PTSD og arbeidslivet

Stress og sårbarhetsmodellen sier at helseproblemer ofte starter når stresset er høyt, og den personlige sårbarheten er høy. Stress er livets dytt. Sårbarhet er ditt innebygde svake punkt. Når stresset er lavt og støtten er god, kan du føle deg bra. Når stresset blir høyt og støtten faller, kan symptomene øke. Denne modellen passer til mange typer problemer.

Du spør kanskje hvorfor jeg føler stress så fort? Du spør kanskje hvorfor små ting rammer meg så hardt. Stress- og sårbarhetsmodellen gir et klart svar. Den forklarer hvordan stress legger vekt. Sårbarhet bestemmer hvor mye vekt du kan bære før skaden starter. Beskyttelse bygger din styrke til å bære byrden. Din byrde, dine grenser og din støtte er unike.

Tenk på et glass og se at sårbarheten er hvor stort eller lite glasset ditt er. Stress er vannet som strømmer inn. Beskyttelsen er hvor raskt glasset fylles. Hvis vann kommer inn raskt og glasset er lite, kan det renne over. Hvis glasset er større, forblir vannet inne og du føler deg mer stabil. Vårt arbeid her er å lære deg hvordan du kan senke hellingen, utvide glasset og åpne avløpet.

Hvorfor stress er viktig

Stress er måten kroppen reagerer når det føles press eller trussel. Hjertet ditt slår raskere, pusten blir raskere, musklene dine blir stramme og kroppen din gjør seg klar til å kjempe, løpe eller fryse. Dette kan hjelpe i en kort periode. Men når stresset forblir høyt, betaler kroppen din en pris. Du kan sove dårlig, bli syk oftere, føle smerte og føle deg trist eller redd. Du kan ta raske valg du angrer på. Derfor er stressbehandling viktig.

Hva sårbarhet betyr

Sårbarhet er ditt utgangspunkt. Det er bare sannheten om kroppen din og historien din. Noen deler av sårbarheten ligger i genene dine. Noen kommer fra tidlig liv. Noen kommer fra skade, sykdom, traumer eller langvarig bekymring. Noen kommer fra mangel på søvn, dårlig mat eller harde arbeidstider. Sårbarhet kan også øke når store endringer inntreffer, som flytting, brudd, en baby eller økonomisk stress. Du kan redusere sårbarheten med forsiktighet. Du kan også legge til beskyttelse som hjelper deg å bære byrden.

Hverdagsstress og langvarig stress

Kortvarig stress kan gå over og gjøre deg fin. En test, en hard prat, en travel dag for å erstatte energi, kroppen din kan komme seg igjen. Langvarig stress er annerledes. Langvarig stress er dag etter dag uten hvile. Langvarig stress er en jobb uten kontroll. Langvarig stress er å aldri føle seg trygg. Over tid føler du det i sinn og kropp. Stress- og sårbarhetsmodellen hjelper deg med å oppdage når kortvarig stress blir til langvarig stress, slik at du kan handle tidlig.

Stress symptomer du kanskje legger merke til

Stress symptomer dukker opp på mange måter. Du kan føle et tett bryst, rask hjerterytme eller kort pust. Du kan få hodepine, kjevesmerter eller stiv nakke. Magen kan vri seg. Huden kan blusse opp. Søvnen kan bryte sammen. Tankene dine kan rase. Du kan føle frykt, sinne, skyldfølelse eller et tungt, mørkt humør. Du kan glefse til folk. Du kan glemme små oppgaver. Du kan føle deg nummen. Du kan spise for mye eller ikke spise i det hele tatt. Du kan bruke kaffe, sukker eller alkohol for å komme deg gjennom. Disse stresssymptomene er signaler. De ber om omsorg.

Hvordan stress og sårbarhet fungerer sammen

Stress gir tyngde, og sårbarhet setter terskelen. Beskyttelse gir styrke, så når stresset øker, føler du flere symptomer. Når sårbarheten er høyere, når du terskelen raskere. Når beskyttelsen er sterk, kan du tåle mer stress med færre symptomer. Dette er strukturen til stress- og sårbarhetsmodellen.

Dine personlige kilder til stress

Stress kan komme fra mange steder. Det kan komme fra jobb, penger, støy eller stress. Det kan komme fra sorg, konflikt eller frykt. Det kan komme fra smerte, sykdom eller dårlig søvn. Det kan komme fra familiebelastning eller fra omsorg for andre. Det kan komme fra verdenshendelser og nyheter. Det kan komme fra tidligere traumer som vekker kroppen. Lag en kort, ærlig liste for deg selv. Å skrive stresslisten din hjelper deg å se hvor du kan handle.

Dine personlige beskyttelseskilder

Beskyttelse kommer også fra mange steder.

Et trygt hjem er beskyttelse.
Stabil søvn er beskyttelse.
God mat er beskyttelse.
Daglig bevegelse er beskyttelse.
Snille venner er en beskyttelse.
Tydelige planer er beskyttelse.
Et rolig sted å sitte er beskyttelse.
Terapi er beskyttelse.
Natur, tro, kunst, musikk og mening beskytter også.

Legg disse inn i planen din. Dette er bufferne og drenene dine.

Kropp og hjerne: Hva stress gjør inni

Når stresset er høyt, produserer kroppen stresshormoner. Disse er raske hjelpere, ettersom de hjelper deg å handle i fare. Hvis de forblir høye for lenge, kan de forstyrre søvnen, øke blodtrykket og forstyrre tarmen. De kan senke immunforsvaret ditt. De kan også forårsake humørsvingninger. Det er derfor den samme personen kan føle kroppssmerter og et trist humør samtidig som stress- og sårbarhetsmodell knytter dette sammen. Det viser hvorfor helkroppspleie fungerer best.

Hvordan søvn passer til modellen

Søvn er din reparasjonstid. Hvis du sover for lite i mange netter, øker ofte stresssymptomene dine og terskelen din synker. Du føler deg tynn og rå. Planen din bør inkludere en sikker søvn, en jevn leggetid, et mørkt rom og svakt lys om kvelden.

Mat, vann og tarmen

Hjernen din trenger jevn energi, og lange pauser uten mat kan øke stressnivået. Mye sukker kan også øke og ødelegge energinivået ditt. Sikt på enkle, jevne måltider. Tilsett farge på tallerkenen din ved hjelp av grønnsaker. Drikk vann gjennom dagen. En rolig mage kan bety et roligere sinn. Dette er én vei til å tømme glasset.

Bevegelse og pust

Milde bevegelser og mestring hjelper stress med å forflytte seg gjennom kroppen. En gåtur, en strekk, en svømmetur eller en sykkeltur kan hjelpe mye. Du trenger ikke å trene hardt. Du må bevege deg mesteparten av dagen. Langsom pust er en bryter for nervesystemet ditt. Pust inn gjennom nesen og pust ut lenger gjennom munnen. Gjør dette i ett eller to minutter. Hjertet, magen og sinnet ditt vil høre signalet: det er greit å senke farten.

Arbeid, skole og hjem

Stress på ett sted kan smitte over på resten av livet. Hvis arbeidet er støyende og stressende, kan du komme hjem sliten og få tid til å snakke med dine kjære. Hvis skolen er travel, kan du hoppe over måltider og miste søvn. Bruk modellen til å planlegge små endringer. For å gjenopprette denne delen, be om tydelige oppgaver og del store jobber opp i små deler. Du kan også ta korte pauser, drikke vann og spise lunsj. Dette er små handlinger med stor effekt.

Barn, tenåringer og voksne

Modellen passer alle aldre. Barn viser stress med magesmerter, tårer eller sinne. Tenåringer kan vise det med søvnforandringer, karakterer som faller eller at de trekker seg unna. Voksne kan vise det med bekymring, nedstemthet, smerte eller kort lunte. Eldre voksne kan vise det med dårlig søvn, glemsomhet eller ensomhet. Hver person trenger en plan som passer deres alder, kropp og verden.

Bygg din personlige plan

Her er noen tips for å lage din personlige plan når du føler deg overveldet.

Start med et lite kart.
Skriv ned dine tre viktigste stresskilder.
Skriv dine tre viktigste beskyttelser.
Skriv ned dine viktigste stresssymptomer.
Velg ett trinn for hver dag denne uken.
Hold trinnene små og tydelige.
Drikk vann til frokost.
Gå en ti minutters tur til lunsj.
Slå av skjermene én time før leggetid.
Send en tekstmelding til én trygg person.

Legg denne planen et sted du kan se den, og husk at små skritt betyr mye.

Når du skal søke hjelp

Søk hjelp når stresssymptomene ikke forsvinner. Søk hjelp når søvnen er forstyrret de fleste netter. Søk hjelp når frykt eller nedstemthet plager deg de fleste dager. Kontakt oss eller bestill en time på sysinn.net/psykiaternoNew/ for mer informasjon.

Viktige punkter

Stress legger til vekt.
Sårbarhet setter grensen.
Beskyttelse gir styrke.
Stresssymptomer er signaler, ikke skam.
Kortvarig stress kan gå over. Langvarig stress krever en plan.
Søvn, mat, vann, bevegelse og pust senker belastningen din.
Tankeferdigheter og trygge rom hjelper sinnet.
Venner, familie og lokalsamfunn kan beskytte deg.
Planen din bør passe til livet ditt. Små skritt teller mer enn perfekte dager.
Du kan lære hva som fyller glasset ditt og hva som tapper det.
Med jevnlig omsorg kan du føle deg tryggere, roligere og sterkere.

Handlingsfremmende oppfordring

Stress og symptomene er reelle. Stress- og sårbarhetsmodellen gir et vennlig og nyttig kart. Den viser hvor byrden din kommer fra og hvordan du skal løfte den. Du trenger ikke å være perfekt. Du trenger bare små, jevne skritt. Du kan lære mer på sysinn.net/psykiaternoNew/.

Evaluering av bipolar lidelse

Evaluering av bipolar lidelse er hvordan en lege finner ut om en person har denne tilstanden. Bipolar lidelse fører til humørsvingninger fra veldig høy energi til veldig lav tristhet. For å kunne hjelpe, må en helsearbeider kjenne til alle deler av personens liv. De stiller spørsmål, sporer humør og utfører tester. Her er en guide slik at du kan lære hvordan denne prosessen fungerer.

Bipolar lidelse er et psykisk helseproblem. En person føler veldig høy energi eller glede i én fase, kalt mani. I en annen fase, kalt depresjon, føler de seg veldig triste eller tomme. Disse humørsvingningene kan vare i dager eller uker. De kan gjøre jobb, skole eller hjemme vanskelig. Personer med bipolar lidelse trenger hjelp til å holde humøret trygt og stabilt.

Bipolar lidelse betyr ikke at du ikke kan ha et godt liv, eller at du ikke fortjener å ha et godt liv. Mange med disse lidelsene har en tendens til å nyte mye, enten ved å skrive bøker, lage kunst eller hjelpe andre. Du kan fortsatt drømme og nå målene dine. Med god omsorg og støtte kan livet ditt være stabilt og fullt av glede.

Tegn å se etter

Etter at du har fått diagnosen bipolar lidelse, kan det være lurt å lære å oppdage varseltegn. Dette er små endringer i humør eller søvn som kommer før en større svingning. Du kan tegne et lite diagram eller ta notater i en notatbok. Du kan skrive ned når du føler deg mer pratsom enn vanlig, eller når du sover mindre. Du kan skrive ned når du føler deg trist eller sover for mye. Dette diagrammet hjelper både deg og andre med å se de tidlige tegnene. Når du ser et varseltegn, kan du bruke et rolig skritt, som langsom pust eller en kort spasertur.

Noen ganger kan bivirkninger komme fra medisiner.
Du kan føle deg søvnig eller gå opp i vekt.
Du kan føle deg rastløs eller svimmel.

Hvis dette skjer, må du snakke med legen din. De kan endre dosen eller velge en ny medisin. Det kan ta noen forsøk på å finne riktig medisin. Tålmodighet er nøkkelen. Dere jobber som et team med legen din.

Hvorfor evaluere

Evaluering betyr å se nøye på humør, helse og liv. Leger vurderer for å vite om en person har bipolar lidelse eller andre problemer. Når de kjenner det virkelige problemet, kan de planlegge riktig hjelp. En feil plan kan gjøre ting verre. God evaluering gir god omsorg. Tidlig evaluering kan stoppe humørsvingninger fra å vokse.

Målet med evaluering er å hjelpe noen. Målet er å ta vare på den andre personen. Dette fører til et bedre liv, og du kan forme det etter dine behov.

Intervjutrinn

Det første trinnet er en samtale med en lege eller rådgiver. De spør om følelser og handlinger. De spør når personen følte seg veldig oppe eller nede. De spør hvordan humørsvingninger påvirker jobb eller skole. De spør om søvn, appetitt og energi. De spør om familiehistorie med humørproblemer. De spør om tanker om å skade seg selv eller skade seg selv. De lytter stille og med omtanke. Denne samtalen kan ta mer enn et besøk.

Selv med en perfekt plan, har det en tendens til å komme dårlige dager. Det er helt greit, men hvis du føler deg for nede eller for oppe i mange dager, er det på tide å søke hjelp. Hvis du tenker på å skade deg selv eller andre, kan det være lurt å be om hjelp. Det er ingen skam å gå til en psykiatertime. Det betyr at du tar vare på deg selv.

Humørsporing

Deretter kan personen spore humøret sitt hver dag. De kan bruke et diagram eller en notatbok. De skriver ett ord for humøret sitt, som "glad", "trist" eller "rolig". De skriver hvor lenge humøret varer. De kan notere søvntimer eller stressende hendelser. Denne humørsporingen viser mønstre. Det hjelper legen å se når oppturer og nedturer kommer. Det viser også om en plan fungerer.

Fysisk undersøkelse

En helsearbeider kan gjøre en enkel kroppssjekk. De sjekker blodtrykk, vekt og puls. De kan ta blodprøver for å se etter andre årsaker til humørsvingninger. De kan sjekke skjoldbruskkjertelnivåer eller vitaminnivåer. De sørger for at humørsvingningene ikke skyldes en kroppssykdom eller en bivirkning av medisiner. En klar kropp hjelper et klart sinn.

Vurderingsskalaer

Leger bruker korte tester som kalles vurderingsskalaer. Hver skala har enkle spørsmål. En person kan si hvor ofte de har følt seg nedfor eller rastløs de siste to ukene. De kan si hvor vanskelig det var å fokusere eller sove. Disse skalaene gir tall som hjelper til med å se om humørsvingningene er mildere eller sterkere. De hjelper til med å måle endring over tid.

Diagnose

Når legen har hatt samtalen, humørdiagrammet, undersøkelsen og skalaene, avgjør de om personen har bipolar lidelse. De sjekker om personen har hatt minst én mani- eller hypomanifase og én depresjonsfase. De utelukker også andre årsaker, som et skjoldbruskkjertelproblem eller en bivirkning av et legemiddel. Dette trinnet er forsiktig og rettferdig. Det sikrer at diagnosen er riktig.

Å snakke om dette temaet hjelper deg også. Du kan fortelle folk du stoler mest på om problemene du står overfor eller vanskelighetene du går gjennom. Du kan si "Jeg har bipolar lidelse" uten å være redd for å bli dømt av en psykiater også. Noen dager kan du føle deg høy, og andre dager vil du føle deg på livets laveste punkt.

Vi vet at det å fortelle det til andre kan føles som en byrde eller et skremmende øyeblikk samtidig. Men det hjelper dem virkelig å forstå dine utfordringer. Det hjelper deg også å føle deg helt fri, og dette vil skape en følelse av at du ikke trenger å skjule noe. Når andre kjenner til tilstanden din, kan de minne deg på å ta en pause, eller de har en tendens til å lytte når du føler deg nedfor.

Planlegging av omsorg

Etter diagnose planlegger legen behandlingen. De velger medisin som kan balansere humøret. De kan velge samtaleterapi for å lære måter å takle stress og varseltegn på. De setter mål for søvn, arbeid og daglige rutiner. De planlegger oppfølgingssamtaler for å se om planen fungerer. De kan inkludere familie eller venner i planen for mer støtte.

Legen din kan snakke med deg om oppfølgingskonsultasjoner. Disse konsultasjonene skjer med noen få ukers eller måneders mellomrom. Ved hvert besøk kan du dele journalen din. Du kan si hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Du kan stille spørsmål. Du kan si: "Jeg følte meg roligere da jeg tok pillen min etter frokost." Eller: "Jeg følte meg sliten da jeg prøvde å droppe gåturen." Denne ærlige samtalen veileder behandlingen din. Den hjelper hjelperen din med å justere planen din. Den sørger for at du får den beste hjelpen.

Håp i evaluering

Evaluering kan føles skremmende, men det gir håp. Når en person kjenner sin sanne tilstand, kan de få riktig hjelp. Hvert trinn i evaluering veileder både personen og hjelperen. Med forsiktighet og tydelige steg kan en person med bipolar lidelse leve et stabilt og innholdsrikt liv.

Når evalueringen er ferdig, kan personen føle både lettelse og bekymring. Lettelse kommer av å vite hva som skjer i sinnet. Bekymring kommer av frykt for hva som kommer etterpå. Begge følelsene er ekte. Det hjelper å snakke med noen du stoler på om disse følelsene. Du kan dele lettelse og bekymring. En venn, et familiemedlem eller en rådgiver kan lytte. Dette letter byrden på hjertet ditt.

Handlingsoppfordring

Hvis du eller noen du er glad i har humørsvingninger eller tegn på bipolar lidelse, ta kontakt for en evaluering i dag på sysinn.net/psykiaternoNew/ for mer informasjon. Snakk med en lege eller rådgiver. Du fortjener klare svar og en vei til helbredelse.

adhd-diagnose-i-norge

ADHD er en tilstand som gjør det vanskelig å fokusere, sitte stille eller kontrollere impulser. Du kan handle uten å tenke. Mange i Norge har dette og de ber om hjelp. En klar diagnose hjelper deg med å få hjelp. I Norge starter du med fastlegen din. Du kan også oppsøke et spesialistteam. Denne veiledningen viser hvert trinn. Den forteller hva du kan forvente. Den hjelper deg å føle deg klar. Du kan lære å få støtte. Du kan jobbe mot fokus og ro.

ADHD viser seg som vanskeligheter med å være oppmerksom, ikke sitte stille, eller at de ikke venter på tur. Noen føler seg rastløse inni, men de ser rolige ut utenpå. ADHD kan skade skole, jobb og venner. Det starter ofte i barndommen, men mange voksne mister den ikke. En klar diagnose kan hjelpe deg med å takle det. Det kan hjelpe deg med å finne støtte på skolen, jobben eller hjemme.

Rollen til din fastlege

I Norge starter reisen din vanligvis med fastlegen din. Du bestiller en time og forteller legen din om dine problemer. Du kan dele hvor vanskelig det er å fokusere på oppgaver, hvordan du føler deg rastløs, eller hvordan du ofte glemmer ting. Fastlegen din vil stille spørsmål om fortiden din. De vil spørre om du hadde noen tegn før du var tolv år gammel. De vil gjøre en grunnleggende helsesjekk for å utelukke andre årsaker. Fastlegen din kan ikke stille ADHD-diagnosen. Men de kan henvise deg til et spesialistteam som kan.

Henvisning til spesialisttjenester

Etter at fastlegen din har samlet grunnleggende informasjon, skriver de en henvisning. De fleste henvisninger går til en barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, kalt BUP, for barn under 18 år. Voksne sendes vanligvis til et distriktspsykiatrisk senter, kalt DPS, eller til en privat psykolog eller psykiater med offentlig kontrakt.

Henvisningen din må inneholde en tydelig beskrivelse av symptomene dine, helsehistorien din og eventuelle andre tilstander du måtte ha. Det er nyttig om du inkluderer skole- eller arbeidsrapporter, og notater fra lærere eller familiemedlemmer. Målet er å gi spesialistteamet et fullstendig bilde slik at de kan starte riktig diagnose testing.

Vurderingsprosessen

Når du ankommer spesialistklinikken, begynner arbeidet. Du møter først et team som består av en psykolog, en psykiater og en pedagogisk spesialist. De vil snakke med deg og noen ganger foreldrene eller partneren din. De kan be deg om å fylle ut skjemaer. De vil vite hvordan du oppfører deg hjemme, på skolen eller på jobb.

De kan samle inn rapporter fra lærere eller arbeidsgivere. De kan bruke sjekklister fra DSM-5-kriteriene. Teamet vil også se etter andre problemer som kan føles som ADHD. Disse kan inkludere angst, læring vanskeligheter, eller søvnproblemer. Målet er å sørge for at de forstår hele historien.

Hvor lang tid evalueringen tar

Vurderingen tar vanligvis flere besøk over noen uker. Men i noen områder kan ventelistene være lengre. I løpet av denne tiden kan du delta på et møte for å snakke med en psykiater. Du kan ha én eller flere samtaler med en psykolog.

Du kan også møte en spesialist som tester oppmerksomheten og hukommelsen din. Hvis du er et barn, kan de besøke skolen eller barnehagen din for å se hvordan du oppfører deg. Etter at alle brikkene er på plass, møtes teamet for å avgjøre om du oppfyller kriteriene for ADHD.

Få tilbakemeldinger og neste steg

Etter at teamet har tatt en avgjørelse, inviterer de deg tilbake for tilbakemelding. De forklarer diagnosen på en enkel måte. De deler hvilke styrker du har og hvilke utfordringer du står overfor. De gir deg en plan for hjelp. Denne planen kan inkludere medisin, veiledning eller gruppekurs om ADHD. Den kan inkludere tips for familier, skoler eller arbeidsplasser.

Du lærer hvordan du får støtte til jobb eller skole. Du lærer måter å håndtere tid, sette opp rutiner og håndtere stress. Dette møtet er nøkkelen. Det markerer starten på din nye vei med støtte som allerede er på plass.

Du lærer ferdigheter for planlegging, tidtaking og stressmestring. Du kan delta i terapitimer som fokuserer på atferd eller følelser. Du kan få veiledning for å bygge rutiner og vaner. Noen steder tilbyr man trening i sosiale ferdigheter eller mindfulness-kurs. Målet er å gi deg verktøy som passer livet ditt.

Spesielle trinn for barnediagnose

Når barn blir vurdert, spiller foreldre og lærere en stor rolle. Foreldre deler det de ser hjemme. Lærere deler det de ser på skolen. Et spesialteam kalt PPT kan hjelpe med å teste barnet. De sjekker læring, hukommelse og atferd.

Hvis barnet har andre utfordringer, som dysleksi, blir disse også notert. Teamet samarbeider med foreldrene for å sette opp støtteplaner på skolen. De kan foreslå ekstra hjelp i klasserommet eller en skreddersydd læringsplan. Dette arbeidet hjelper barnet med å få riktig hjelp med en gang.

Diagnose og arbeidsstøtte for voksne

For voksne er prosessen lik, men med noen endringer. Voksne må huske tegn fra barndommen og det kan være vanskelig. Det kan være nyttig å finne gamle skolerapporter eller å snakke med foreldre. Arbeidsrapporter eller notater fra en partner kan også fylle hull.

De kan få støtte til fleksibel arbeidstid eller veiledning på kontoret. Noen arbeidsplasser i Norge har klare regler for å hjelpe folk med ADHD. Dette kan bety ekstra pauser, roligere arbeidsområder eller oppgavelister for å styre fokuset.

Håndtering av ventetider

Noen steder i Norge kan ventelistene være lange. Du kan vente i månedsvis på en første time. Dette kan føles vanskelig. Du kan spørre fastlegen din om råd i mellomtiden. Du kan oppsøke en privat psykolog eller psykiater med offentlig avtale.

Du betaler deler av gebyret, men ventetiden kan være kortere. Du kan også bli med i støttegrupper på nett. Å snakke med andre som venter kan redusere stress. Du kan lære tips for å starte små rutiner med en gang, selv før diagnosen stilles.

Overvinne stigma

Noen i Norge misforstår fortsatt ADHD, de tror det bare er en unnskyldning. Du kan føle skam eller bekymre seg for hva andre tenker. Det hjelper å lære fakta. ADHD er en medisinsk tilstand, det er ikke et tegn på latskap eller dårlig karakter.

Å snakke åpent om diagnosen din kan hjelpe andre å lære. Du kan dele fakta. Du kan vise hvilken støtte som hjelper deg. Over tid vil flere i Norge se ADHD som en reell tilstand.

Slik forbereder du deg på hvert trinn

For å forberede deg til ditt første besøk med fastlegen din, skriv ned eksempler på dine utfordringer. Noter når du begynte på skolen og hvordan du gjorde det. Noter om du følte deg rastløs som barn. Ta med deg gamle skolerapporter hvis du kan.

Når du får henvisningen din, spør når du kan få time. Spør om du kan stå på venteliste for en privatterapeut. Når du starter vurderingen, vær ærlig om dine styrker og vanskelige dager. Jo mer teamet vet, desto bedre kan de hjelpe deg.

Å leve godt med ADHD i Norge

En diagnose er bare det første steget. Å leve godt med ADHD betyr å bygge nye vaner. Det betyr å bruke verktøy hver dag, bli med i grupper for støtte, å snakke med venner og familie om hva som hjelper deg og å tilpasse jobben eller skolen din slik at den passer deg. Norge har mange tjenester til å veilede deg.

Fra helsesentre for barn og unge til psykiatriske sentre for voksne, er systemet der. Med hvert skritt kan du finne mer ro, mer fokus og mer glede i hverdagen.

Viktige punkter

Å få en ADHD-diagnose i Norge starter med fastlegen din.
Du trenger en henvisning til en spesialistklinikk. Vurderingen tar noen få besøk og varer opptil tolv uker.
Du må vise til en historie med symptomer siden barndommen. Du vil møte et team av eksperter som bruker sjekklister og intervjuer.
Etter diagnose får du en plan som kan inkludere medisin, veiledning og gruppekurs. Barn og voksne har litt forskjellige veier, men det samme målet om tydelig hjelp.
Å utarbeide notater og rapporter hjelper i hvert trinn. Å leve godt med ADHD betyr daglige vaner og støtte.

Handlingsoppfordring

Hvis du tror at du eller barnet ditt kan ha ADHD, bestill en time hos fastlegen din i dag. Skriv ned dine største utfordringer og eventuelle gamle skolerapporter du kan finne. Spør fastlegen din om henvisningsprosessen og forventet ventetid. Utforsk private terapeuter med offentlige kontrakter hvis du trenger raskere hjelp. Ta kontakt med en ADHD-støttegruppe på nett mens du venter, for eksempel sysinn.net/psykiaternoNew/ for mer informasjon.