HJEM
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som endrer hvordan en person tenker om mat. Det endrer også hjernens kjemi og dens verdi. Det er rett og slett ikke et livsstilsvalg eller et spørsmål om viljestyrke. Det er en psykisk lidelse som krever ekte mestringsmekanismer og kontroll over vanskelige følelser som skam eller angst. Hvis det blir en vane, er det ofte umulig å få en pause. Denne artikkelen deler klare, enkle fakta om spiseforstyrrelser for lesere som ønsker å lære. Den beskriver årsaker og varseltegn, og hvordan helsepersonell diagnostiserer tilstandene.
Kognitiv atferdsterapi (CBT) brukes også til å behandle bulimi og overspising, noe som betyr at det er den vanligste behandlingen av spiseforstyrrelser. Mat har blitt ansett som en måte å takle stress, tristhet eller smerte på. Denne mestringsfølelsen kan snart bli en vane og til slutt påvirke helsen din negativt. Spiseforstyrrelser kan ramme alle, uansett kjønn og alder. Det påvirker vanligvis barndommen, ungdomsårene eller voksenlivet. De primære spiseforstyrrelsene er kjent som anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse. Det finnes andre, som unnvikende restriktiv matinntakslidelse.
Typer spiseforstyrrelser
Det finnes flere vanlige typer.
- Anorexia nervosa betyr svært lav vekt og frykt for å gå opp i vekt.
- Bulimia nervosa betyr overspising etterfulgt av utrenskning.
- Overspisingforstyrrelse betyr gjentatte episoder med å spise store mengder og føle seg ute av kontroll.
- Andre typer inkluderer unnvikende restriktiv matinntaksforstyrrelse (ARFID) og andre spesifiserte spise- eller fôringsforstyrrelser (OSFED).
Folk kan bevege seg mellom typer over tid.
Skilt og varselsignaler
Vær oppmerksom på endringer i matvaner. Tegn inkluderer:
- Hopper over måltider og teller kalorier hele tiden.
- Skjult spising eller matinnpakninger.
- Plutselig vektendring kan være et tegn.
- Andre tegn er humørsvingninger, lav energi og sosial tilbaketrekning.
- Legg også merke til endringer i toalettvaner etter måltider.
- Hvis en person trives med kontroll eller straffer seg selv, kan dette være røde flagg.
Hvem er rammet og hvor vanlige er de
Spiseforstyrrelser kan ramme alle. Det starter ofte i tenårene eller ung voksen alder. Mange unge viser sine første tegn mellom 12 og 25 år. Spiseforstyrrelser har alvorlige helserisikoer og kan være dødelige. Noen eksperter sier at spiseforstyrrelser har den høyeste risikoen for dødsfall av enhver psykisk lidelse.
Årsaker og risikofaktorer
Det finnes ingen enkeltstående årsak. Risikoene bygger seg opp fra mange områder. Gener og familiehistorie har betydning. Press fra kroppsbilde fra media eller sport kan øke risikoen. Slanking og forsøk på vektkontroll kan utløse problemer. Psykiske helseproblemer som angst, depresjon eller traumer spiller ofte en rolle. Stress, mobbing eller store livsforandringer kan også starte syklusen.
Overspisingsforstyrrelse
Overspising er kjent som inntak av mye mat på kort tid. De fleste skammer seg eller føler seg skyldige i overspising. Overspising kan forårsake vektøkning og andre helseproblemer som hjertesykdom og diabetes type 2. Dårlig ernæring og svekket daglig funksjon kan være komplikasjoner av overspising.
Behandlinger som virker
Behandlingen må passe til personen. Mange trenger både medisinsk og psykologisk behandling.
- Ernæringshjelp og medisinsk oppfølging er viktig.
- Støttegrupper kan hjelpe folk til å føle seg mindre alene.
- For bulimia nervosa og overspisingslidelse, kognitiv terapi er en nøkkelbehandling. Behandlingsplaner som ofte inkluderer kognitiv atferdsterapi (CBT) som førstelinjebehandling i psykologisk behandling.
Kognitiv atferdsterapi (KAT) for spiseforstyrrelser lærer folk å legge merke til skadelige tanker og endre dem. Den bruker praktiske trinn. Folk lærer å møte frykt for mat, å endre sinne eller skam, og å bygge stabile spisemønstre. KAT kan også bidra til å stoppe overspisingssykluser.
Restitusjon og tilbakefall
Tilfriskning er mulig for mange. Det kan ta tid og føre til tilbakeslag. Det er en del av læringsprosessen. God oppfølging og støtte reduserer risikoen for tilbakefall.
Myter og fakta
- Myte: Bare tynne unge kvinner får spiseforstyrrelser.
- Faktum: Alle kan få spiseforstyrrelse. Mennesker i alle størrelser, kjønn og med alle bakgrunner rammes.
- Myte: Spiseforstyrrelser er en fase.
- Faktum: Det er reelle sykdommer som trenger behandling.
Når overspising, uttørking eller sulting ødelegger hverdagen, bør du søke hjelp. Nødhjelp er nødvendig ved besvimelse, rask puls eller ekstremt vekttap.
Du kan også hjelpe venner og familie ved å bruke enkle ord: Jeg er bekymret for deg. Lytt mer enn du snakker. Hjelp med å finne en lege eller bli med dem til en legetime. Unngå å kommentere vekt. Vær tålmodig, fortsett å ta kontakt.
Fakta om spiseforstyrrelser å huske på
- Spiseforstyrrelser er ikke et valg.
- Det påvirker både kropp og sinn.
- Det starter ofte tidlig, men kan begynne i alle aldre.
- Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en evidensbasert terapi for bulimi og overspising.
Overspisingsforstyrrelse kan forårsake alvorlige helseproblemer.
Praktiske tips for hverdagen
- Sett faste måltider.
- Planlegg små, balanserte måltider.
- Å puste, gå og snakke med en venn er øvelsesteknikker for stress.
- Minimer eksponering for sosiale strømmer som sprer kroppsskam.
Søk akuttbehandling ved besvimelse, brystsmerter eller alvorlig underernæring. Ved planer om selvskading eller selvmord, ring ambulanse.
Selv om spiseforstyrrelser kan være alvorlige, vil mange bli kurert med riktig støtte og behandling. Terapi, støtte og omsorg kombineres for å helbrede.
Kognitiv atferdsterapi (CBT) for spiseforstyrrelser
Kognitiv atferdsterapi (CBT) for spiseforstyrrelser har som mål å endre tankene som driver spiseatferd. Terapeuter lærer folk å oppdage uhensiktsmessige tanker. Deretter tester de disse tankene med små handlinger. For eksempel kan en person frykte at en liten matbit vil få dem til å gå opp i vekt.
I kognitiv atferdsterapi lærer de å spise den snacksen og se hva som skjer. De merker deretter at frykten forsvinner. Kognitiv atferdsterapi lærer også mestringsteknikker for stress og trang. Lekser er vanlige. Folk øver på ferdigheter mellom øktene. Øktene er vanligvis ukentlige og varer i mange uker.
Hva du kan forvente i terapi
Først spør terapeuten om spisemønstre og følelser. Mål settes sammen. Terapeuten kan be personen om å føre en enkel oversikt over måltider og tanker. Endringen skjer gradvis. Terapien kan omfatte rollespill, problemløsning og planlegging for vanskelige øyeblikk. Fremgang spores med korte innsjekkingssamtaler. Terapeuter samarbeider også med leger når medisinske problemer oppstår.
For foreldre og omsorgspersoner
Behold roen og unngå å moralisere om mat eller vekt. Gi vennlige tilbud om hjelp. Lær tegn og følg planen fra helsepersonell.
- Gjør måltidene til et trygt sted.
- Tren små steg.
- Unngå maktkamper.
- Hvis den unge personen gjør motstand, hold døren åpen og fortsett å sjekke inn.
Forebygging og tidlige tiltak
Forebygging fokuserer på budskap om sunt kosthold og kroppsrespekt. Lær barn om kroppsmangfold. Unngå snakk om kosthold og ydmykelse. Fremme ferdigheter for stress og selvfølelse. Tidlig hjelp ved spiseforstyrrelser øker sjansen for full bedring. Hvis du ser tidlige tegn, snakk med en helsesøster på skolen eller fastlegen.
Fakta om spiseforstyrrelser for familier
Omsorgspersoner føler seg ofte ensomme og redde. Støttegrupper for familiemedlemmer kan hjelpe at terapi kan fremskynde rekonvalesensen for unge mennesker. Små, jevne skritt teller. Stol på teamet, og ta vare på din egen helse slik at du kan hjelpe bedre.
Viktige punkter
- Spiseforstyrrelser er reelle medisinske tilstander.
- De påvirker mennesker med alle slags bakgrunner.
- Tidlig hjelp forbedrer resultatene.
- Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en velprøvd terapi for bulimi og overspising.
- Overspising har helserisikoer som diabetes og hjertesykdom.
- Hvis det er fare, søk øyeblikkelig hjelp nå.
Hvis du eller en av dine nærmeste lider, ta kontakt med oss i dag på psykiater.no Tilfriskning er en steg-for-steg-prosess. Små gevinster teller. Del håp. Fortsett å lære. Hvis du er en hjelper, vær tålmodig med deg selv og ta vare på deg selv. Hvis du lider, husk at mange har gått denne veien før deg og fått hjelp.
Vanlige spørsmål
Hvor vanlig er overspisingslidelse og spiseforstyrrelser?
Overspising er en av de vanligste spiseforstyrrelsene. Mange sier at overspising er tilbakevendende og opprørende. Det kan skje med hvem som helst, og krever vanligvis terapi og medisinsk behandling.
Hjelper kognitiv atferdsterapi (CBT) med alle spiseforstyrrelser?
Kognitiv atferdsterapi (KAT) har solid evidens for bulimi og overspising. Selv om KAT kan være nyttig for anoreksi, kan du trenge annen behandling i tillegg til medisinsk behandling. Behandlingen vil bli personlig tilpasset den enkelte.
Spiller foreldre noen rolle i utviklingen av folks holdninger?
Ja. Familiestøtte og familiebasert terapi kan være til stor hjelp, spesielt for ungdom. Omsorgspersoner tilbyr hjelp med måltider, legetimer og emosjonell støtte.
Hvor kan jeg finne akutt hjelp?
Hvis en person er i fare, ring nødetatene. For timebestilling og for å lære nye artikler om spiseforstyrrelser kan du kontakte oss på psykiater.no for mer informasjon.
