ADD er en type hjernelidelse. Den gjør det vanskelig for en person å være oppmerksom. Det fulle navnet er Attention Deficit Disorder. Tidligere brukte leger bare ADD, som betyr Attention Deficit Disorder (ADD).

Noen personer med ADD har stille oppførsel. De oppfører seg ikke utadvendt. De synes bare det er vanskelig å holde fokus. ADD kan forekomme hos barn og voksne og vare hele livet. Det betyr ikke at en person er mindre smart. Det betyr bare at hjernen fungerer på en annen måte.

Personer med ADD kan snakke mindre. De beveger seg kanskje ikke mye. De kan virke rolige. Men innerst inne kan de føle seg travle. Tankene deres hopper fra én tanke til en annen. Dette gjør det vanskelig å følge trinnene. Det kan være vanskelig å fullføre arbeidet på skolen eller på jobben. Det kan også gjøre det vanskelig å lese en lang prøve.

Tegn på ADD

Tegn på ADD kan debutere når et barn er veldig ungt. Men noen tegn viser seg først senere. Her er noen tegn på ADD:

  • Fokusere eller fullføre oppgaver
  • De gjør uforsiktige feil
  • Virker ofte ikke til å lytte
  • Hovedsymptomene er konsentrasjon og oppmerksomhet uten impulsivitet og hyperaktivitet.
  • De har ofte problemer med å organisere aktiviteter.

Ikke alle har alle tegnene. Hvis tegnene kommer i veien for skole, jobb eller privatliv, kan det være ADD. En lege eller en spesialist kan sjekke om det er ADD. De kan be om en historie med atferd hjemme og på skolen. De kan bruke skjemaer og snakke med foreldre og lærere.

Årsaker til ADD

Forskere er ikke sikre på én enkelt årsak til ADD. Mange faktorer kan spille en rolle. Her er noen mulige årsaker:

  • Hjernekjemikalier: Personer med ADD kan ha forskjellige nivåer av kjemikalier i hjernen. Disse kjemikaliene hjelper med fokus og planlegging. Hvis disse nivåene er lave, kan det være vanskelig å være oppmerksom.
  • Genetikk: ADD kan forekomme i familier. Hvis en forelder har ADD, kan et barn også ha det. Gener kan føre ADD-trekk ned i arv.
  • Miljø: Tidlig eksponering for giftstoffer kan øke risikoen for ADD. Disse kan være bly i maling eller røyk i hjemmet. Dårlig ernæring i tidlige år kan og spille en rolle.
  • Fødselsfaktorer: Lav fødselsvekt og tidlig fødsel kan være knyttet til ADD. Hjernens utvikling kan variere hvis fødselen skjer tidlig eller vekten er lav.

Hver sak er unik. Det er ofte en blanding av disse faktorene. Å kjenne årsaken kan hjelpe med å planlegge støtte.

Hvordan ADD påvirker dagliglivet

ADD kan påvirke mange deler av livet. Det kan gjøre skolen vanskelig for et barn. Det kan gjøre arbeidet vanskelig for en voksen. Det kan også påvirke hjemmeoppgaver. Her er noen måter ADD kan vise seg i daglige rutiner:

  • Skole eller jobb: Oppgaver med mange trinn kan føles vanskelige. Å lese lange tekster kan være en utfordring. Prosjekter kan starte, men ikke fullføre. Tidshåndtering kan være vanskelig.
  • Hjemmearbeid: Det kan være vanskelig å rengjøre et rom. Regninger kan være for sent ute. Nøkler og telefoner kan bli borte. En person kan trenge en liste eller et skjema.
  • Sosialt liv: En person kan glemme arrangementer eller møter.
  • Selvtillit: En person kan føle seg dårlig eller trist. De kan tro at de er late eller dårlige. De kan føle at de ikke kan innfri forventningene.

Ved å kjenne til disse utfordringene kan du prøve nye måter å takle dem på. Enkle verktøy som tidtakere, lister eller alarmer kan hjelpe.

Få hjelp

Hjelp for ADD kommer i mange former. Et team kan bestå av en lege, en rådgiver, en lærer og familiemedlemmer. Her er viktige trinn for å få hjelp:

  • Oppsøk en profesjonell sjekk
    Et barn kan oppsøke en barnelege. En voksen kan oppsøke en fastlege eller en psykiater. De stiller spørsmål. De kan bruke vurderingsskjemaer. De sjekker også for andre utfordringer.
  • Samtaleterapi
    En rådgiver kan lære bort ferdigheter for å holde fokus. De hjelper med å planlegge skritt for å nå mål. De kan jobbe med selvtilliten.
  • Atferdsplaner
    For barn kan en lærer sette opp en belønningsplan. Små mål med tydelige trinn kan hjelpe. Ros for hver liten seier er viktig.
  • Støttegrupper
    Det kan føles bra å dele med andre som har ADD. Du lærer nye måter å takle det på. Du vet at du ikke er alene.

Å leve med ADD

ADD kan være en del av livet, men det trenger ikke å holde deg tilbake. Med hjelp gjør mange det bra på skole og jobb. Her er noen tips for hverdagen:

  • Bruk lister og tidtakere
    Skriv ned oppgaver. Del opp oppgavene i små trinn. Sett en timer for hvert trinn. Ta korte pauser.
  • Angi rutiner
    Våkne opp til samme tid hver dag. Gjør husarbeid til samme time. Prøv å holde deg til samme plan.
  • Bruk visuelle hjelpemidler
    Heng opp lapper på veggen. Bruk fargekoder for ukedagene. Bruk en stor kalender.
  • Be om hjelp
    Fortell venner og familie hva som hjelper deg. La en venn sjekke hvordan det går med deg. La en lærer gi deg ekstra tid.
  • Fokus på styrker
    Mange med ADD er kreative. De tenker på nye måter. De kan løse vanskelige problemer. Bruk styrkene dine på morsomme måter.

Med støtte kan du lære å håndtere ADD. Du kan finne rutiner som fungerer. Du kan nå målene dine. ADD og ADHD de begge påvirker hvordan en person er oppmerksom, men er forskjellige.

ADD brukes når en person har problemer med å fokusere uten høy impulsivitet eller hyperaktivitet. Den offisielle betegnelsen i Diagnostic and Statistical Manual er "ADHD av den overveiende uoppmerksomme typen."

I praksis er begrepet ADD mer passende. ADD er vanligere hos jenter, men det kan også forekomme hos gutter. Noen barn med ADD er også impulsive, men har aldri vært hyperaktive. Denne impulsiviteten kan påvirke sosiale ferdigheter. ADHD, derimot, inkluderer både uoppmerksomhet og overdreven impulsivitet eller høyt aktivitetsnivå. Barn med ADHD kan fikle mye, løpe når det ikke er trygt, eller snakke for mye. De kan handle først og tenke senere. Personer med ADD kan virke rolige, men tankene deres løper.

De dagdrømmer ofte, driver av eller mister fokus når oppgaver krever full fokus. Dagdrømming ved ADD må skilles fra fraværsanfall som ser ut som tomme anfall. Et viktig tegn på ADD er å gjøre uforsiktige feil. Et barn eller en voksen kan glemme trinn eller miste gjenstander som trengs til oppgaver. De kan unngå lange oppgaver som krever vedvarende mental innsats. Verden deres føles spredt. En person med ADHD kan vise de samme tegnene, men gir høy energi og raske impulser. Begge kan forårsake problemer hjemme og på skolen. Begge krever nøye diagnose av en trent kliniker.

"For å diagnostisere ADD, sjekker klinikeren for vedvarende uoppmerksomhet hjemme og på skolen og utelukker andre årsaker. ADHD krever de samme kontrollene, men ser også etter hyperaktivitet og impulsivitet. I én familie kan noen barn ha ADHD og noen har ADD. Dette viser at begge kan gå i familier. Behandling for ADD og ADHD kan være lik. Begge kan dra nytte av pedagogiske strategier og lavdose, langtidsvirkende stimulanter."

Støtten må samsvare med hvert barns behov. Til syvende og sist bidrar det til å finne den beste støtten. En tydelig plan kan hjelpe hvert barn eller voksen med å trives. Å vite hvilken type man har er nøkkelen til å finne riktig hjelp. ADD og ADHD kan føles vanskelig, men støtte hjelper.

Handlingsoppfordring

Hvis du tror at du eller noen du kjenner har ADD, snakk med en lege i dag, for eksempel på psykiater.no Tidlig hjelp kan forandre et liv. Du trenger ikke å møte ADD alene.