I tillegg fører traumer også til depresjon blant individer. Følelser av nummenhet og hjelpeløshet er også til stede. I verste fall tenker personer som har vært gjennom traumer på å avslutte livet sitt. Derfor er det avgjørende å håndtere traumet. Derfor har denne artikkelen som mål å forklare varseltegnene på selvmord. Videre kan du også bli kjent med tiltakene som bidrar til selvmordsforebygging.

Varseltegn på selvmord

Symptomer på selvmord inkluderer:

  • Å isolere seg fra omgivelsene
  • Konstante tanker om død og uro
  • Å si upassende farvel til andre
  • Å være hensynsløs
  • Å forsøke å skade seg selv fysisk
  • Å snakke spøkefullt om dødsfallet
  • Å fordele eiendelene sine
  • Å øke forbruket av narkotika og stoffer
  • Å utvikle en konkret plan for selvmordsforsøk
  • Å bruke fraser som "du trenger ikke å bry deg om meg lenger" eller "jeg vil ikke plage deg lenger".

Hvilke faktorer i traumer kan føre til selvmord?

Traumets alvorlighetsgrad

Alvorlighetsgraden av traumer er basert på noen ting. Det avhenger av hvor lenge den traumatiske hendelsen varer. Videre hvor mange ganger den forekommer. Alvorlighetsgraden av traumer er også knyttet til graden av trussel det utgjør for en persons liv. Til slutt avhenger det av om traumet er et resultat av menneskelig vilje eller natur. Risikoen for selvmord øker etter hvert som alvorlighetsgraden av traumet øker.

Overgeneraliserende hukommelse

Fenomenet overgeneraliserende hukommelse refererer til manglende evne til å huske spesifikke hendelser fra fortiden. Snarere har individer et generelt minne om fortiden. Det øker risikoen for selvmord blant traumeoverlevere. Å huske noen få detaljer reduserer individers problemløsningsevne. Redusert problemløsning øker selvmordsrisikoen blant individer.

Kognitive mekanismer

Atferd som involverer å skade seg selv er vanlig hos personer som har vært gjennom traumer. Dette er fordi de bruker selvskading som en mestringsmekanisme. Å påføre fysisk smerte gir lindring av emosjonell smerte. Dermed øker selvskadende atferd sjansen for selvmord. Selvskading og selvmord har en negativ innvirkning på ens livskvalitet.

Psykologiske intervensjoner for selvmord

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi er en evidensbasert behandling for selvskading og selvmord. Den mener at vanskeligheter med emosjonell regulering fører til selvmordsatferd. DBT integrerer kognitiv terapi med atferdsterapi. DBT forklarer også årsaken bak de emosjonelle vanskene. Den sier at individer har forskjellige emosjonelle sårbarheter på grunn av livserfaringer. Disse sårbarhetene fører til høy følsomhet og reaktivitet blant mennesker. Det kan bidra til selvmordsatferd.

Hovedmålet med DBT er å gi folk ferdigheter slik at de kan regulere følelsene sine. Disse ferdighetene inkluderer mellommenneskelige ferdigheter og mindfulness-ferdigheter. Videre lærer DBT ferdigheter i å regulere følelser. Det innebærer å identifisere og endre negative følelser. Terapeuter lærer også utholdenhetsferdigheter til individer. Det inkluderer ferdigheter til å tolerere utfordrende situasjoner.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi fokuserer på de negative tankene som driver atferd. For å forhindre selvmordsatferd fokuserer CBT på å redusere håpløshet. Dette er fordi folk ofte bestemmer seg for å avslutte livet sitt når de tror det ikke finnes noen annen løsning. Derfor er det avgjørende å gi dem en alternativ løsning på problemene sine som gir håp.

Når en klient bestemmer seg for å ta sitt eget liv, finner tankene deres stadig grunner til å gi opp livet. Dette er selvmordstankenes natur. Terapeuter lytter til disse tankene uten å avfeie dem. Men samtidig flytter terapeutene klientens fokus. Terapeuten ber klienten lage en liste over grunner til å fortsette livet. Det gir også terapeuten verdifull informasjon om graden av klientens håpløshet.

Kognitiv atferdsterapi identifiserer også utløsende faktorer for selvmordstanker. For eksempel ønsker en person å ta sitt eget liv når man føler seg alene. Deretter lærer terapeuten klienten praktiske teknikker slik at de kan utfordre selvmordstankene. Videre blir de bedt om å engasjere seg i sunn atferd når tanker om å få livet overvelder dem. Kognitiv atferdsterapi gir også kriseplaner til de med selvmordstendenser. Det inkluderer å lære klienter når og hvem de skal kontakte.

Hva kan du gjøre som omsorgsperson for noen som er selvmordstruet?

Å ta vare på noen som er selvmordstruet er utfordrende. Det er smertefullt å se sin kjære lide i denne grad. Folk føler seg ofte hjelpeløse fordi de tror at hjelpen deres ikke er nok for sin kjære. Dessuten er det intense følelser av skam og skyld. Pårørende føler seg ofte skuffet når personen er involvert i gjentatte selvmordstanker. Her er noen ting du kan gjøre som omsorgsperson for noen som er selvmordstruet:

  • Hvis du er klar over din kjæres selvmordstendenser, prøv å fremme håp. For eksempel, hvis de føler at de legger en byrde på livet ditt. Du kan utfordre slike negative tanker ved å ha samtaler med dem.
  • Du som omsorgsperson kan også gi verdifull kunnskap til psykisk helsepersonell. Det vil gjøre dem i stand til å få bedre innsikt. Videre hjelper det også med utviklingen av behandling.
  • Et godt forhold kan fungere som en beskyttende faktor mot selvskading. Du kan skape et trygt sted for den som lider. Prøv å støtte dem på alle mulige måter.
  • Å være omsorgsperson for en person som er selvmordstruet kan ta stor del av din mentale helse. Derfor er det avgjørende å ta vare på din mentale helse også.

Viktige konklusjoner

  • Traumer er en intens mental og fysiologisk reaksjon som skjer i kroppen. Det oppstår som et resultat av enhver hendelse som får deg til å føle deg utrygg. Seksuelle og fysiske overgrep er vanlige eksempler på traumatiske hendelser. Videre fører tap og omsorgssvikt også til traumer.
  • Traumer forårsaker flashbacks og unngåelsesatferd. Videre fører det til depresjon. Traumer kan også være årsaken til selvskading eller selvmord.
  • Varseltegn på selvmord inkluderer isolasjon. Videre begynner individer å lage vitser om døden. Dessuten gir selvmordstruede bort eiendelene sine og tar farvel.
  • Økt alvorlighetsgrad av traumer fører til høyere sjanser for selvmord. Videre fører selvskading, som brukes som en forsvarsmekanisme ved traumer, også til selvmord.
  • Profesjonell hjelp er tilgjengelig for håndtering av selvmordstendenser. Terapier inkluderer også DBT og CBT.
  • Å være selvmordstruet er utfordrende ikke bare for enkeltpersoner, men også for omsorgspersonene. Det gir en følelse av håpløshet og skyldfølelse hos de pårørende.

Avsluttende tanker

Traumer er definert som en alvorlig fysisk og psykologisk reaksjon. Det oppstår når individer føler seg truet. Ulike typer hendelser er ansvarlige for traumer blant individer. Det inkluderer plutselige og traumatiske dødsfall hos kjære. Videre fører fysisk og seksuell mishandling også til traumer. Traumer har negative effekter på individets mentale og fysiske velvære. Det fører til følelser av skam og nummenhet. I verste fall kan traumer føre til selvmord.

Du kan identifisere selvmordsatferd gjennom varseltegnene. Det inkluderer å snakke om og tenke på døden. Videre å ta farvel med andre og fordele eiendeler. Større alvorlighetsgrad av traumer og selvskading øker sjansene for selvmord. Det finnes imidlertid ulike psykologiske terapier for å håndtere selvmordstendenser. Dette inkluderer kognitiv atferdsterapi (CBT) og DBT. Du kan bestille en time på psykiater.no og få profesjonelle psykiske helsetjenester. Videre kan du også hjelpe din kjære som er suicidal. Du kan skape håp hos dem ved å snakke med dem. Å ha god sosial støtte er en god beskyttende faktor mot selvskading.