiene, reproduksjonssystemet, immunsystemet og det kardiovaskulære systemet.

Kronisk stress går ofte ubemerket hen fordi det blir din vane å være i en konstant tilstand av håpløshet og uro. Irritasjon kan bli en del av din personlighet.

Episodisk akutt stress:

Som navnet antyder, er det en type som er intens, for en kort periode. Personer med denne typen stress kan kontinuerlig håndtere tidsfrister, nødsituasjoner eller andre stressende situasjoner.

Personer med episodisk akutt er ofte under press og føler seg stresset. De har alltid en følelse av å være i en tilstand av kaos. De kan være typen som tar på seg for mye, har mye ansvar eller synes det er vanskelig å organisere tiden sin. Dette kan føre til at du regelmessig føler deg frustrert, irritabel og engstelig.

Behandling for stress

Stress er ikke i seg selv en diagnose. Husk også at ikke har en spesifikk behandling. Stressbehandling fokuserer på å endre situasjonen som forårsaker stress. Du må utvikle stressmestringsferdigheter for å håndtere det bedre. Gå til en profesjonell for avspenningsteknikker og bli behandlet for tilstander forårsaket av kronisk stress.

Psykoterapi

Ulike typer terapier kan hjelpe deg med å adressere og lindre stresssymptomene dine. De kjente terapiene for stress er:

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

CBT vil hjelpe deg med å identifisere triggerne dine og endre tankemønsteret ditt om dem.

Mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR)

MBSR bruker meditasjon og oppmerksomhet for å redusere stressnivået slik at du blir mer avslappet.

Medisinering

medisiner kun foreskrevet for å adressere visse symptomer relatert til stress . Medisiner kan være for å hjelpe deg med å sove riktig, syrenøytraliserende midler, anti angst eller antidepressiva.

Ledelsesstrategier for stress

Husk at du ikke kan unngå stress, det kan bare håndteres. Å forstå dette og håndtere vil bli lettere for deg. Alt du trenger å gjøre er å kontrollere tankene dine mot den stressende situasjonen for å få den til å påvirke deg mindre.

Følg disse strategiene for å hjelpe stresset ditt:

Gjenkjenne dine tegn:

Lær å identifisere hva du føler. Et høyt stressnivå gir deg risiko for utbrenthet. Utbrenthet vil slite deg ut.

Regelmessig trening:

Det er et faktum at fysisk aktivitet påvirker mental og fysisk helse. Regelmessig trening har et stort potensial for å redusere stress.

Tren mindfulness:

Mindfulness er ikke noe du bare gjør en liten stund hver dag. Det er en livsstil. Du bør utforske hvordan du kan leve bevisst.

Siste ord

Stress er noe som alle møter i livet. Hvis det ikke håndteres riktig, er det lett å skifte fra akutt til kronisk stress. I denne forbindelse, prøv å kjenne igjen tegnene for å klare det selv. Hvis du ikke klarer å håndtere det selv, oppsøk en profesjonell.