HJEM
Evaluering av bipolar lidelse er hvordan en lege finner ut om en person har denne tilstanden. Bipolar lidelse fører til humørsvingninger fra veldig høy energi til veldig lav tristhet. For å kunne hjelpe, må en helsearbeider kjenne til alle deler av personens liv. De stiller spørsmål, sporer humør og utfører tester. Her er en guide slik at du kan lære hvordan denne prosessen fungerer.
Bipolar lidelse er et psykisk helseproblem. En person føler veldig høy energi eller glede i én fase, kalt mani. I en annen fase, kalt depresjon, føler de seg veldig triste eller tomme. Disse humørsvingningene kan vare i dager eller uker. De kan gjøre jobb, skole eller hjemme vanskelig. Personer med bipolar lidelse trenger hjelp til å holde humøret trygt og stabilt.
Bipolar lidelse betyr ikke at du ikke kan ha et godt liv, eller at du ikke fortjener å ha et godt liv. Mange med disse lidelsene har en tendens til å nyte mye, enten ved å skrive bøker, lage kunst eller hjelpe andre. Du kan fortsatt drømme og nå målene dine. Med god omsorg og støtte kan livet ditt være stabilt og fullt av glede.
Tegn å se etter
Etter at du har fått diagnosen bipolar lidelse, kan det være lurt å lære å oppdage varseltegn. Dette er små endringer i humør eller søvn som kommer før en større svingning. Du kan tegne et lite diagram eller ta notater i en notatbok. Du kan skrive ned når du føler deg mer pratsom enn vanlig, eller når du sover mindre. Du kan skrive ned når du føler deg trist eller sover for mye. Dette diagrammet hjelper både deg og andre med å se de tidlige tegnene. Når du ser et varseltegn, kan du bruke et rolig skritt, som langsom pust eller en kort spasertur.
- Noen ganger kan bivirkninger komme fra medisiner.
- Du kan føle deg søvnig eller gå opp i vekt.
- Du kan føle deg rastløs eller svimmel.
Hvis dette skjer, må du snakke med legen din. De kan endre dosen eller velge en ny medisin. Det kan ta noen forsøk på å finne riktig medisin. Tålmodighet er nøkkelen. Dere jobber som et team med legen din.
Hvorfor evaluere
Evaluering betyr å se nøye på humør, helse og liv. Leger vurderer for å vite om en person har bipolar lidelse eller andre problemer. Når de kjenner det virkelige problemet, kan de planlegge riktig hjelp. En feil plan kan gjøre ting verre. God evaluering gir god omsorg. Tidlig evaluering kan stoppe humørsvingninger fra å vokse.
Målet med evaluering er å hjelpe noen. Målet er å ta vare på den andre personen. Dette fører til et bedre liv, og du kan forme det etter dine behov.
Intervjutrinn
Det første trinnet er en samtale med en lege eller rådgiver. De spør om følelser og handlinger. De spør når personen følte seg veldig oppe eller nede. De spør hvordan humørsvingninger påvirker jobb eller skole. De spør om søvn, appetitt og energi. De spør om familiehistorie med humørproblemer. De spør om tanker om å skade seg selv eller skade seg selv. De lytter stille og med omtanke. Denne samtalen kan ta mer enn et besøk.
Selv med en perfekt plan, har det en tendens til å komme dårlige dager. Det er helt greit, men hvis du føler deg for nede eller for oppe i mange dager, er det på tide å søke hjelp. Hvis du tenker på å skade deg selv eller andre, kan det være lurt å be om hjelp. Det er ingen skam å gå til en psykiatertime. Det betyr at du tar vare på deg selv.
Humørsporing
Deretter kan personen spore humøret sitt hver dag. De kan bruke et diagram eller en notatbok. De skriver ett ord for humøret sitt, som «glad», «trist» eller «rolig». De skriver hvor lenge humøret varer. De kan notere søvntimer eller stressende hendelser. Denne humørsporingen viser mønstre. Det hjelper legen å se når oppturer og nedturer kommer. Det viser også om en plan fungerer.
Fysisk undersøkelse
En helsearbeider kan gjøre en enkel kroppssjekk. De sjekker blodtrykk, vekt og puls. De kan ta blodprøver for å se etter andre årsaker til humørsvingninger. De kan sjekke skjoldbruskkjertelnivåer eller vitaminnivåer. De sørger for at humørsvingningene ikke skyldes en kroppssykdom eller en bivirkning av medisiner. En klar kropp hjelper et klart sinn.
Vurderingsskalaer
Leger bruker korte tester som kalles vurderingsskalaer. Hver skala har enkle spørsmål. En person kan si hvor ofte de har følt seg nedfor eller rastløs de siste to ukene. De kan si hvor vanskelig det var å fokusere eller sove. Disse skalaene gir tall som hjelper til med å se om humørsvingningene er mildere eller sterkere. De hjelper til med å måle endring over tid.
Diagnose
Når legen har hatt samtalen, humørdiagrammet, undersøkelsen og skalaene, avgjør de om personen har bipolar lidelse. De sjekker om personen har hatt minst én mani- eller hypomanifase og én depresjonsfase. De utelukker også andre årsaker, som et skjoldbruskkjertelproblem eller en bivirkning av et legemiddel. Dette trinnet er forsiktig og rettferdig. Det sikrer at diagnosen er riktig.
Å snakke om dette temaet hjelper deg også. Du kan fortelle folk du stoler mest på om problemene du står overfor eller vanskelighetene du går gjennom. Du kan si «Jeg har bipolar lidelse» uten å være redd for å bli dømt av en psykiater også. Noen dager kan du føle deg høy, og andre dager vil du føle deg på livets laveste punkt.
Vi vet at det å fortelle det til andre kan føles som en byrde eller et skremmende øyeblikk samtidig. Men det hjelper dem virkelig å forstå dine utfordringer. Det hjelper deg også å føle deg helt fri, og dette vil skape en følelse av at du ikke trenger å skjule noe. Når andre kjenner til tilstanden din, kan de minne deg på å ta en pause, eller de har en tendens til å lytte når du føler deg nedfor.
Planlegging av omsorg
Etter diagnose planlegger legen behandlingen. De velger medisin som kan balansere humøret. De kan velge samtaleterapi for å lære måter å takle stress og varseltegn på. De setter mål for søvn, arbeid og daglige rutiner. De planlegger oppfølgingssamtaler for å se om planen fungerer. De kan inkludere familie eller venner i planen for mer støtte.
Legen din kan snakke med deg om oppfølgingskonsultasjoner. Disse konsultasjonene skjer med noen få ukers eller måneders mellomrom. Ved hvert besøk kan du dele journalen din. Du kan si hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Du kan stille spørsmål. Du kan si: «Jeg følte meg roligere da jeg tok pillen min etter frokost.» Eller: «Jeg følte meg sliten da jeg prøvde å droppe gåturen.» Denne ærlige samtalen veileder behandlingen din. Den hjelper hjelperen din med å justere planen din. Den sørger for at du får den beste hjelpen.
Håp i evaluering
Evaluering kan føles skremmende, men det gir håp. Når en person kjenner sin sanne tilstand, kan de få riktig hjelp. Hvert trinn i evaluering veileder både personen og hjelperen. Med forsiktighet og tydelige steg kan en person med bipolar lidelse leve et stabilt og innholdsrikt liv.
Når evalueringen er ferdig, kan personen føle både lettelse og bekymring. Lettelse kommer av å vite hva som skjer i sinnet. Bekymring kommer av frykt for hva som kommer etterpå. Begge følelsene er ekte. Det hjelper å snakke med noen du stoler på om disse følelsene. Du kan dele lettelse og bekymring. En venn, et familiemedlem eller en rådgiver kan lytte. Dette letter byrden på hjertet ditt.
Handlingsoppfordring
Hvis du eller noen du er glad i har humørsvingninger eller tegn på bipolar lidelse, ta kontakt for en evaluering i dag på psykiater.no for mer informasjon. Snakk med en lege eller rådgiver. Du fortjener klare svar og en vei til helbredelse.
Vanlige spørsmål
Hva er det første trinnet i evalueringen av bipolar lidelse?
Det første trinnet er en samtale med en lege eller rådgiver for å lære om humør og liv.
Hvorfor er det viktig å spore humøret?
Den viser daglige humørsvingninger og hjelper til med å planlegge riktig pleie.
Trenger jeg blodprøver?
Ja. Blodprøver sjekkes for andre årsaker, som skjoldbruskkjertelproblemer eller vitaminproblemer.
Hva er en vurderingsskala?
Det er en kort test med enkle spørsmål for å måle hvor sterke humørssymptomer er.
Hvor raskt kan jeg få hjelp etter evalueringen?
Du kan begynne å planlegge behandling rett etter diagnosen, ofte på samme besøk. Kontakt oss på psykiater.no for mer informasjon.
