Publisert
7. august 2025
Lesetid: 7 min
Panikklidelse er kjent som en psykisk lidelse som får en person til å føle en plutselig frykt. Denne frykten holder personen anspent og skaper en sterk intensitet. Den kan komme raskt og skje uten grunn. Du kan føle at hjertet ditt banker for fullt. Eller noen ganger kan du føle deg svimmel. Du kan føle at du har kortpustethet og kan dø.
Innholdsfortegnelse
Forstå at du har det bra, og at du ikke kommer til å dø bare fordi du har panikk. Du er trygg og i god behold, og for ikke å snakke om å forstå at det kan behandles. Noen føler panikk bare én gang, men for andre kommer den tilbake. Det kan skje hjemme, på jobb eller til og med i sammenkomster. Hvis det pågår vedvarende, kalles det panikklidelse. Du vil kanskje ikke forlate huset og føler deg til og med distrahert når du sitter fast hjemme.
Denne veiledningen vil hjelpe deg å forstå hvordan du kan takle panikklidelse. Den vil gi deg forståelse for hvordan det er mulig å søke hjelp. Du ønsker kanskje ikke å møte venner eller familie eller noen andre, men forstår at hjelpen finnes der ute og venter på deg.
Panikklidelse er en tilstand der panikkanfall oppstår. Noen ganger har de en tendens til å skje igjen og igjen. Det er ikke nødvendig at utløseren bare er én eller to ting, det kan skyldes hva som helst. For eksempel på grunn av angst eller plutselige depressive bølger. Forstå at et panikkanfall ikke betyr at du har hele lidelsen. Hvis det derimot fortsetter å skje igjen og igjen, kalles det panikklidelse.
Når en panikklidelse starter, føles det veldig skummelt. Det føles som om kroppen din krasjer, og noen ganger kjenner du ikke beina dine. Kroppen din virker nummen, og du tror at noe galt vil skje. Men panikkanfall varer ikke evig. Noen av panikkanfallene slutter i løpet av få minutter.
Det er mange symptomer man kan oppleve under panikklidelse, men noen av dem er:
Hvis noen av disse symptomene oppstår, må du forstå at hjelp finnes der ute, og at du kan bestille time når som helst på psykiater.no.
Det er mange mennesker som lever med panikklidelser. De kan bli hjemme fordi frykten vedvarer, og slutter med ting de elsket før. De kan føle seg svake og svette hele tiden, og det er grunnen til at behandling er så viktig. En god behandling får deg alltid til å roe deg ned og finne fred. Terapier som Kognitiv atferdsterapi eller ACT gjør deg i stand til å se verden igjen.
Du kan begynne med å snakke med legen din. Du kan si at "jeg føler panikkangst." Legen din kan henvise deg til en terapeut.
Det er så mange tiltak man kan ta når man behandler panikklidelser. De mest fremtredende er som følger:
Det hjelper alltid å snakke. Terapeuter pleier å lære bort rolige trinn. Alt dette utføres som i CBT, som er kjent som kognitiv atferdsterapi. Det hjelper deg å endre perspektivet ditt på negative tanker. Det hjelper deg også å endre de skremmende tankene dine som gir deg panikkanfall. Det hjelper deg å møte frykt sakte og gradvis.
Når panikken kommer, holder det å puste sakte deg rolig. For å gjøre det kan du puste inn i fire tellinger. Pust ut i fire tellinger. Du kan gjøre denne øvelsen fem ganger. Dette forteller kroppen din at den skal holde seg rolig og ta litt hvile.
Møt frykten din sakte. Dette kalles eksponeringsterapi. Hvis et sted eller en ting får deg til å engstelig eller forverrer panikken din, hjelper denne terapien deg med å møte den sakte, men sikkert. I starten føltes det vanskelig. Men det blir bedre hver gang.
Det finnes så mange vaner man kan tilegne seg for å oppnå det. For eksempel:
Panikklidelse er en psykisk lidelse. Det er ikke din feil. Mange føler det slik, og det gjør dem triste og deprimerte. Selv sterke eller smarte mennesker får panikkanfall. De blir engstelige for små ting. Du trenger ikke å skjule det. Få riktig støtte ved å kontakte oss på psykiater.no.
Hvis noen du bryr deg om har panikklidelse, kan du også hjelpe. Sitt sammen med dem. Hold hånden deres hvis de går gjennom et panikkanfall eller får det vondt.
Panikklidelser forsvinner ikke på én dag. Det tar tid, og det trenger riktig behandling. Dette etterfølges av stegvis støtte og omsorg. Det blir bedre. Du kan gå ut igjen. Du kan smile igjen og alltid huske at du ikke er alene. Hjelpen venter på deg.
Man kan ikke være helt sikker på hvorfor panikken varer så lenge eller hvorfor den stadig kommer tilbake. Det kan skyldes stress eller angst. Det kan skje hvis du føler deg trist hele tiden eller er bekymret for små ting. Noen ganger kommer panikk også med andre psykiske lidelser. Det kan være noe som PTSD eller depresjon. Noen ganger går det også i familien. Kanskje det ligger i genene dine, eller hvis miljøet ikke er bra nok.
Noen får panikk bare én gang. Men andre kan få det to til tre ganger om dagen. Det varierer veldig, eller for noen kan det alltid komme tilbake. Det kan Skje hjemme, på jobb eller andre steder som skolen osv. Dette kalles en langvarig panikklidelse, og den har en tendens til å vare lenger enn noe annet problem.
Hvis du ikke gjør noe, forsvinner ikke panikklidelsen. Den blir værende og får deg til å føle deg redd hele tiden. Den kan få små problemer til å føles for store.
Du kan få hodepine eller intense smerter i kroppen. Det kan gjøre magen svak, og til og med immunforsvaret ditt går i null. Dette er grunnen til at det er så viktig. Det forverrer også den fysiske helsen din.
Hvis en panikklidelse gjør livet ditt ute av kontroll, må du ikke vente. Snakk med en psykiater i dag, for eksempel ved å bestille en time med en gang psykiater.no Du fortjener å ha det bra. Du fortjener litt fred og hvile. Bestill et besøk nå eller ring for å få hjelp.
Innholdsfortegnelse
Nei, det er en psykisk lidelse som kan oppstå igjen og igjen. Den krever riktig omsorg og støtte.
Det tar tid. Alle er forskjellige, men med riktig hjelp og omsorg føler de fleste seg bedre.
Kognitiv atferdsterapi (CBT) eller eksponeringsterapi er kjent for å være svært effektivt for panikklidelse. Du kan lære mer på psykiater.no.
Ja, de er en perfekt løsning for å behandle panikkanfall eller til og med panikklidelse. En god lege kan lære deg om dette.
Noen ganger ja. Det er så mange grep du kan ta hvis panikkanfallene er langsomme eller milde.
Trenger du konsultasjon hos psykiater? Bestill time hos oss.
Referanser
nhi.no. (2001, December 31). Panikkangst - NHI.no. NHI.no. https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/panikklidelse-oversikt/all
oslo-universitetssykehus. (2019). Panikklidelse – veiledet internettbehandling. Oslo-Universitetssykehus.no. https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/panikklidelse-veiledet-internettbehandling/#terapeutisk-allianse
Nesten alle frykter avvisning på et tidspunkt i livet. Du kan føle deg nervøs...
Bulimia nervosa er en alvorlig spiseforstyrrelse. Den er preget av tilbakevendende episoder med overspising...
En fobi er definert som noe som overvelder til frykt og panikk. Fobier er...