HJEM
Migrene er mer enn bare en sterk hodepine. De kan gjøre at lys gjør vondt og lyder føles for høye. De kan snu verden din og bremse tankene dine. Psykiske lidelser rammer sinn og hjerte. De kan føre til dyp tristhet, konstant bekymring eller plutselige humørsvingninger. Mange som har migrene, står også overfor psykiske helseproblemer.
Smerten ved migrene kan tynge deg, bekymringen for en psykisk lidelse kan gi hodekjør. Når disse to møtes, kan livet føles dobbelt så vanskelig. I denne veiledningen forklarer vi hvordan migrene og psykiske lidelser henger sammen. Vi deler klare ideer som hjelper deg med å takle og bli bedre.
Hva er migrene?
Migrene er en spesiell type hodepine som føles verre enn en vanlig hodepine. Smerten dunker ofte på den ene siden av hodet. Den kan pulsere som et trommeslag. Lys kan svi i øynene, og lyd kan føles som en hammer. Noen føler seg kvalme. De trenger å legge seg ned i et mørkt, stille rom. Andre ser merkelige glimt eller former som er kjent som aura.
For noen kommer auraen før smerten. For andre kommer den senere. Migrene kan vare i timer eller til og med dager. Det kan komme tilbake igjen og igjen. Når det gjør det, kaller leger det kronisk migrene. En person kan gå glipp av skole eller jobb på grunn av det. Enkle oppgaver kan bli til store utfordringer under et migreneanfall. Migrene går ofte i familier.
Hva er psykiske lidelser?
En psykisk lidelse innebærer en tilstand i sinnet der det føles ute av balanse over lengre tid. Det er ikke en dårlig dag, det varer i uker, måneder eller år. Noen av de vanlige psykiske lidelsene er depresjon og angst.
Depresjon er ledsaget av tristhet man ikke kan bli kvitt. Du kan miste interessen for ting du elsket før. Du kan også føle deg sliten generelt, selv etter hvile. Du kan ha problemer med å sove eller til og med sove for mye. Du kan spise mindre eller du kan spise mer i form av småspising.
Angst forårsaker spenning og irritabilitet. Du kan bekymre deg for små eller store ting. Hjertet ditt kan banke, håndflatene dine blir svette og du kan gjenskape frykt i tankene dine.
Hvordan de samhandler
Migrene og psykiske lidelser har en tendens til å eksistere sammen. I de fleste tilfeller av kronisk migrene opplever man også depresjon og angst. Halvparten av migrenepasientene har en humør- eller angstlidelse, sammenhengen fungerer begge veier. Smerter ved migrene kan føre til at man blir deprimert. Du kan være bekymret for et fremtidig anfall. Du kan være redd for å gå glipp av jobb eller fritid.
Denne frykten kan utvikle seg til angst. Med tiden kan den utvikle seg til en lidelse. Den alvorlige tristheten eller bekymringen ved en psykisk tilstand, kan øke smerten en person opplever ved migrene. Når du føler deg trist eller engstelig, produserer kroppen din stresshormoner. Disse hormonene kan ødelegge blodårene i hjernen din og utløse migrene.
Hjernekjemikalier spiller også en rolle. Serotonin er det hormonet som hjelper med humør og smerte. Ved både migrene og depresjon kan serotonin-signaler forsvinne. Når serotoninnivået synker, klarer ikke hjernen å håndtere smerte godt. Når serotoninnivået øker eller synker på feil måte, kan humøret svinge. Den samme blandingen av signaler kan gi næring til både smerte og nedstemthet. Ved angst fyres andre kjemikalier av i hastverk. Disse rushene kan endre hvordan hjernen sanser smerte.
En liten hodepine kan bli til en full migrene.
Stress binder dem tett sammen. En kraftig hodepine kan gjøre at du går glipp av en hendelse. Du kan trekke deg tilbake fra folk og føle deg alene, du kan hoppe over oppgaver og falle ut. Bekymringen for å falle ut kan gi mer stress. Jo mer stress du har, desto større er sannsynligheten for at du får et nytt migreneanfall. Jo flere migreneanfall du har, desto mer stress føler du.
Vanlige samtidig forekommende tilstander
Mange psykiske lidelser dukker opp sammen med migrene. Depresjon er en av de vanligste. Når du lever med smerter som blusser opp igjen og igjen, kan det tynge hjertet ditt. Du kan miste gnisten, se verden i grått.
Angst er også vanlig. Frykten for når neste anfall kommer, kan gjøre deg nervøs. Du kan synes det er vanskelig å slappe av. Du kan unngå planer fordi du ikke vil risikere et anfall.
Bipolar lidelse kan også komme inn. Den høye energien i en manisk fase kan føre til dårlig søvn og høyt stress. Disse kan utløse migrene. Den lave energien i en depressiv fase kan forverre smerten ved et anfall. PTSD kan legge grunnlaget for både smerte og frykt. Når kroppen din er i høy beredskap, forblir musklene stramme. Stramme muskler i nakken og hodet kan utløse migrene. Flashbacks og mareritt ved PTSD kan frata deg hvile, dårlig hvile kan føre til både humørsvingninger og migrenerisiko.
Varseltegn å legge merke til
Det kan være vanskelig å oppdage både migrene og en psykisk lidelse samtidig. Du kan fokusere på den ene og overse den andre. Se etter mønstre. Legg merke til om sterk tristhet følger en migrene.
Legg merke til:
- Bekymringen øker rett før et anfall.
- Mangel på søvn gir smerte.
- Smerte gir dårlig søvn.
- Panikk og smerte går hånd i hånd.
- Fryktelige netter etterfølges av migrenedager.
- Mørke stemninger følger dårlige dager.
Når du ser disse parene, bør du finne ut om de to kan være knyttet sammen. Før en enkel dagbok, skriv ned hver dag om du hadde migrene, hvor sterk den var og hvor lenge den varte. Legg også merke til humøret ditt, energien din og hvor godt du sov. Bruk bare noen få ord. Over flere uker vil du se et kart over smerte og humør. Du vil lære hva som utløser dem. Dette kartet kan veilede deg i å finne lindring.
Daglige mestringstips
Det kan føles overveldende å håndtere både migrene og psykiske helseutfordringer. Du trenger ikke å gjøre store endringer på én gang. Små skritt kan endre utviklingen over tid. Start med å sette opp en enkel rutine. Våkne opp til samme tid, gå til sengs til samme tid. Spis måltider til faste tider. En jevn rutine kan roe både sinn og kropp.
Snakk med noen du stoler på. Del smerten og bekymringene dine. Du kan oppleve at de lytter og hjelper deg å føle deg mindre alene. Hvis du føler deg for nedfor eller for bekymret, ta kontakt med en rådgiver eller terapeut. De kan lære deg måter å møte tristhet og frykt på. De kan veilede deg med verktøy for å bryte smerte og stress.
Begrens triggerne dine. Legg merke til hvilke matvarer, lys, lyder eller lukter som utløser migrene, prøv å unngå dem. Del oppgaver inn i små trinn. I stedet for å «vaske huset», prøv å «tørke av bordet». Små seire løfter humøret ditt og gir sinnet ditt bevis på at du kan lykkes.
Når bør du søke hjelp
Du trenger ikke å møte migrene og psykiske helseproblemer på egen hånd. Hvis du opplever at hodepine eller nedstemthet hindrer deg i å leve livet ditt, er det på tide å ta kontakt. Snakk med legen din eller en psykiater. De kan sjekke for helseproblemer og tilby enkle verktøy. De kan foreslå en trygg måte å lindre smerte eller løfte humøret ditt på.
Snakk med en terapeut på Psykiater.no. Vi kan hjelpe deg med å lære måter å takle stress, tristhet og bekymring på. Du kan også bli med i en støttegruppe, møte andre som vet hva du står overfor. Del tips og hør hvordan du finner håp. Hvis du noen gang føler at du kan skade deg selv, ring hjelp med en gang. Du er ikke alene. Du betyr noe. Hjelpen er her.
Viktige konklusjoner
- Migrene er mer enn hodepine.
- Det kan gjøre lys og lyder til smerte.
- Psykiske lidelser går dypt inn i humør og sinn.
- Mange opplever begge samtidig.
- Smerte og bekymring kan gi næring til hverandre.
- En jevn rutine og enkel avslapning kan hjelpe.
- Noen få minutter med rolig pust eller en kort spasertur kan forandre dagen din.
- Før en enkel dagbok over smerte og humør, så vil du se mønstre.
- Du vil lære hva som utløser dem.
- Du kan snakke med venner, familie eller helsearbeidere.
- Du kan finne verktøy og håp.
- Du er ikke alene. Helbredelse kan starte med et lite skritt i dag.
Ta kontakt i dag ved å bestille en time på psykiater.no. Du fortjener hjelp og lettelse.
Ofte stilte spørsmål
Kan behandling av migrene også forbedre humøret mitt?
Ja. Lindring av smerter kan redusere stress og forbedre humøret ditt. Når du føler mindre smerte, kan sinnet ditt hvile lettere.
Hvorfor er stress og migrene så tett knyttet sammen?
Stress får kroppen til å pumpe stresshormoner. Disse hormonene kan klemme blodårene i hjernen din. Denne klemningen kan starte migrene.
Hvordan kan jeg finne migreneutløsere?
Før en enkel dagbok. Noter mat, lys, lukter og stress du møter hver dag. Over tid vil mønstre dukke opp.
Vil det å snakke med en terapeut hjelpe på hodepinen min?
Ja. En terapeut kan lære deg måter å håndtere stress og bekymring. Mindre stress kan gi færre hodepiner. Kontakt oss nå på psykiater.no for mer informasjon.
