HJEM
Introduksjon:
Psykisk helse velvære går foran enhver samfunnsmessig vurdering eller kulturell forestilling. Det er sant, mange kulturer har dypt forankrede oppfatninger knyttet til mental helse. Disse overbevisningene bestemmer i stor grad hvordan en person takler en psykisk lidelse, hvilken hjelp de søker, og hvordan de diskuterer forholdene sine. Det er noen kulturer som aksepterer terapi, mens noen avviser det som et uverdig tegn på svakhet.
La oss undersøke hvordan kultur har en innvirkning på mental helse og behovet for å avlive myter.
Kulturens innflytelse på psykisk helse
Vi har alle forskjellige kulturer. Det påvirker vår identitet, verdier, hvordan vi uttrykker følelser og det kan være en mektig kraft. Det samme gjelder psykisk helse. Kulturelt definerte normer påvirker hvordan vi snakker om stress, angst eller depresjon.
Visse kulturer oppmuntrer til å diskutere psykiske helseproblemer, mens andre anser det som et tabu. Folk fra slike kulturer kan ha vanskeligheter med å identifisere problemer, motta behandling eller til og med akseptere at hjelp er nødvendig.
Stigma og skam i forskjellige kulturer
En betydelig barriere for mental hjelp er stigma; i noen kulturer anses en psykisk lidelse som en svakhet. På grunn av dette frykter folk å bli dømt og lider derfor i stillhet.
- For eksempel velger en rekke asiatiske kulturer å overse psykiske problemer. Å søke terapi blir sett på som skammelig.
- Folk fra Afrika og Midtøsten har tradisjonelle oppfatninger om psykiske lidelser. De kan søke hjelp fra en troshealer i stedet for en lege.
- Selv om mange i vestlige kulturer forstår viktigheten av mental helse, er stigma fortsatt. Menn føler ofte behovet for å begrense eller skjule følelsene sine bak seighet.
Mange er redde for å søke hjelp. Det er på grunn av hva andre kan tenke. Jeg må legge til at psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Å søke hjelp bør aldri komme med skam.
Hvordan kulturell tro påvirker behandlingsvalg
Kulturelle synspunkter dikterer hvordan individer håndterer sitt mentale velvære. Noen individer unngår profesjonell terapi og stoler i stedet på religion eller åndelig basert praksis.
For eksempel:
- I urbefolkningen opererer tradisjonell medisin og helbredende sirkler innen sosial helse.
- I latinamerikansk sosial struktur er beskyttelse viktig. De fleste vil heller snakke med sine pårørende enn med en terapeut.
- I noen religiøse grupper er det vanlig å tenke på bønn som en mental helbredelsesteknikk.
Selv om disse metodene er nyttige, kan de vise seg å være skadelige uten balansen av profesjonell assistanse når det er nødvendig. Den optimale strategien kombinerer trossystemer og kulturell bakgrunn med vitenskapelige behandlingsmodaliteter.
Familiens og fellesskapets rolle
Familie og fellesskap påvirker først og fremst forståelsen av psykisk helse. Husk at for mange mennesker er personlige problemer veldig personlige og konfidensielle. Å gå i terapi kan oppfattes som å avsløre ens familiebakgrunn, for å si det sånn.
Samfunnskultur kan også være fremmedgjørende, noe som er uheldig. Å ha en såkalt «bakvendt» kultur gjør at det føles at det ikke er noe alternativ. Det føles som om det ikke finnes noen løsning for å forsterke situasjonen deres. Dette er spesielt vanlig for kollektivistiske kulturer, der ære for familien har en tendens til å ha forrang.
Men samtidig hjelper sterk samfunnsstøtte. I kulturer der disse sakene snakkes åpent om, føler folk seg avslappet når de søker hjelp, og det er derfor stillheten må brytes.
Endre oppfatninger: Behovet for bevissthet
Den mentale helsen har blitt bedre det siste tiåret. Men det er fortsatt en lang vei å gå. Bekjempelse av det underliggende kulturelle stigmaet må begynne gjennom pedagogisk innsats. Jo mer disse spørsmålene diskuteres, jo mindre skam vil individer føle når de tar dem opp.
Noen skritt å ta inkluderer:
- Åpne dialoger. Psykiske helseproblemer bør ikke ha stigmaet som følger med dem.
- Endre skadelige synspunkter. Psykisk sykdom er ikke en straff, forbannelse eller svakhet; det er en medisinsk tilstand.
- Oppmuntring er følsomt for kulturen. Terapeuter bør forsøke å forstå pasientens kultur og jobbe med den i stedet for mot den.
- Arbeid med andre institusjoner og lokalsamfunn. Alle, inkludert skoler og kontorer, må legge vekt på opplæring om omsorg for ens mentale helse.
Kulturelle faktorer er en stor del av mental helse, men de trenger ikke å dominere den.
Konklusjon
Din psykiske helse bør prioriteres fremfor enhver samfunnsstigmatisering. Utfordringer blir ofte sett gjennom en kulturell linse. Dette gjør mange negative antakelser sanne. Å be om hjelp er en demonstrasjon av styrke man besitter. Jo mer vi snakker om det, vil vi se mer positiv endring.
Ikke nøl med å be om hjelp når du trenger det. Husk alltid at du ikke er alene på denne reisen. Din mentale helse er viktigere.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan påvirker kulturell tro psykisk helse?
Hver kultur har en positiv eller negativ tilnærming til å se ting. Noen kulturer er mer åpne, mens andre er mer reserverte. Spesielt når det kommer til å diskutere og uttrykke sine følelsesmessige bekymringer og kamper.
Hvorfor er psykisk helsestigma sterkere i noen kulturer?
Med så mange forskjellige kulturer kommer forskjellige oppfatninger om psykiske lidelser. De kan noen ganger misforstås. For noen sidestiller psykiske lidelser som en svakhet, en forbannelse eller noe å være flau over. Disse underliggende overbevisningene kan være skadelige ettersom tenkning kan forhindre dem i å søke hjelp.
Kan kulturell tro og terapi fungere sammen?
Ja! Det er mulig for terapeuter å yte bistand samtidig som de respekterer kulturelle verdier.
Hvordan kan vi endre kulturelt stigma rundt psykisk helse?
Hvis folk har en klar forståelse av mental helse, så forsvinner sjansene for at de avgir negative vurderinger. Alle mennesker over hele samfunnet, enten familier eller skoler, trenger å bli med på støtten.
