Traumer er det som skjer inni deg etter en veldig vanskelig hendelse. Det kan være én vond hendelse. Det kan være små ting som kan ha såret deg mye over tid. Hendelsen kan være en ulykke, tap, overgrep, omsorgssvikt, krig eller en katastrofe. Det kan være en trussel mot liv eller sikkerhet. Det kan også være dyptgående skam eller frykt som varte i årevis. Traumer er ikke bare hendelsen. Det er såret som blir værende. Det er alarmen som fortsetter å ringe etter at faren er over.

Hvordan traumer virker i kroppen

Kroppen din har et alarmsystem. Det er der for å holde deg trygg. Når en trussel kommer, slår alarmen seg på. Hjertet ditt slår fort og pusten din blir rask. Musklene dine blir stramme. Dette hjelper deg med å løpe eller kjempe, men traumer kan låse alarmen på "på"-punktet. Kroppen fortsetter å forberede seg på skade.

Her er hva traumer gjør med kroppen din:

  • Du kan riste.
  • Du kan svette.
  • Du kan føle deg nummen.
  • Du kan også fryse.

Frysing er det tredje forsvaret. Det er kroppens siste skjold når den ikke kan løpe eller slåss. Frysing kan føles som om du er langt unna, selv om du er i rommet.

Hvordan traumer fungerer i hjernen

Hjernen lærer av fare. Den prøver å beskytte deg neste gang. Den merker severdigheter, lyder, lukter og steder. Senere kan disse merkene utløse alarmen. Du kan få et flashback, føle panikk og du vet kanskje ikke hvorfor. Den tenkende delen av hjernen kan bli svak når alarmen er høy. Det blir vanskelig å planlegge eller å snakke. Forstå at dette ikke er din feil. Slik gjør du det traumearbeid.

Traumelidelser hos voksne

Noen voksne har traumesymptomer som ikke forsvinner. Når tegnene varer og skader dagliglivet, kan det være en traumelidelse tilstede. Posttraumatisk stress er én type. Noen kaller det PTSD Det kan følge én vanskelig hendelse.

Komplekse traumer kan følge mange over tid, ofte i barndommen eller i utrygge hjem. Det finnes også andre former, som akutt stress de første ukene etter skade, eller sterk frykt og tristhet knyttet til tap og forandring. Alle disse formene deler en kjerne. Alarmen er for sterk, for ofte, for lenge til at omsorg kan bidra til å dempe den.

Vanlige tegn etter traumer

Traumer kan se forskjellig ut hos hver person. Men noen tegn er svært vanlige.

  • Mange voksne har vonde drømmer.
  • Mange våkner i mørket og får ikke hvile igjen.
  • Mange føler seg nervøse og skanner rommet.
  • Mange unngår steder og personer som minner dem om hendelsen.
  • Mange føler seg følelsesløse og langt unna andre.
  • Noen føler skyld eller skam.
  • Noen føler seg sinte de fleste dager.
  • Noen skyver folk unna for å føle seg trygge.
  • Noen trekker folk tett inntil seg og frykter at de vil dra.
  • Hodepine, magesmerter og stramme skuldre er også vanlige.

Disse tegnene betyr ikke at du er svak. De betyr at du har blitt såret.

Triggere og flashbacks

En trigger er et tegn som vekker alarmen. Det kan være en lukt, en lyd, et ansikt, en date, et tonefall eller et rom. Et flashback er når fortiden føles som om den er her og nå. Hjertet ditt kan banke. Huden din kan prikke. Du kan se bilder for deg selv. Du kan miste tidsforståelsen.

Traumer, angst og lavt humør

Traumer og angst går ofte hånd i hånd. Når bekymringen vokser, brytes søvnen og fokuset har en tendens til å bryte sammen. Traumer og depresjon går også hånd i hånd. Noen voksne bruker alkohol eller narkotika for å dempe smerten. Dette kan hjelpe et øyeblikk, men det forverrer skaden over tid. Det er modig å be om hjelp.

Traumer på arbeidsplassen

Traumer kan påvirke arbeidet. Du kan være redd for møter. Du kan unngå støyende steder. Du kan miste fokus og gjøre små feil. En enkel plan kan hjelpe, for eksempel klare oppgaver eller korte pauser, eller å ha et stille hjørne. En trygg person du kan sende tekstmeldinger til. Du kan snakke med en leder du stoler på. Du kan si så mye eller så lite du vil. Du har rett til å føle deg trygg på jobben.

Traumer fra barndommen

Noen traumer starter i barndommen. Det kan komme fra omsorgssvikt, harde ord, vold eller mangel på omsorg. Det kan komme fra et hjem med frykt. Det kan forme måten et barn lærer å se verden på. Det barnet kan vokse opp og fortsatt bære byrden.

Den voksne kan prestere mye og likevel føle seg tom. De kan være rolige utenpå og stormfulle inni. De kan tenke at de er "for mye" eller "ikke nok". Helbredelse er fortsatt mulig. Hjernen kan utvikle nye veier i alle aldre. Omsorg kan være skånsom og jevn. Fremgang kan være langsom og reell.

Hvordan helbredelse starter

Helbredelse starter med trygghet. Trygghet i rommet. Trygghet i kroppen. Trygghet med en terapeut. Du trenger ikke å fortelle hele historien din med en gang. Du trenger ikke å fortelle det i det hele tatt hvis det ikke er riktig for deg. Først bygger vi ferdigheter. Vi bygger ferdigheter som å lære å ta et dypt pust når du føler deg engstelig, eller å lære å jorde seg selv. Flere ferdigheter inkluderer å ha riktige tidspunkter for søvn, mat og hvile.

Måter terapi kan hjelpe

Mange terapiformer kan hjelpe med traumer. Noen bruker samtale med enkle, tydelige trinn. Noen bruker kroppen til å hjelpe sinnet, og noen bruker begge deler Traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan hjelpe deg med å legge merke til og endre tanker. EMDR bruker øyebevegelser mens man besøker små deler av minnet. Det kan hjelpe hjernen med å arkivere fortiden der den hører hjemme.

Somatisk arbeid hjelper deg å føle deg trygg i kroppen din igjen. Mindfulness hjelper deg å legge merke til nået uten å dømme. Dette er verktøy, ikke tester. Terapeuten og du velger hva som passer. Valg i seg selv er en del av helbredelsen.

Daglige trinn som støtter helbredelse

Små ting i hverdagen hjelper mye med helbredelse. For eksempel en lett morgentur kan hjelpe den indre klokken din, et glass vann til hvert måltid hjelper hjernen og hjertet ditt. Mat med farge gir næring til cellene dine. En jevn søvntid trener hjernen til å hvile.

Ti minutter med skånsom bevegelse hjelper kroppen med å riste av seg stress. En kort samtale med en trygg person senker frykt. Et ryddig og rolig hjørne i hjemmet ditt kan være ditt trygge sted.

Grenser og valg

Traumer kan gjøre "ja" og "nei" uskarpe. Du kan si ja når du vil si nei. Du kan være redd for at folk vil gå hvis du sier ifra. Å lære å sette en grense er en ferdighet. En grense er en vennlig linje. Den holder deg trygg. Du kan starte i det små. "Jeg kan ikke bli sent i dag." "Jeg trenger ro nå." "Vær så snill, ikke rør meg uten å spørre." Kroppen din vil lære at ordene dine kan beskytte deg. Det bygger tillit til deg selv igjen.

Triggerplan

Lag en enkel plan for triggere. Skriv ned hva som setter deg i gang. Skriv ned hva som hjelper deg å roe deg ned. Ha et kort i lommeboken. Ha en lapp på telefonen. Del planen med én person. Planlegg søvn, et varmt måltid, et bad, en tur eller en telefonsamtale. Når planen er klar, føles hjernen tryggere.

Søk hjelp nå hvis du ser eller hører ting som føles skremmende og virkelige. Søk hjelp nå hvis du føler deg fanget og ikke klarer å roe deg ned. Fortell det til noen du stoler på. Du fortjener trygghet og omsorg.

Oppfordring til handling

Hvis traumer eller andre tanker bremser deg, bestill time nå på psykiater.no.