Søk
PSYKISK HELSE
Rusavhengighet og Rusmisbruk
TERAPI
PRISER OG BOOKING
Eksterne Tjenester
OM OSS

Panikkangst

Panikkangst er en psykisk lidelse. Den forårsaker plutselige og intense fryktanfall. Disse kalles panikkanfall. De føles veldig skremmende, men er ikke farlige. God behandling er tilgjengelig. Med riktig profesjonell støtte. De fleste blir mye bedre med riktig hjelp.

Bestill time
Videokonsultasjon
Panikk Angst
Hva er panikkangst?

Hva er panikkangst?

Panikk angst kalles også «panikklidelse». Det er en av de vanligste angsttilstandene i Norge. De fleste utvikler det mellom tenårene og slutten av trettiårene.

Et panikkanfall er ikke det samme som vanlig bekymring eller stress. Det kommer raskt. Dessuten når det en topp i løpet av omtrent 10-15 minutter. Det forsvinner deretter av seg selv i løpet av 15-30 minutter. Mellom anfallene føler de fleste seg bra. Men de frykter ofte det neste.

Frykten for å få et nytt panikkanfall kan bli et større problem enn selve anfallene. Dette kalles forventningsangst. Det kan føre til at folk unngår steder eller aktiviteter de liker. Panikkangst kan behandles. De fleste blir mye bedre med riktig behandling.

Hva er symptomene på panikkangst?

De viktigste symptomene på panikk angst inkluderer rask puls, pustevansker, svimmelhet, skjelving og intens frykt. I følge ICD-10, for kriteriene for et panikkanfall, trenger du minst fire av disse symptomene samtidig:

Fysiske symptomer

  • Rask eller bankende hjerterytme
  • Pustevansker eller følelsen av at du ikke får luft
  • Brystsmerter eller tetthet
  • Svimmelhet eller følelse av å besvime
  • Svette
  • Risting eller skjelving
  • Nummenhet eller prikking
  • Kvalme eller magebesvær
  • Føler meg varm eller kald overalt

Psykiske symptomer

  • Intens frykt for å dø
  • Frykt for å miste kontrollen
  • Frykt for å bli gal
  • Følelsen av at ting ikke er ekte
  • Følelsen av å være løsrevet fra sin egen kropp

I tillegg må minst ett av symptomene være en automatisk kroppsreaksjon. Disse inkluderer bankende hjerte, svetting, skjelving eller tørr munn.

Hva gjør Panikkangst forskjellig fra vanlig angst?

Regelmessig angst har en klar årsak. Som et jobbintervju eller en vanskelig samtale. Panikkangstanfall kommer ofte fra ingenting. Det er ingen reell fare. Men kroppen reagerer som om det er det.

Hvordan føles et panikkanfall?

Et panikkanfall føles skremmende Mange tror de er døende eller får hjerteinfarkt. Men det er ikke farlig. Her er hva som skjer i kroppen under et panikkanfall:

Hvordan føles et panikkanfall?

checkHjerteløp

Adrenalin frigjøres. Det øker hastigheten på hjertet. Dette føles som om det kan være et hjerteinfarkt. Men det er det ikke.

checkSvimmelhet

Hjernen får mindre blod. Dette er fordi adrenalin sender blod til musklene. Det skjer også hvis du puster for fort.

checkRisting

Musklene gjør seg klare til å kjempe eller løpe. Dette er kroppens overlevelsesrespons.

checkNummenhet

For rask pusting endrer nivåene av karbondioksid i blodet. Dette kan forårsake prikking i hender og føtter.

Alle disse følelsene er normale kroppsreaksjoner. Under et panikkanfall er det ingen reell fare. Det er derfor reaksjonen føles så forvirrende og skremmende. Et typisk anfall bygger seg opp i omtrent 10 minutter. Det når toppen. Så avtar det. De fleste anfall er over i løpet av 20–30 minutter.

Årsaker til panikkangst

Den eksakte årsaken til panikkangst er ikke fullt ut kjent. Det er sannsynligvis en blanding av genetikk, hjernekjemi og livshendelser. Flere ting kan spille en rolle:

Genetikk

Panikk angst går i familier. Hvis et nært familiemedlem har det, er risikoen din høyere. Men å ha genet betyr ikke at du definitivt vil få det.

Hjernekjemi

Hjernen har et innebygd alarmsystem. Ved panikkangst går denne alarmen av selv når det ikke er noen fare.

Livshendelser

  • Alvorlig stress eller traumer
  • Tap av en kjær
  • Barndomsseparasjon eller tap
  • Store livsforandringer som å flytte, få barn eller bytte jobb

Andre risikofaktorer

  • Å være kvinne (kvinner er oftere rammet)
  • Historien om andreangstlidelser
  • Overdreven bruk av koffein eller sentralstimulerende midler
  • Problemer med skjoldbruskkjertelen (høye nivåer av skjoldbruskkjertelen kan etterligne panikksymptomer)
  • Karbondioksidfølsomhet

jegi Norge, omtrent1 av 4 personervil ha minst ett panikkanfall i løpet av livet. Bare et lite antall, færre enn 1 av 20, vil utvikle panikklidelse.

Panikkangstbehandling

Den beste behandlingen for panikkangst er kognitiv atferdsterapi. De fleste blir mye bedre med denne tilnærmingen. Det finnes flere gode alternativer. Målet med behandlingen er å stoppe panikkanfall. Gjør anfallene mindre intense når de skjer. Reduser også bekymringen for fremtidige anfall.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er den mest effektive behandlingen for panikkangst. Den endrer de gale oppfatningene som driver panikken. Den har ingen bivirkninger. KAT fokuserer på:

  • Lære hva som egentlig skjer i kroppen din under et panikkanfall
  • Endring av fryktfulle tanker om kroppslige sensasjoner
  • Øv på å møte fryktede situasjoner steg for steg

Eksponeringsterapi

Denne typen terapi ber deg om å møte følelsene og situasjonene du frykter. Men på en planlagt og trygg måte. Når du møter frykten uten å flykte fra den, lærer hjernen at situasjonen ikke er farlig. Dette er et av de kraftigste elementene i kognitiv atferdsterapi.

Metakognitiv terapi

Dette er en nyere type terapi. Den er svært effektiv mot panikkangst. MKT fokuserer på å redusere overtenking, symptomovervåking og unngåelse. Typisk behandling tar 8–12 økter.

Internettbasert behandling

For de som ikke enkelt kan få tilgang til en terapeut, finnes det internettbasert kognitiv atferdsterapi i Norge. Flere sykehus tilbyr veiledet nettbasert behandling for panikklidelser og sosial angst.

Panikkangst hos barn og tenåringer

Barn og tenåringer kan også ha panikkangst. Tegnene er ofte de samme som hos voksne. Behandling fungerer også bra for unge mennesker. Her er hva foreldre og skoler bør vite:

Tegn hos barn og tenåringer

  • Plutselig, intens frykt uten klar årsak
  • Nekter å gå på skole eller sosiale arrangementer
  • Klager over magesmerter, hodepine eller rask hjerterytme
  • Unngå aktiviteter de pleide å like
  • Ber foreldre om å holde seg i nærheten

Når man skal handle

Snakk med barnets lege hvis:

  • Angrepene fortsetter å skje
  • Barnet ditt unngår stadig flere ting
  • Symptomene påvirker skolen eller vennskap

Behandling for unge mennesker

Behandlingen er den samme som for voksne. Men tilpasset barnets alder. Kognitiv atferdsterapi fungerer veldig bra for barn og tenåringer. En psykolog som spesialiserer seg på angst hos unge er det beste valget. Medisiner brukes mer forsiktig hos barn.

Elever bør være oppmerksomme på at et barn som plutselig forlater klasserommet eller virker veldig bekymret, kan ha et panikkanfall. Det hjelper å skape et rolig og trygt rom.

Panikkangst hos barn og tenåringer

Livsstilsendringer som hjelper

Livsstilsendringer kurerer ikke panikkangst. Men de kan redusere hvor ofte anfall skjer. De kan også gjøre behandlingen mer effektiv.

Regelmessig fysisk aktivitet

Trening reduserer stresshormoner. Selv en 30-minutters spasertur hver dag kan hjelpe deg. Aerob trening (løping, svømming, sykling). Spesielt nyttig for å redusere angst over tid.

God søvn

Mangel på søvn forverrer angsten. Sikt på 7–9 timer hver natt. En regelmessig leggetid hjelper. Unngå skjermer i 1 time før leggetid.

Reduser koffein og alkohol

Koffein kan utløse panikksymptomer. Det øker hastigheten på hjertet. Kan også forårsake tanker som raser. Alkohol kan føles beroligende i starten. Men det forverrer angsten over tid. Det forstyrrer søvn og hjernekjemi.

Mindfulness og avslapning

Mindfulness-basert stressreduksjon viser seg ved å redusere angst. Det er ikke en erstatning for terapi. Det kan imidlertid være et nyttig tillegg. Enkle mindfulness-apper kan hjelpe med daglig øvelse.

Kosthold og tarmhelse

Tarmhjernen Denne forbindelsen kan spille en rolle i angst. Å spise regelmessige måltider, redusere bearbeidet mat og få i seg nok fiber kan støtte mental velvære.

Unngå unngåelse

Det viktigste livsstilstipset. Ikke unngå stedene og situasjonene som utløser angsten din. Hver gang du unngår noe, blir angsten sterkere. Hver gang du møter den, blir angsten sakte men sikkert svakere.

Når du skal søke hjelp

Søk hjelp hvis panikkanfallene stadig kommer tilbake, påvirker hverdagen din eller får deg til å unngå steder og aktiviteter. Søk psykiatrisk støtte når

  • Du har hatt mer enn ett panikkanfall
  • Bekymrer meg mye for å få et nytt anfall
  • Du har endret hverdagen din for å unngå triggere
  • En person sluttet å jobbe, være sosial eller gjøre ting du liker
  • Selvhjelp har ikke virket etter flere uker

Faglig støtte hos psykiater.no

Panikkangst er vanlig, men behandlingsbar. Det forårsaker sterk frykt og fysiske symptomer, men det er ikke farlig. Å forstå symptomer på panikkangst og få riktig behandling for panikkangst kan forbedre livskvaliteten.
Med terapi, støtte og sunne vaner blir folk flest friske til rette og lever normale liv. Du kan bestille din konsultasjon med psykiateren vår i dag for en behandlingsplan.

Vanlige spørsmål

De viktigste symptomene er bankende hjerte, pustevansker, svimmelhet, skjelving, svetting, brystsmerter, nummenhet og intens frykt. Du må ha minst fire symptomer samtidig for at det skal kalles et panikkanfall.

Et panikkanfall når vanligvis toppen i løpet av 10 minutter. Det går over av seg selv i løpet av 15–30 minutter. Det føles mye lenger enn det er.

Nei. Et panikkanfall er ikke farlig. Det føles som om du er døende eller får et hjerteinfarkt. Men det er kroppens normale alarmsystem som går av på feil tidspunkt. Ingen har noen gang dødd av et panikkanfall.

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen. Mange viser bedring. Metakognitiv terapi er også svært effektiv. Medisin kan også hjelpe, spesielt i kombinasjon med terapi.

Ja. Barn og tenåringer kan utvikle panikkangst. Tegnene ligner på de hos voksne. Kognitiv atferdsterapi fungerer bra for unge mennesker. Snakk med fastlegen din hvis du er bekymret for barnet ditt.

Anfall skjer ofte uten noen åpenbar utløser. Men de kan utløses av stress, koffein, visse medisiner, hyperventilering eller situasjoner forbundet med tidligere anfall. Over tid forverrer unngåelse av disse situasjonene tilstanden.

Noen får ett eller noen få anfall og får dem aldri igjen. Men hvis anfallene fortsetter og påvirker livet ditt, er det lite sannsynlig at de vil forsvinne uten behandling. Å få hjelp tidlig fører til de beste resultatene.

Generell angst er en konstant følelse av bekymring eller uro. Panikkangst innebærer plutselige, intense episoder med fysisk frykt og panikkanfall. Du kan ha begge deler samtidig.

Mest leste artkiler

Ta en titt på de mest leste artiklene våre om psykiatri, mental helse og velvære.