HJEM
Du spiser mer enn du vil og da føler du deg verre enn før. Du sier til deg selv at det ikke vil skje igjen. Men det gjør det. Dette handler ikke om viljestyrke. Overstadig spiseforstyrrelse og andre spiseforstyrrelser stjeler tid og fred. De snur mat til skyld og skam. Når de ikke blir behandlet, graver de dypt. De påvirker helse, arbeid og relasjoner.
Men de kan behandles med riktig støtte og hjelp. Det er en vei fremover – og du trenger ikke å gå den alene. I denne veiledningen vil vi bryte ned fakta. La oss komme inn på hva spiseforstyrrelser er, hvordan overstadig spiseforstyrrelse føles, og hvordan du får riktig hjelp.
Hva er spiseforstyrrelser?
Forstå spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. De får folk til å fikse på mat, vekt eller kroppsform. Disse tankene fører til skadelige matvaner. Det handler ikke om forfengelighet. Det er ikke en fase. Det er alvorlig og kan bli livstruende.
Typer spiseforstyrrelser
- Anorexia Nervosa: Spiser for lite. En intens frykt for å gå opp i vekt. Ofte et forvrengt kroppsbilde.
- Bulimia Nervosa: En syklus med overspising og utrensing. Det gjøres ofte i det skjulte.
- Binge Eating Disorder: Spise store mengder mat på kort tid uten kontroll. Det blir ofte etterfulgt av skam eller skyldfølelse over å spise for mye.
- Unngående/restriktiv matinntaksforstyrrelse (ARFID): Det handler ikke om kroppsbilde, men om frykt for mat eller ingen interesse for å spise.
Hva er overstadig spiseforstyrrelse?
Det er kjent for å være en spiseforstyrrelse. Personer med BED spiser store mengder mat, selv når de ikke er sultne. De føler seg ute av kontroll mens de gjør det. Så kommer skyld, anger og skam. I motsetning til bulimi, renser de ikke. Men den følelsesmessige smerten stikker dypt.
Symptomer på overstadig spiseforstyrrelse
- Å spise mye mer enn andre ville gjort på samme tid
- Spiser når du ikke er sulten
- Spis fort
- Spise i det skjulte
- Føler avsky etterpå
SENG er ikke bare «overspising». Det er et mønster. Det påvirker mental helse og fysisk helse.
Fysiske effekter av overstadig spising
Overspising tar tak i kroppen. Dette fører til vektøkning og fedme, som legger stress på hjertet. Blodtrykket kan stige, og risiko for diabetes øker. Kroppen sliter med å holde tritt med belastningen med å spise mat. Over tid jobber hjertet hardere og det kan føre til hjerteproblemer.
Søvnen lider også mye. Mange mennesker synes det er vanskelig å sove med overstadig spiseforstyrrelse. De kan føle seg slitne hele dagen, deres energi faller. Disse helseproblemene bygger seg opp og uten hjelp kan de bli verre. Men med riktig støtte kan kroppen helbrede.
Emosjonelle effekter av overstadig spising
Overspising gjør vondt fysisk og følelsesmessig, det tynger sinnet. Folk føler seg ofte lave og tenker dårlig om seg selv. De føler at de har mislyktes i å ta avgjørelser.
Dette kan føre til tristhet som ikke vil forsvinne. Noen føler seg sittende fast på et mørkt sted og mister håpet. Angsten bygger seg opp. De bekymrer seg for mat, vekt og hva andre kan tenke. Mange trekker seg unna venner og familie. De skjuler vanene sine og føler seg alene. Denne stillheten gjør ting verre. Å snakke med noen kan bidra til å bryte syklusen og bringe lyset tilbake.
Hvorfor oppstår spiseforstyrrelser?
Det er ikke 1 årsak. Men det er felles røtter.
Psykisk helse og traumer
Spiseforstyrrelser er ofte knyttet til psykiske problemer. Depresjon, angst, PTSD, barndomstraumer, emosjonell omsorgssvikt. Disse kan alle gi næring til spiseforstyrrelse.
Genetikk og hjernekjemi
Familiehistorie spiller en rolle. Det samme gjør hvordan hjernen reagerer på sult og belønning. Noen menneskers hjerner er kablet til å reagere mer intenst på mat eller stress.
Sosialt press og kroppsbilde
Så lenge det kan huskes, er man skapt til å tro at slank er vakkert. Man blir tvunget til å se på modeller og slankeannonser. Det legger opp til flere angst- og depresjonsproblemer.
Hvordan diagnostiseres spiseforstyrrelser?
Diagnose starter med en samtale. En terapeut, lege eller psykiater vil stille spørsmål.
Hva du kan forvente
Før du behandler en overstadig spiseforstyrrelse, må legen spørre om pasientens sykehistorie. Du vil beskrive kostholdet ditt og følelsene dine. I dette tilfellet kan de gjøre noen tester for å identifisere noen mulige psykiske lidelser som depresjon, angst eller til og med tidligere misbruk eller traumer.
Hvorfor folk unngår diagnose
Mange spør ikke om hjelp med overspising. De frykter at andre vil dømme dem. Noen vet ikke engang at det er en reell lidelse. Andre mener problemet deres ikke er alvorlig nok, eller at de bare burde fikse det på egen hånd. Dette holder dem fast. Men å få hjelp er et sterkt skritt. Men tidlig diagnose kan endre alt, jo før du sier ifra, jo bedre blir resultatet.
Behandlingsalternativer for spiseforstyrrelser
Behandlingen er ikke én størrelse som passer alle. Det er bygget rundt personen.
Terapi
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er den mest brukte. Det hjelper deg å endre skadelige tanker og atferd. Dialektisk atferdsterapi (DBT) fungerer godt for emosjonell regulering. Familiebasert terapi (FBT) er bra for barn eller tenåringer.
Ernæringsstøtte
Leger kan behandle relaterte helseproblemer. Kostholdseksperter hjelper til med å bygge et trygt forhold til mat igjen.
Støttegrupper
Det hjelper å snakke med folk som forstår. Det senker skammen og bygger håp.
Hvor skal jeg begynne
- Snakk med en betrodd lege
- Ta kontakt med psykisk helsepersonell
- Utforsk lokale klinikker eller online støttealternativer
Livet etter behandling: gjenoppretting er mulig
Spiseforstyrrelser kan håndteres. Folk blir bedre.
Hvordan gjenoppretting ser ut
Gjenoppretting etter overspising gir store endringer. Mat gir ikke lenger skyldfølelse. Folk føler seg bedre med seg selv. Kroppen blir sterkere og sunnere. Sinnet føles klarere og roligere. Gammel smerte begynner å forsvinne. Relasjoner forbedres etter hvert som tilliten vokser tilbake. Livet føles lettere. Steg for steg blir healing en del av hverdagen.
Langsiktige verktøy
Å holde seg frisk etter restitusjon krever daglig omsorg. Regelmessige terapisjekk hjelper deg med å holde deg på sporet. Støttenettverk gir styrke på harde dager. Mestringsverktøy hjelper med å håndtere stress uten å vende seg til mat. Disse trinnene jobber sammen for å holde livet stødig og sterkt. Gjenoppretting er ikke en rett vei. Det kan være tilbakefall. Det er greit. Fremgang betyr mer enn perfeksjon.
Viktige punkter
- Spiseforstyrrelser påvirker mental og fysisk helse.
- Overspising er mer enn overspising.
- Tidlige tegn bør aldri ignoreres.
- Effektive behandlinger finnes: terapi, støtte og medisinsk behandling.
- Gjenoppretting tar tid, men det er ekte.
Hvis du eller noen du kjenner av en eller annen grunn sliter med mat, ikke nøl med å ringe. Anoreksi og bulimi er ikke småproblemer, men de kan behandles.
Start i dag. Snakk med en terapeut. Ring for å stille inn en video- eller lydøkt. Det er godt å merke seg at du ikke nødvendigvis trenger å reise ut av hjemmet ditt for å få støtte og tjenester du trenger. Døren er åpen; du trenger bare å starte prosessen for å oppnå det. Besøk psykiater.no for å komme i gang ved å bestille time på nett.
Ofte stilte spørsmål
Hva er de vanligste forskjellene mellom bulimi og overspising?
Begge er preget av episoder med overspising. Bulimi inkluderer renseprosessen, som kan ha en form for oppkast eller overdreven trening. Binge eating disorder (BED) mangler aspektet av utrensing.
Er overstadig spiseforstyrrelse farlig?
Ja. Tilstanden har blitt sitert for å forårsake alvorlige mentale og fysiske komplikasjoner som blant annet fedme, type 2 diabetes, hypertensjon og depresjon. For bistand knyttet til psykologiske og fysiske implikasjoner, få støtte fra psykiater.no.
Er det mulig for en person å bli diagnostisert med overspising i voksen alder?
Absolutt. Det er en tilstand som hovedsakelig rammer voksne siden stress, traumer eller andre endringer i livet kan føre til at det oppstår. Psykiater har designet behandlinger for personer med spisevansker som er voksne.
Har det vært noe gjennombrudd for hvordan man kan overvinne overstadig spiseforstyrrelse?
Ja. Det betyr ganske enkelt at man kan komme seg fra effekten av BED med riktig terapi, rådgivning og oppmuntring . De fleste mennesker blir friskmeldte og kan nyte et normalt sunt liv.
