Har du noen gang hatt lyst til å spise mer mens du har eksamen? Vil du ha mer mat etter en krangel med partneren din? Hvis svaret er ja, er det på grunn av stress spising eller emosjonell spising? Stress presenterer seg i mange former. Når stress representerer seg selv i spisevaner, kalles det stress spising. Mens vi er stresset, har vi lyst på spesifikk mat. Derfor påvirker stress valget av maten vår.
Stress spising kan gjøres på ulike måter. Det kan inkludere småspising sent på kvelden eller overspising. Dessuten er rask spising eller spising selv når du føler deg mett også former for stress spising. Stress spising innebærer ofte suget etter mat som du generelt ikke velger. Stress spising i en kort periode kan føre til søvnløshet og sure oppstøt. Langsiktig stress spising har imidlertid negative effekter på helsen. Det øker sjansene for å få diabetes og kreft.
Dessuten fører stress spising til fedme og overdreven vektøkning. Emosjonell eller stress spising påvirker ikke bare den fysiske helsen, men også ens mentale helse. Stress spising over lengre tid er assosiert med depressive symptomer og nedsatt mental velvære. Så denne artikkelen utforsker forholdet mellom stress og matvaner. Dessuten vil du bli kjent med maten som hjelper til med å minimere stress. Du vil også lære måter å håndtere stress spisingen på.
Forholdet mellom kronisk stress og spisevaner
Stress påvirker måten kroppen vår bruker næringsstoffene og kaloriene på. Det øker de metabolske kravene til kroppen vår. Ikke bare dette, stress påvirker også nytten av næringsstoffer i kroppen vår. I tilfelle man ikke har nok mat, kan mangel oppstå. Stress utvikler også en kjede av atferd som har negative effekter på spisemønstre. Det forårsaker videre flere andre helseproblemer.
Stress påvirker også søvnvaner som forårsaker tretthet gjennom dagen. Som en måte å håndtere tretthet på, bruker folk ofte koffein og snacks med høyt kaloriinnhold for å få energi. Derfor forverrer inntaket av slike matvarer stresset ytterligere. Kronisk stress forårsaker også det høye nivået av hormon, dvs. kortisol, i kroppen. Det fører til det intense ønsket om å ha sukkerholdige varer og fet mat. Inntak av slik mat kan føre til vektøkning og ytterligere helseproblemer.
5 Stressreduserende matvarer
Rik protein
Stressresponsen til kroppen din er laget av aminosyrer som du får fra proteiner i kostholdet ditt. Å ikke ha nok protein kan ha en negativ effekt på humøret og hjernen. Matvarer som egg og fet fisk inneholder protein av høy kvalitet.
Egg er en naturlig kilde til vitaminer. De har alle viktige næringsstoffer som er nødvendige for å regulere stressresponsen til kroppen din. Dessuten inneholder tunfisk omega 3, som er avgjørende for helse og funksjon av hjernen. Bortsett fra det er kylling og bønner også gode for å holde proteininntaket høyt i kroppen.
Urtete
Urtete, dvs. kamille og peppermynte, inneholder næringsstoffer som bidrar til å senke stressnivået. L-theanin er proteinet som skaper en beroligende effekt ved å redusere angst. Denne aminosyren finnes også i grønn te hvor den blandes med lite koffein for å forsterke fokuset.
Kamillete har ulike helsemessige fordeler. Det hjelper med å redusere angst og gjøre søvnen bedre. Kamillete opprettholder sukkernivået i blodet og eliminerer også fordøyelsesproblemer. Peppermyntete reduserer betennelse og forbedrer ens naturlige energi. Dessuten har det flere fordeler for mental velvære. Det gir mental klarhet og reduserer stress også.
Probiotika og prebiotika
Probiotika er de levende bakteriene som regulerer ens fordøyelsessystem. Det er viktig for å forbedre humøret og reduserer også stress. Matvarer som yoghurt inneholder probiotika som forbedrer naturlig fordøyelse og forbedrer tarmhelsen. Probiotika er trygge å konsumere og har ulike helsemessige fordeler. Bortsett fra det beskytter probiotika også de andre bakteriene i kroppen din som er gunstige for helsen. For eksempel forhindrer melkedelen av yoghurt bakterier fra syre i magen slik at den kan gå inn i tykktarmen din.
På den annen side er prebiotika fibrene som tjener som mat for probiotika. De holder probiotika i live og forbedrer dermed fordøyelsen og den generelle helsen. Mat med fiber av høy kvalitet, dvs. frukt, bønner og grønnsaker, er gode kilder til prebiotika.
Magnesiumrik mat
Magnesium spiller en stor rolle i å redusere stress og angst. Det er også gunstig for å forbedre søvnen. Magnesium er viktig for å utføre flere funksjoner i kroppen din. Det finnes i mange matvarer som grønnsaker, mørk sjokolade og nøtter osv.
Magnesium er gunstig for regulering av nevrotransmittere. Det hjelper med å forhindre overstimulering av nerver. Magnesium øker også nivået av dopamin i kroppen. Dopamin er knyttet til motivasjon og humør. Magnesium styrker også stressresponsen til kroppen.
Vitamin D
Vitamin D er bevist gunstig for vår mentale helse, ved siden av fysisk helse. Høye nivåer av vitamin D reduserer risikoen for depresjon. Dessuten er ulike problemer i kognisjon assosiert med redusert vitamin D i kroppen. Vitamin D er også viktig for forebygging av sesongmessige affektive lidelser.
Mangel på vitamin D kan føre til tretthet og nedsatt kognitiv funksjon. Det er flere matvarer som er rike på vitamin D. Det inkluderer fet fisk, egg og sopp osv. Fremfor alt er sollys den viktigste og naturlige kilden til vitamin D.
5 selvhjelpstips for å håndtere stressspising
- Utvikle vanen med bevisst spising. Still deg selv et spørsmål, for eksempel er jeg sulten eller vil jeg bare ha det på grunn av sug? Dette lar deg reflektere over hvorfor du spiser.
- Finn sunnere alternativer til matbehovet ditt. For eksempel, i stedet for å ha ostekake kan du spise et søtt eple med nutella på. På denne måten erstatter du en høykaloridiett med lavkalorimat og tilfredsstiller også cravings.
- Hvis du er en stress spiser, finn alternative aktiviteter å gjøre mens du er stresset. Det hjelper med å avlede fokuset ditt fra å spise i stressende situasjoner. Du kan skrive en dagbok eller gjør pusteøvelser. Dessuten kan du snakke med venner eller gå en tur.
- Prøv å ta mat i porsjoner. I stedet for å ha en boks full av snacks, kan du lage porsjoner på en tallerken. Slike fat er også tilgjengelig på nettet som hjelper deg med å beholde maten.
- Ikke legg unødvendige restriksjoner på deg selv. Det er normalt å ha bearbeidet mat noen ganger. Å sette deg selv under press fører ofte til usunn mat. Tillat deg selv å nyte alt, men i moderate grenser.
Viktige punkter
- Å spise mat som en måte å håndtere stress på er kjent som stress spising eller emosjonell spising. Det har skadelige effekter på både fysisk og mental helse.
- Kronisk stress kan være en risikofaktor for stress eller følelsesmessig spising.
- Flere økologiske matvarer hjelper til med å redusere stress. Det inkluderer mat rik på magnesium og protein. Dessuten spiller probiotika og vitamin D også en rolle i å redusere stress og angst.
- Du kan håndtere stress spisingen din, ved å tilpasse praktiske vaner. Identifiser triggere som fører til stress spising. Finn dessuten sunne alternativer til maten du har lyst på. Ta mat i porsjoner.
- Du bør søke profesjonell hjelp ved overdreven stress.
Siste tanker
Mat og stress er knyttet til hverandre på begge måter. Stress påvirker våre matvaner. Det forårsaker overspising eller underspising. Overspising er også vanlig ved stress. Videre fører det til cravings av pakket mat og sukkerholdige varer. Å oppfylle et slikt sug kan gi midlertidig trøst. De fører imidlertid til ulike helseproblemer i det lange løp. Slike helseproblemer inkluderer problemer i metabolisme og endringer i vekt.
På den annen side kan matvalgene våre påvirke vår mentale helse. Mat som er rik på næringsstoffer forbedrer kroppens humør og stressrespons. Slike matvarer inkluderer frukt, ferske grønnsaker, korn og proteiner osv. Mens koffein og sukkerholdige elementer forverrer symptomene på stress.
Stress er ikke uvanlig i våre liv. Men når det går utover en viss grense, skaper det flere psykiske problemer. Å ha et godt balansert kosthold er et selvhjelpstips for å redusere stress, ikke et behandlingsalternativ. Derfor er profesjonell hjelp avgjørende for håndtering av kronisk stress. Du kan bestille time hos Psykiater.no og få profesjonell hjelp til å overvinne stresset.
Vanlige spørsmål
Definer stress spising?
Emosjonell spising kalles også stress spising. Det er en form for spising som gjøres for å håndtere stress.
Skille mellom prebiotika og probiotika?
Probiotika er bakteriene som forbedrer fordøyelsen og øker helsen. Prebiotika er fiber som fungerer som mat for probiotika.
Nevn tre matvarer som har en negativ effekt på ens mentale helse?
Sukkerholdige varer, pakket mat og koffein har en negativ innvirkning på både fysisk og mental helse.
Hvordan kan jeg håndtere stress for å forhindre emosjonell spising?
Journalføring, trening og et balansert kosthold bidrar til å forebygge stress. Men du kan også bestille time hos Psykiater.no for å håndtere stress.