HJEM
Dysthymisk lidelse er en mild, men langvarig form for depresjon. Personer med dysthymisk lidelse føler seg triste eller nedtrykte de fleste dagene i minst to år. Tristheten er ikke like dyp som ved alvorlig depresjon, men den varer lenge. Det kan gjøre at livet føles kjedelig og grått. Enkle gleder forsvinner. Du vil lære hva dysthymisk lidelse betyr, hvordan den viser seg og hvordan den forholder seg til depresjon, og hvor man kan finne hjelp.
Dysthymisk lidelse, også kalt vedvarende depressiv lidelse, er en langsom form for depresjon. Det betyr at en person har nedstemthet mesteparten av dagen, på flere dager enn ikke, i to år eller mer. Personen kan fortsatt gå på jobb, gå på skole og ta vare på familien. Likevel henger en sky av tristhet lavt. Det kan begynne i barndommen, tenårene eller voksenlivet. Det varer i årevis med mindre det behandles.
Tegn og symptomer
Symptomene på dysthymisk lidelse er svake og derfor vanskelige å oppdage.
- En person kan være depressiv daglig.
- De vil miste interessen for hobbyer de tidligere likte.
- Man kan overspise eller spise for lite.
- Søvnen deres kan bli annerledes, de kan enten sove mer eller de kan ikke sove.
- De kan være utmattede eller slitne.
- De kan mangle selvtillit eller oppleve håpløshet.
- De kan være aggressive eller irriterte.
Disse symptomene varer i uker, måneder eller år. De gjør en person strandet.
Årsaker
Ingen enkeltstående årsak forårsaker dysthymisk lidelse. Ofte fungerer mange ting sammen. Gener i familien kan føre en risiko videre. Hjernekjemikalier som kontrollerer humøret kan komme ut av balanse. Stress hjemme eller på jobb kan øke risikoen. En historie med traumer eller tap kan utløse nedstemthet som aldri gir seg.
Fysisk sykdom eller kroniske smerter kan forverre triste dager. Livsendringer som flytting eller et brudd kan starte nedstemthet. Når disse faktorene kombineres, kan de føre til vedvarende depresjon.
Innvirkning på livet
Tilstedeværelsen av dysthymisk lidelse er som å våkne opp i en mørk himmel som alltid er overskyet. Du kan le, men gleden er fjern. Du kan jobbe, men ikke med hjertet. Du kan forvente en helg, men helgen er mer som uken. Du kan føle deg på autopilot. Grunnleggende ting kan virke vanskelige. Det er alltid den følelsen av depresjon, en konstant tilstedeværelse, en slags hodepine.
Diagnose
En lege eller rådgiver vil diskutere diagnosen dysthymisk lidelse med deg. De vil spørre om hvor lenge du har vært nedfor. De vil spørre om søvn, spising, energi og tanker. De vil spørre om du har hatt alvorlig depresjon. For å måle humøret ditt kan de bruke et enkelt spørreskjema.
De vil også utelukke andre tilstander, for eksempel et endokrinologisk problem med skjoldbruskkjertelen eller bivirkninger av medisiner. Det viktigste er at depresjonen har vart i mer enn to år. De bekrefter diagnosen med ikke-distraherende diskusjoner og enkle eksperimenter.
Mestringstrinn
I tillegg til behandling og terapi, finnes det noen små ting du kan gjøre hver dag for å forbedre humøret ditt. Når du er nedfor, begynn med å puste sakte. Ta fire tellinger inn; ta det samme når du puster ut. Gå ut og kjenn henholdsvis vinden eller solskinnet i ansiktet. Ta deg litt tid hver dag på et stille sted og sitt med en kopp te eller en bok. Prøv å finne noe lite positivt i dagen. Hver bevegelse viser tankene dine at det er et lys i gråsonen.
Daglige vaner
Gode vaner kan bekjempe den langsomme tåken av dysthymisk lidelse. Prøv å sove og stå opp til samme tid hver dag. Spise små, sunne måltider, frukt, korn og magert protein. Drikk vann når du er tørst. Begrens koffein og sukker, som kan forverre humørsvingningene. Beveg kroppen din hver dag med en spasertur, lett tøying eller dans. Bruk fem minutter hver dag i ro og lukk øynene, pust sakte og hvil tankene. Disse vanene bygger et skjold mot nedtrykthet.
Møter vanskelige dager
Noen dager med dysthymisk lidelse føles ekstra tung. Du våkner kanskje og den nedtrykte stemningen føles sterkere. Du vil kanskje bli værende i sengen eller gjemme deg fra verden. På disse vanskelige dagene hjelper det å planlegge etter enkle rutiner.
Bygger en lys fremtid
Å leve med dysthymisk lidelse kan føles som å gå under grå skyer. Likevel har fremtiden også en lys himmel. Hver uke kan du sette deg et lite mål utover å håndtere tristhet. Kanskje du melder deg på et kunstkurs for nybegynnere, eller du lærer en ny sang på et musikkinstrument. Disse nye opplevelsene bringer nytt lys inn i dagene dine.
I starten kan du føle deg sjenert eller usikker. Det er greit. Med hver liten seier, oppdager du at det nedtrykte humøret ikke definerer deg. Du er mer enn lidelsen din. Du er en person som kan lære og vokse.
Dele din historie
Når du føler deg trygg i tankene dine, kan det å dele historien din hjelpe andre. Du kan snakke med en venn eller et familiemedlem om fremgangen din. Når du deler, setter du søkelyset på noen andre som også sliter.
Ta vare på sinn og kropp
Dysthymisk lidelse kan bekjempes med gode vaner. For å oppnå dette, prøv å ikke legge deg til forskjellige tider hver kveld. Spis små porsjoner sunn mat – frukt, korn og magert protein. Drikk vann når du er tørst. Reduser koffein og sukker, som kan forverre humørsvingninger.
Hver eneste dag, beveg kroppen din, en spasertur, en lett tøyningsøvelse eller en enkel dans. Ta 5 minutter om dagen i stillhet og bare lukk øynene, pust sakte og klarne tankene.
Små lysøyeblikk
Å ta vare på kroppen sin er en skånsom hverdagsbevegelse. Man kan strekke ut bena og armene når solen står opp. Du kan drikke et glass vann i timen. Det er mulig å velge mat som er avslappende, som varm suppe eller frisk frukt. Sinnet ditt må tas vare på ved å ta deg tid til å puste. Du kan høre søt musikk eller fuglesang i vinduet ditt. Du kan lese en side i en bok du elsker.
Små lysøyeblikk kan være til stede i et liv med dysthymisk lidelse. Litt sympati fra en venn føles som en mild vind. Ved daggry, en fuglesang. Den fungerer som en påminnelse i hvert øyeblikk om at du fortsatt kan finne glede i enkle ting. Det er mulig å oppbevare en liten krukke med lette notater. Så snart du opplever noe som gir deg et glimt av lykke, skriv et ord på en lapp og legg den i krukken. Krukken blir lysere over flere dager. Hvis den grå følelsen virkelig blir sterk, åpne krukken og les notatene dine.
Handlingsoppfordring
Hvis du har følt deg nedfor de fleste dager i lengre periode, ta kontakt i dag på psykiater.no Snakk med en lege, rådgiver eller en venn du stoler på. Du fortjener klare svar og en vei til lysere dager. Start reisen din mot helbredelse nå.
Vanlige spørsmål
Hva er dysthymisk lidelse sammenlignet med depresjon?
Dysthymisk lidelse er mindre alvorlig, men varer i minst to år. Alvorlig depresjon er mer dyp, men den kan være kortere.
Er terapi i seg selv nok?
Ja, mange kan oppleve forandring ved hjelp av samtaleterapi. Andre trenger imidlertid også spesiell omsorg for å fungere best mulig.
Kan jeg føle meg bedre, og hvor snart?
For andre tar det noen uker, noen måneder, før man ser forskjell. Saken er at det tar tid og omsorg å leges. Kontakt oss nå på psykiater.no for mer informasjon.
Forekommer dysthymisk lidelse ofte?
Ja, millioner takler det, og millioner finner hjelpen som fungerer.
Hvordan finner jeg en støttegruppe?
Rådfør deg med legen din, søk på internett eller spør på helsesentre for å finne ut hvilke grupper som er oppført. Du kan kontakte oss på psykiater.no for flere detaljer også.
