HJEM
Traumer er smerte som vedvarer etter en vanskelig hendelse. Det kan være et sjokk for sinn og kropp. Det kan endre hvordan du føler, tenker og handler. Det kan få verden til å føles utrygg. Det kan gjøre søvnen dårlig og glede til å føles fjern. Voksne kan bære på traumer i årevis. Noen vet hvorfor. Noen vet ikke hvorfor, og de føler bare tyngden. Denne artikkelen forklarer traumer og svarer på «hva er traumer». Den viser tegn å se etter.
Traumer er det som skjer inni deg etter en veldig vanskelig hendelse. Det kan være én vond hendelse. Det kan være små ting som kan ha såret deg mye over tid. Hendelsen kan være en ulykke, tap, overgrep, omsorgssvikt, krig eller en katastrofe. Det kan være en trussel mot liv eller sikkerhet. Det kan også være dyptgående skam eller frykt som varte i årevis. Traumer er ikke bare hendelsen. Det er såret som blir værende. Det er alarmen som fortsetter å ringe etter at faren er over.
Hvordan traumer virker i kroppen
Kroppen din har et alarmsystem. Det er der for å holde deg trygg. Når en trussel kommer, slår alarmen seg på. Hjertet ditt slår fort og pusten din blir rask. Musklene dine blir stramme. Dette hjelper deg med å løpe eller kjempe, men traumer kan låse alarmen på «på»-punktet. Kroppen fortsetter å forberede seg på skade.
Her er hva traumer gjør med kroppen din:
- Du kan riste.
- Du kan svette.
- Du kan føle deg nummen.
- Du kan også fryse.
Frysing er det tredje forsvaret. Det er kroppens siste skjold når den ikke kan løpe eller slåss. Frysing kan føles som om du er langt unna, selv om du er i rommet.
Hvordan traumer fungerer i hjernen
Hjernen lærer av fare. Den prøver å beskytte deg neste gang. Den merker severdigheter, lyder, lukter og steder. Senere kan disse merkene utløse alarmen. Du kan få et flashback, føle panikk og du vet kanskje ikke hvorfor. Den tenkende delen av hjernen kan bli svak når alarmen er høy. Det blir vanskelig å planlegge eller å snakke. Forstå at dette ikke er din feil. Slik gjør du det traumearbeid.
Traumelidelser hos voksne
Noen voksne har traumesymptomer som ikke forsvinner. Når tegnene varer og skader dagliglivet, kan det være en traumelidelse tilstede. Posttraumatisk stress er én type. Noen kaller det PTSD Det kan følge én vanskelig hendelse.
Komplekse traumer kan følge mange over tid, ofte i barndommen eller i utrygge hjem. Det finnes også andre former, som akutt stress de første ukene etter skade, eller sterk frykt og tristhet knyttet til tap og forandring. Alle disse formene deler en kjerne. Alarmen er for sterk, for ofte, for lenge til at omsorg kan bidra til å dempe den.
Vanlige tegn etter traumer
Traumer kan se forskjellig ut hos hver person. Men noen tegn er svært vanlige.
- Mange voksne har vonde drømmer.
- Mange våkner i mørket og får ikke hvile igjen.
- Mange føler seg nervøse og skanner rommet.
- Mange unngår steder og personer som minner dem om hendelsen.
- Mange føler seg følelsesløse og langt unna andre.
- Noen føler skyld eller skam.
- Noen føler seg sinte de fleste dager.
- Noen skyver folk unna for å føle seg trygge.
- Noen trekker folk tett inntil seg og frykter at de vil dra.
- Hodepine, magesmerter og stramme skuldre er også vanlige.
Disse tegnene betyr ikke at du er svak. De betyr at du har blitt såret.
Triggere og flashbacks
En trigger er et tegn som vekker alarmen. Det kan være en lukt, en lyd, et ansikt, en date, et tonefall eller et rom. Et flashback er når fortiden føles som om den er her og nå. Hjertet ditt kan banke. Huden din kan prikke. Du kan se bilder for deg selv. Du kan miste tidsforståelsen.
Traumer, angst og lavt humør
Traumer og angst går ofte hånd i hånd. Når bekymringen vokser, brytes søvnen og fokuset har en tendens til å bryte sammen. Traumer og depresjon går også hånd i hånd. Noen voksne bruker alkohol eller narkotika for å dempe smerten. Dette kan hjelpe et øyeblikk, men det forverrer skaden over tid. Det er modig å be om hjelp.
Traumer på arbeidsplassen
Traumer kan påvirke arbeidet. Du kan være redd for møter. Du kan unngå støyende steder. Du kan miste fokus og gjøre små feil. En enkel plan kan hjelpe, for eksempel klare oppgaver eller korte pauser, eller å ha et stille hjørne. En trygg person du kan sende tekstmeldinger til. Du kan snakke med en leder du stoler på. Du kan si så mye eller så lite du vil. Du har rett til å føle deg trygg på jobben.
Traumer fra barndommen
Noen traumer starter i barndommen. Det kan komme fra omsorgssvikt, harde ord, vold eller mangel på omsorg. Det kan komme fra et hjem med frykt. Det kan forme måten et barn lærer å se verden på. Det barnet kan vokse opp og fortsatt bære byrden.
Den voksne kan prestere mye og likevel føle seg tom. De kan være rolige utenpå og stormfulle inni. De kan tenke at de er «for mye» eller «ikke nok». Helbredelse er fortsatt mulig. Hjernen kan utvikle nye veier i alle aldre. Omsorg kan være skånsom og jevn. Fremgang kan være langsom og reell.
Hvordan helbredelse starter
Helbredelse starter med trygghet. Trygghet i rommet. Trygghet i kroppen. Trygghet med en terapeut. Du trenger ikke å fortelle hele historien din med en gang. Du trenger ikke å fortelle det i det hele tatt hvis det ikke er riktig for deg. Først bygger vi ferdigheter. Vi bygger ferdigheter som å lære å ta et dypt pust når du føler deg engstelig, eller å lære å jorde seg selv. Flere ferdigheter inkluderer å ha riktige tidspunkter for søvn, mat og hvile.
Måter terapi kan hjelpe
Mange terapiformer kan hjelpe med traumer. Noen bruker samtale med enkle, tydelige trinn. Noen bruker kroppen til å hjelpe sinnet, og noen bruker begge deler Traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan hjelpe deg med å legge merke til og endre tanker. EMDR bruker øyebevegelser mens man besøker små deler av minnet. Det kan hjelpe hjernen med å arkivere fortiden der den hører hjemme.
Somatisk arbeid hjelper deg å føle deg trygg i kroppen din igjen. Mindfulness hjelper deg å legge merke til nået uten å dømme. Dette er verktøy, ikke tester. Terapeuten og du velger hva som passer. Valg i seg selv er en del av helbredelsen.
Daglige trinn som støtter helbredelse
Små ting i hverdagen hjelper mye med helbredelse. For eksempel en lett morgentur kan hjelpe den indre klokken din, et glass vann til hvert måltid hjelper hjernen og hjertet ditt. Mat med farge gir næring til cellene dine. En jevn søvntid trener hjernen til å hvile.
Ti minutter med skånsom bevegelse hjelper kroppen med å riste av seg stress. En kort samtale med en trygg person senker frykt. Et ryddig og rolig hjørne i hjemmet ditt kan være ditt trygge sted.
Grenser og valg
Traumer kan gjøre «ja» og «nei» uskarpe. Du kan si ja når du vil si nei. Du kan være redd for at folk vil gå hvis du sier ifra. Å lære å sette en grense er en ferdighet. En grense er en vennlig linje. Den holder deg trygg. Du kan starte i det små. «Jeg kan ikke bli sent i dag.» «Jeg trenger ro nå.» «Vær så snill, ikke rør meg uten å spørre.» Kroppen din vil lære at ordene dine kan beskytte deg. Det bygger tillit til deg selv igjen.
Triggerplan
Lag en enkel plan for triggere. Skriv ned hva som setter deg i gang. Skriv ned hva som hjelper deg å roe deg ned. Ha et kort i lommeboken. Ha en lapp på telefonen. Del planen med én person. Planlegg søvn, et varmt måltid, et bad, en tur eller en telefonsamtale. Når planen er klar, føles hjernen tryggere.
Søk hjelp nå hvis du ser eller hører ting som føles skremmende og virkelige. Søk hjelp nå hvis du føler deg fanget og ikke klarer å roe deg ned. Fortell det til noen du stoler på. Du fortjener trygghet og omsorg.
Oppfordring til handling
Hvis traumer eller andre tanker bremser deg, bestill time nå på psykiater.no.
Vanlige spørsmål
Hva er et traume?
Traume er såret som blir igjen etter skade. Det er alarmen som fortsetter å ringe. Det kan følge én hendelse eller mange smerter over tid.
Hvordan vet jeg om jeg har en traumelidelse?
Se etter tegn som varer og påvirker dagliglivet. Mareritt, nervøsitet, flashbacks, nummenhet, sinne eller dyp tristhet er vanlige tegn. En terapeut kan hjelpe deg med å sjekke nøye.
Kan traumer leges etter mange år?
Ja. Hjernen kan forandre seg i alle aldre. Trygghet, ferdigheter og jevn støtte hjelper. Små skritt hoper seg opp over tid.
Må jeg fortelle hele historien min for å bli frisk?
Nei. Du kan bli frisk uten å fortelle alle detaljene. Vi starter med sikkerhet og ferdigheter. Du leder tempoet og veien.
Hva hjelper i et flashback?
Jording hjelper. Sakte pust. Føttene i gulvet. Nevn fem ting du ser. Berør noe kaldt eller varmt. Si til deg selv: «Jeg er her. Jeg er trygg akkurat nå.» Ta kontakt med en trygg person hvis du kan.
Hvorfor skremmer små ting meg?
Hjernen din prøver å beskytte deg. Den merker signaler fra fortiden. En lukt eller tone kan vekke alarmen. Med forsiktighet kan hjernen din lære at nå ikke er da.
Hvordan kan familie eller partnere hjelpe?
De kan lytte. De kan bruke en mild tone. De kan spørre hva du trenger. De kan respektere ditt «nei». De kan lære deg din triggerplan. Trygg kjærlighet hjelper med å helbrede.
Hva om jeg føler meg nummen?
Nummenhet er en traumereaksjon. Den holdt deg trygg en gang. Den vil lette med trygghet, ferdigheter og tid. Skånsom kroppsbehandling og bevisste sjekk-inn kan hjelpe deg å føle deg igjen, litt etter litt.
Hvor skal jeg begynne i dag?
Start med én liten handling. Drikk vann. Gå ut i dagslyset. Ta fem rolige åndedrag. Fortell én trygg person hvordan du føler deg. Bestill en rolig samtale når du er klar på psykiater.no.
