Stress er kroppens alarm. Den slår seg på når man står overfor en trussel eller en vanskelig oppgave. Trusselen kan være reell, som en bil som kommer for nær. Det kan også være en tanke, som frykt for penger eller eksamener. Når stresset starter, sender hjernen din raske signaler. Hjertet ditt slår fortere, pusten din blir raskere, musklene dine blir strammere og kroppen din gjør seg klar til å kjempe eller løpe. Dette er nyttig i en kort periode. Det holder deg trygg i fare. Men kroppen din er ikke bygget for å være i denne tilstanden hele dagen. Hvis stresset fortsetter, slår alarmen seg aldri av. Kroppen blir sliten. Sinnet blir også slitent.

Hvordan stress starter i kroppen

Det hele starter når sansene dine plukker opp et problem.

  • Hjernen din leser signalet. Den forteller kroppen din at den skal gjøre seg klar.
  • Hjertet ditt pumper mer blod til armene og bena.
  • Pusten din bringer inn mer luft.
  • Øynene dine skanner fort. Magen din senker tempoet.
  • Huden din kan svette. Hendene dine kan skjelve.

Disse endringene hjelper deg med å bevege deg raskt. De hjelper deg med å handle. De hjelper deg med å fokusere i en kort periode. Når problemet er over, bør kroppen din gå tilbake til ro. Men i en travel hverdag kan nytt stress dukke opp før det gamle stresset har falmet. Kroppen forblir deretter i høy beredskap, og over tid kan dette forårsake problemer.

Kortsiktig stress

Kortvarig stress kan være nyttig. Det kan hjelpe deg å løpe for å rekke en buss, snakke i et møte eller unngå fare. Du kan føle et rush. Du kan tenke raskere. Du kan føle deg sterk et øyeblikk. Kroppen din kan håndtere dette. Etter at øyeblikket er over, kan kroppen hvile. Ved kortvarig stress hjelper mat, vann og søvn. Når hvilen kommer, reparerer kroppen seg selv og sinnet roer seg ned. På denne måten gjenopprettes balansen.

Langvarig stress

Langvarig stress er annerledes. Det gir ikke kroppen tid til å hvile. Det holder alarmen på. Du kan føle deg anspent hver dag. Du kan våkne opp sliten og miste gleden over små ting. Kroppen begynner å vise tegn.

  • Søvnpauser
  • Magen snur seg
  • Hodet verker
  • Skuldrene brenner
  • Huden blusser opp
  • Hjertet føles som en tromme inni brystet ditt.

Humørsvingninger blir vanlige. Du kan føle deg trist eller bli rask til å bli sint. Du kan bekymre deg mesteparten av tiden. Langvarig stress kan også føre til psykiske lidelser, som angst og depresjon. Det kan også forverre langvarige helseproblemer. Det er derfor det er viktig å se hva stress gjør med deg og å søke hjelp.

Stress og hjertet ditt

Hjertet ditt jobber hardt når du er stresset. Det slår raskere for å flytte blod gjennom kroppen din. Blodtrykket ditt kan stige. Hvis dette skjer ofte, må hjertet jobbe for mye. Blodårene kan bli stive. Slimhinnen i årene kan bli sår. Over måneder og år kan dette øke risikoen for hjertesykdom.

Du kan føle tetthet i brystet under stress. Du kan føle at hjertet ditt banker eller hopper over. Du kan føle deg svimmel. Ikke alle brystsmerter kommer fra hjertet, men sterke brystsmerter trenger omsorg. En rolig plan for stress kan hjelpe hjertet ditt. Langsomme pust, rolige gange og jevn søvn hjelper hjertet med å hvile mellom vanskelige øyeblikk. Vennlige ord til deg selv hjelper også.

Stress og pusten din

Når stress rammer, øker pusten din. Dette er kroppen din som prøver å trekke inn mer luft. Raskt pust kan gjøre deg svimmel. Det kan forårsake prikking i fingrene eller rundt munnen. Hvis du har astma eller andre pusteproblemer, kan stress forverre dem.

Stress og immunforsvaret ditt

Immunforsvaret ditt beskytter deg mot bakterier. Kortvarig stress kan gi det et raskt dytt. Men langvarig stress kan slite det ned. Du kan bli forkjølet oftere. Det kan ta lengre tid å leges etter kutt eller sykdom. Du kan føle deg utslitt selv når du hviler.

Du kan legge merke til at hudutslett stadig kommer tilbake. Når stresset går ned, kan immunforsvaret gjøre jobben sin igjen. Mat med god protein, frukt og vann hjelper. Søvn hjelper mye. Lett, daglig bevegelse hjelper kroppen med å sende blod og varme til de delene som trenger reparasjon.

Stress og musklene dine

Muskler spenner seg under stress. Dette gir mening ved kortvarig fare. Stramme muskler kan hjelpe deg med å løpe, løfte eller slåss. Men ved langvarig stress stopper aldri muskelspenningen helt. Nakken blir stiv. Kjeven spenner seg sammen. Hodet kan hamre av stramme hodebunns- og nakkemuskler. Varme, forsiktig tøying og lett bevegelse kan lindre smerten.

En varm dusj kan hjelpe musklene med å slappe av. Korte pauser i løpet av dagen hjelper. En myk sjekk av kroppen din, fra topp til tå, der du ber hver del om å gi slipp litt, kan også hjelpe. Du kan øve på dette i en stol eller i sengen.

Stress og søvn

Søvn er når kropp og sinn leges. Stress kommer i veien. Du kan ha problemer med å sovne. Du kan våkne mange ganger om natten. Du kan våkne tidlig og ikke sovne igjen. Dårlig søvn gjør stresset verre dagen etter. Dette blir en sløyfe. En rolig søvnplan hjelper. Å legge seg samtidig hjelper.

Et mørkt, stille rom hjelper. Å slå av skjermene før leggetid hjelper. En kort, langsom pusteøvelse i sengen hjelper. Varme sokker og et mykt teppe hjelper kroppen å føle seg trygg. Hvis søvnen forblir dårlig i flere uker, er det på tide å be om hjelp.

Stress og følelser

Stress endrer hvordan du føler deg. Du kan føle deg på kanten, gråte lettere og føle deg flat, som om gleden er borte. Du kan glefse mot folk du er glad i. Du kan føle skyldfølelse etter at du har glefset, noe som gir mer stress. Du kan føle frykt uten noen klar årsak.

Du kan føle en sterk sorg. Når disse følelsene varer, kan det være tegn på psykiske lidelser som angst eller depresjon. Dette er reelle helseproblemer. Det er ikke din feil, og  støtte hjelper.

Stress og daglige valg

Stress kan trekke deg mot raske løsninger. Du drikker kanskje mer kaffe for å komme deg gjennom dagen. Du hopper kanskje over måltider. Du spiser kanskje mye sukker sent på kvelden. Du bruker kanskje alkohol for å prøve å sove. Disse valgene kan gjøre stresset verre En fast plan kan hjelpe. Vann i løpet av dagen hjelper. Regelmessige måltider hjelper. Korte turer hjelper. Å snakke med en venn hjelper.

Stress og forhold

Stress kan sette kjærlighet og vennskap på prøve. Du kan føle deg for sliten til å snakke. Du kan avlyse planer. Du kan føle deg alene i et rom fullt av mennesker. Du kan krangle mer hjemme. Å dele hvordan stress føles kan hjelpe andre å forstå.

Stress hos barn og tenåringer

Barn føler også stress. Skole, venner, familieforandringer og skjermer kan alle hope seg opp. Et barn har kanskje ikke ordene for stress. Tegnene kan være magesmerter, hodepine, tårer eller sinne. En tenåring kan sove mer eller mindre. Karakterene kan falle. De kan trekke seg unna familien. Så rolige rutiner hjelper, tid utendørs hjelper, og omsorg fra voksne som lytter.

Stress hos eldre voksne

Eldre voksne opplever stress fra helsebegrensninger, tap og forandringer. De kan bevege seg saktere. De kan føle seg alene. De kan skjule stress for å unngå å være en byrde. Bra søvn hjelper. Varme måltider, enkle turer hjelper. Tydelige notater med stor skrift for medisiner og oppgaver reduserer bekymring. Å dele historier kan løfte humøret og lindre stress.

Milde vaner som senker stress

Små vaner gjør en stor forandring over tid.

  • Morgenlyset i ansiktet ditt hjelper den indre klokken din.
  • En kort spasertur hver dag hjelper hjertet og sinnet ditt.
  • Langsomme åndedrag hjelper nervesystemet ditt med å roe seg ned.
  • Et enkelt måltid samtidig hjelper tarmen din.
  • Varm te om kvelden hjelper kroppen din med å forberede seg på søvn.
  • Å skrive én hyggelig linje til deg selv hver dag hjelper humøret ditt.
  • Å si nei til én ekstra oppgave hjelper belastningen din.
  • Å la deg hvile når du er sliten hjelper deg med å bli frisk.

Disse handlingene er enkle. De er også sterke.

Hvordan terapi kan hjelpe

Å snakke med en trent person hjelper deg å se mønstre. Du lærer hva som starter stresset ditt. Du lærer hva som roer det ned. Du øver på nye ferdigheter i små steg. Du bygger en plan for tøffe dager. Du lærer å snakke med deg selv med omtanke. Du lærer å be andre om riktig type hjelp. Terapi kan være personlig eller på nett. Begge deler kan fungere bra.

Oppfordring til handling

Ingen skal bære stress alene. Kontakt oss på psykiater.no for å bestille time på nett eller på stedet. Husk at du ikke er alene, og hjelp er bare et klikk unna.