Det er viktig å skille mellom normale nivåer av tristhet og depresjon. Individer og familier som får en kreftdiagnose kan oppleve varierende nivåer av stress og emosjonell belastning. Depresjon hos kreftpasienter har en betydelig negativ innflytelse på både pasientene og deres pårørende. Den emosjonelle responsen på en kreftdiagnose begynner ofte med en dysforisk periode definert av økende uro og nød. Individet kan oppleve en rekke vanskeligheter, inkludert søvn- og spiseforstyrrelser, angst, grubling og bekymringer for fremtiden. Denne artikkelen dekker symptomer og terapi for depresjon ved avansert kreft, samt hvorfor depresjon oppstår ved avansert kreftsykdom.

Hvorfor depresjon oppstår i forkant av kreft

I alle stadier av kreft er tristhet en vanlig reaksjon på bekymringer og usikkerhet, men den blir ofte mer intens når sykdommen er langt fremskredet. I denne perioden overlapper depressive symptomer ofte med kreftsymptomer, og har en betydelig innvirkning på livskvaliteten. Depresjonssymptomer blir dessverre ofte oversett i et sent stadium av kreft. Depresjon er definert av en rekke psykologiske og fysiske kjennetegn, inkludert tap av glede, konsentrasjonsvansker, appetittendringer og søvnforstyrrelser.

Depresjon er en alvorlig tilstand som går langt utover vanlig tristhet. Den kan oppstå av flere årsaker, som tap av helse, autonomi, funksjonsevne, roller og relasjoner. Disse faktorene overvelder ofte personens mestringsevne. Ved kreft kan depresjon også oppstå på grunn av biologiske mekanismer, som endret aktivitet i nevrotransmittere (dopamin, noradrenalin og serotonin). Ubalanse i disse kjemiske signalstoffene i hjernen kan bidra direkte til utvikling av depresjon.

Symptomer på depresjon

Depresjon diagnostiseres når en person har vedvarende tristhet og lavt humør, og minst fire av følgende symptomer har vært til stede mesteparten av dagen i de to foregående ukene:

  1. Tap av interesse eller glede i aktiviteter
  2. Psykomotorisk treghet eller hemming
  3. Agitasjon eller indre uro
  4. Følelser av håpløshet og verdiløshet
  5. Overdreven eller upassende skyldfølelse
  6. Mangel på konsentrasjon og redusert tankeevne
  7. Tilbakevendende tanker om død eller selvmord
  8. Fysisk og muskulær utmattelse
  9. Betydelig redusert energinivå
  10. Betydelig vekttap eller vektøkning
  11. Søvnløshet eller uttalt søvnbehov (hypersomni)

Årsaker til depresjon ved avansert kreft

1. Biologiske årsaker

Kreft påvirker kroppens biologiske systemer og skaper endringer i hormoner og signalstoffer i hjernen som kontrollerer humør og følelser. Når disse kommer i ubalanse, blir hjernen dårligere rustet til å regulere stress. Samtidig øker betennelsesreaksjoner i kroppen som følge av sykdommen. Betennelsesstoffer (cytokiner) i blodet kan passere inn i hjernen og forstyrre dens funksjoner, noe som skaper et biologisk grunnlag for depresjon.

2. Psykologiske årsaker

Kreft medfører en enorm psykologisk belastning. Å få en kreftdiagnose utløser ofte frykt for tap, lidelse og død. Disse bekymringene kan over tid tære sterkt på den emosjonelle og psykiske helsen. Pasienter kan oppleve hjelpeløshet og en opplevelse av å være fanget i egen situasjon. Den konstante emosjonelle påkjenningen kan i seg selv utløse klinisk depresjon.

3. Sosiale årsaker

Risikoen for sosial isolasjon øker under alvorlig sykdom. Fysiske forandringer og utmattelse gjør at mange isolerer seg fra omverdenen. Tap av vante roller i arbeidsliv og sosiale fellesskap, samt økt avhengighet av andre for daglige gjøremål, svekker følelsen av autonomi og kan forsterke depressive symptomer.

4. Bivirkninger av behandling

Mange kreftlegemidler og cellegifter gir betydelig fysisk ubehag. Spesielt steroider (som prednison og deksametason), som hyppig benyttes blant annet som kvalmestillende før cellegift, kan utløse humørsvingninger, irritabilitet, søvnvansker og depresjon. Vedvarende utmattelse og kjemiske endringer fra behandlingen kan gradvis bygge opp emosjonell ustabilitet.

Behandling av depresjon under fremskreden kreft

Psykoterapi

En rekke psykoterapeutiske metoder benyttes for å hjelpe kreftpasienter som opplever depressive symptomer:

Støtteterapi

Hovedmålet med støtteterapi er å gi pasienten trygghet, emosjonell støtte og en styrket opplevelse av kontroll. Terapeuten tar utgangspunkt i mestringsstrategier som tidligere har fungert for personen. Terapiformen er svært verdifull ved alvorlig sykdom, sorg og kriser, da den bidrar til å dempe stress, styrke håp og redusere isolasjon.

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi fokuserer på å kartlegge og endre fastlåste, negative tankemønstre. Pasienten lærer verktøy for å utfordre uhensiktsmessige tanker som forsterker angst og motløshet, noe som bidrar til bedre mestring av sykdomssituasjonen.

Gruppeterapi

Gruppeterapi foregår i et trygt miljø ledet av en erfaren terapeut, der pasienter i lignende situasjoner deler erfaringer, følelser og mestringsteknikker. Fellesskapet motvirker ensomhet og gir verdifull gjensidig støtte og forståelse.

Farmakologiske behandlinger

Hos kreftpasienter med moderat til alvorlig depresjon er medisinsk behandling ofte nødvendig i tillegg til samtaler. Legemiddelvalget tilpasses individuelt etter pasientens allmenntilstand, kreftbehandling og bivirkningsprofil. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) benyttes vanligvis som førstevalg, mens andre typer antidepressiva kan vurderes ved manglende effekt eller spesifikke behov.

Viktige punkter

  1. I alle stadier av kreft er tristhet en vanlig reaksjon, men den blir ofte mer intens i fremskredne stadier av sykdommen.
  2. Depresjonssymptomer overses ofte ved avansert kreft, til tross for at tap av helse, funksjonsevne og relasjoner gir betydelig økt risiko for klinisk depresjon.
  3. Biologiske årsaker inkluderer hormonelle svingninger, ubalanse i hjernens nevrotransmittere og systemiske betennelsesreaksjoner forårsaket av kreftsykdommen.
  4. Kreft medfører stor psykologisk belastning knyttet til usikkerhet, sorg og frykt for tap og død.
  5. Kreftbehandling som cellegift og steroider kan gi bivirkninger som direkte påvirker stemningsleiet.
  6. Ulike psykoterapeutiske tilnærminger, som støtteterapi, kognitiv terapi og gruppeterapi, gir god hjelp ved depresjon.
  7. Medikamentell behandling tilpasses nøye med hensyn til pasientens øvrige helsetilstand og kreftbehandling.

Konklusjon

Hos personer med kreft er depresjon en vanlig og alvorlig reaksjon som påvirkes av et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Smerter, tap av autonomi og bivirkninger fra kreftbehandling tærer på pasientens ressurser. Tidlig diagnostisering og helhetlig oppfølging er avgjørende for pasientens livskvalitet og behandlingsforløp. En kombinasjon av tilpasset samtaleterapi og eventuell medisinering gir pasienten best mulig støtte gjennom en krevende fase. Du kan bestille time på Psykiater.no for profesjonell vurdering og psykisk helsehjelp.