HJEM
Skolen er en stor del av livene våre. Vi tilbringer mange timer der hver dag. Vi lærer fakta og ferdigheter. Vi lærer også hvem vi er. Vennene og lærerne våre former vårt syn på verden. Hver prøve og hvert møte setter spor.
Gode dager får oss til å føle oss sterke. Harde dager kan få oss til å føle oss svake. Tankene våre er oppslukt av alle disse øyeblikkene. I denne artikkelen skal vi se på hvordan skolelivet kan forme mental helse. Vi skal dele enkle trinn for å føle oss trygge og sunne.
Vi lærer å lese, skrive og regne på skolen. Vi lærer også å leve sammen med andre. Vi lærer å si ifra og lytte. Vi møter stress fra tester og prosjekter. Vi møter nye venner og nye regler. Alle disse tingene kan endre hvordan vi føler oss på innsiden.
God mental helse hjelper oss å lære og vokse, hjelper oss å få venner og hjelper oss å takle vanskelige tider. Hvis vi føler oss triste eller redde, kan vi ha problemer med å lære. Derfor er mental helse på skolen like viktig som karakterer.
Tegn på problemer hos elever
Lærere og foreldre kan være oppmerksomme på tegn på at et barn sliter. Et barn kan virke stille og alene. Et barn kan plutselig oppføre seg uvel eller gråte over små ting. Et barn kan miste interessen for spill det elsker. Et barn kan ha problemer med å sove eller spise for mye eller for lite. En endring i karakterene kan også være et tegn. Disse tegnene viser at et barns sinn kan føles tungt. Når vi ser disse tegnene, kan vi ta kontakt med psykisk helsevern
Å skape et trygt klasserom
Et trygt rom er et sted hvor alle følelser er velkomne. Lærere kan starte timen med et stille minutt. Elevene kan lukke øynene og puste, dele en god ting som skjedde i går eller dele en bekymring hvis de føler for det. Regler som lærer respekt og vennlighet hjelper også. Når klassekamerater lytter uten å dømme, vokser tillit. Et trygt klasserom kan hjelpe elevene til å føle at de hører til. Tilhørighet får sinnet til å slappe av og hjertet til å smile.
Lære enkle mestringsstrategier
Elevene kan lære små trinn som kan hjelpe når de føler seg nedfor. Disse trinnene kan læres i korte leksjoner. Ett trinn er «fempustepausen». Elevene tar en pause og teller fem langsomme pust. Inn og ut. Dette hjelper tankene med å roe seg ned. Et annet trinn er «jordingslisten». Nevn fem ting du ser, fire ting du berører, tre ting du hører, to ting du lukter og én ting du smaker.
Dette bringer oss tilbake til nåtiden. Et tredje trinn er «hjelpenettet». Elevene tegner et nett og skriver navnene på personer eller verktøy som kan fange dem når de faller, for eksempel en venn, en lærer eller et favorittspill. Enkle verktøy da disse kan hjelpe elevene til å føle at de har måter å håndtere dem på.
Lærernes og de ansattes rolle
Lærere bruker mye tid med elevene. De kan lære å gjenkjenne når et barn føler seg overveldet. Ansatte kan delta i opplæring i psykisk førstehjelp. De kan lære å snakke med forsiktighet, de kan lære når de skal henvise et barn til en rådgiver.
Involvering av foreldre og omsorgspersoner
Foreldre kjenner barnet sitt best. Skoler kan dele nyhetsbrev som lærer foreldre enkle tegn på problemer og enkle steg for støtte. Skoler kan holde korte workshops der foreldre lærer fempustepausen og sjekklisten for jording. Når hjem og skole bruker de samme enkle stegene, føler barn et konsistent nettverk av omsorg. Foreldre kan overvåke søvn, mat og skjermtid hjemme. God søvn og sunn mat bidrar til å holde sinnet sterkt.
Likemannsstøtte og vennskapsklubber
Venner kan fange oss når vi faller. Skoler kan sette opp faddersystemer, der eldre elever hjelper yngre. De kan danne lunsjklubber for barn som føler seg alene. De kan starte kunstgrupper eller musikksirkler, der elevene deler melodier eller tegninger. Når jevnaldrende støtter hverandre, føles hele skolen som én stor familie. Støtte fra jevnaldrende lærer elevene vennlighet og gir elevene en trygg måte å dele på.
Å bygge motstandskraft hos elever
Motstandskraft er vår kraft til å komme seg. Skoler kan hjelpe elever med å se små seire. Lærere kan spørre: «Hva lærte du av den feilen?» Elevene kan føre en «seiersdagbok». Hver dag skriver de ned én god ting de gjorde eller én lærdom de lærte. Over tid blir denne dagboken et kart over styrker, den viser elevene hvor langt de har kommet og hvor sterke de kan være.
Mindfulness og avslapning på skolen
Mindfulness er å gi full oppmerksomhet til én ting om gangen. Skoler kan legge til et kort «mindfulness-minutt» før prøver. Elevene lukker øynene og fokuserer på en langsom innpust og utpust. De kan legge merke til hvordan magen beveger seg. De kan legge merke til lyder i rommet. Dette øver sinnet på ro. Skoler kan også spille myk musikk i bibliotektiden eller kunsttimer. Et rolig sinn lærer bedre.
Fysisk aktivitet og mental helse
Kroppene og sinnene våre samarbeider for å holde oss sunne. Skoler kan legge til «hjernepauser» med fem minutters tøyingsøvelser eller turer rundt i klasserommet. Gymtimene kan starte med en morsom dans i stedet for en øvelse. Selv ti minutter med bevegelse kan løfte humøret og gi næring til sinnet. Når elever beveger seg, føler de seg mer våkne og fokuserte.
Ernæring og hjernekapasitet
En sunn matbit gir næring til sinnet. Skoler kan tilby frukt, nøtter og fullkornskjeks. De kan lære elevene å ta med vannflasker og begrense brus. I helsetimene kan de snakke om hvordan mat kan gjøre oss rolige eller nervøse. Når elever spiser sunt, lærer de bra.
Digital balanse og skjermtid
Skjermer kan lære oss mye, men for mye skjermtid kan være mentalt slitsomt. Skoler kan sette opp «skjermpauser» der elevene slår av enhetene sine og snakker ansikt til ansikt. De kan planlegge timer som blander praktiske oppgaver med skjermbaserte aktiviteter. Å ta en pause fra blått lys kan gi elevene hvile for øynene og sinnet.
Kreativ kunst og emosjonelt uttrykk
Kunst, musikk, drama og skriving lar elevene dele det de føler inni seg. Skoler kan ha kunstvegger der elevene henger opp tegninger og dikt. De kan holde musikkdager der elevene deler sanger som oppmuntrer eller beroliger. Kreativ kunst gir elevene en trygg måte å la følelsene sine flyte og bli sett på.
Rådgivningstjenester og teleterapi
Noen elever trenger mer hjelp. Skoler kan ha rådgivere på stedet. Elevene kan komme innom eller bestille en samtale. Skoler kan også tilby teleterapi på dager når en rådgiver ikke er på skolen. En nettprat kan være like trygg og privat. Når hjelp er lett tilgjengelig, føler elevene at de ikke er alene.
Klasseromstimene kan inneholde korte foredrag om kjente personer som har opplevd tøffe tider, men likevel funnet suksess. Elevene kan lære at selv helter og ledere hadde dager da de følte seg fortapt.
Dette viser dem at det er normalt å føle seg deprimert, og det betyr ikke at de mislykkes. Når lærere integrerer mental helse i timene sine sammen med historie, naturfag og kunst, lærer elevene å behandle sinnet sitt med samme omsorg som de gir kroppen sin.
Støtte fra lokalsamfunnet og utenfra
Vi kan holde et lokalt marked på en solrik ettermiddag. Lekeplassen er omkranset av boder, hver drevet av en annen lokal gruppe. Ved én bod snakker en sykepleier om søvnvaner, en annen demonstrerer et frivillig kunstverktøy for stresslindring eller en sportsklubb tilbyr raske spill som løfter humøret.
Studentene går fra stand til stand, samler tips og prøver ut små aktiviteter. De får et kart over messen som viser nettsider og telefonnumre for ekstra hjelp. På slutten av dagen tar de med seg hjem ikke bare morsomme minner, men også konkrete tiltak for å ta vare på sinnet sitt.
Viktige punkter
- Psykisk helse er like viktig som karakterer på skolen.
- Tidlige tegn på problemer kan oppdages med forsiktighet og årvåkne øyne.
- Enkle mestringstrinn som fempustepausen og jordingslisten gjør underverker.
- Trygge rom, støtte fra andre og vennlige ord skaper et sterkt nettverk.
- Søvn, mat, trening og kunst gir næring til sinnet.
- Å snakke åpent bryter stigma og gir håp.
Oppfordring til handling
Prøv en fempustepause i klasserommet ditt nå. Start en seiersdagbok og skriv én god ting hver dag. Organiser en lunsjklubb med støtte fra andre elever denne uken. Legg til et mindfulness-minutt før neste prøve. Hvis du føler at barnet ditt er for opptatt av stress og skolearbeid og trenger hjelp, så er psykiater.no her for å hjelpe.
Vanlige spørsmål
Hva er psykisk helse på skolen?
Det handler om hvordan elevene føler seg på innsiden mens de lærer. Det handler ikke bare om karakterer. Det handler også om sinnene deres.
Hvordan kan lærere hjelpe?
Lærere kan se når en elev føler seg opprørt eller lei seg. De kan lære små steg for å hjelpe. De kan gjøre klasserommet til et trygt og vennlig sted.
Hva om en elev trenger mer hjelp?
Skoler kan tilby hjelp gjennom en rådgiver. Elevene kan snakke personlig eller bruke nettprat. Det skal være enkelt å få hjelp. Du kan også lese på psykiater.no for mer informasjon.
Hvordan kan foreldre engasjere seg?
Foreldre kan lære små trinn som pusteøvelser og sjekkliste for jording, som de kan bruke hjemme for å hjelpe barnet sitt til å føle seg trygg.
Hvorfor inkludere kunst og lek?
Kunst og lek hjelper barn å uttrykke følelsene sine. Noen følelser er vanskelige å uttrykke med ord. Tegning eller bevegelse hjelper sinnet å føle seg rolig.
