HJEM
Spørsmålet mange stiller seg er: hva er schizofreni? Schizofreni er en alvorlig hjernesykdom. Den kan endre måten en person tenker, føler og oppfører seg på. For personer med schizofreni kan det være vanskelig å forstå hva som er virkelig. De kan lytte til stemmer eller ideer som ikke er virkelige.
Depresjon er en humørsykdom. Den kan føre en inn i en lengre periode med tristhet. Depresjon kan forårsake vansker med å sove, spise og arbeide eller leve.
Forskere fokuserer ikke på én enkelt årsak. Mange ting kan øke risikoen. Gener og familiehistorie kan spille en rolle. Det kan også avhenge av mye stress og rusmiddelbruk, samt endringer i hjernesignaler. Forskere fortsetter å forske på dette for å få mer kunnskap. Denne artikkelen beskriver to helseproblemer, schizofreni og depresjon.
Tegn
Her er vanlige symptomer og tegn på schizofreni:
- Å høre eller se ting som andre ikke gjør.
- Sterke, falske oppfatninger.
- Tale som er blandet eller vanskelig å følge.
- Problemer med å ta vare på daglige gjøremål.
Depresjonssymptomer inkluderer:
- Føler seg veldig trist
- mister interessen for ting
- lav energi
- problemer med å sove eller spise.
- Kan føle seg håpløs eller ubrukelig.
Paranoid schizofreni
En type kalles paranoid schizofreni. I denne formen føler en person seg veldig mistenksom. De kan tro at andre planlegger å skade dem, de kan høre stemmer som virker advarende eller ertende. Paranoide tanker kan være skremmende og kan gjøre det vanskelig å stole på folk. Å få hjelp kan redusere denne frykten.
Hva inkluderer en diagnose?
Leger bruker samtale og tester for å avgjøre om man er schizofren eller deprimert Antipsykotisk behandling fungerer vanligvis ved schizofreni. Ved depresjon kan legen bruke terapi og antidepressiva. Det er ganske nyttig å diskutere begge deler med en rådgiver. Enkle ting som riktig søvn, lett trening og kosthold er ofte nyttige.
Å leve med disse tilstandene:
Mange mennesker lever et fullverdig liv med omsorg. Behandling kan redusere symptomer og hjelpe folk med å leve mer normalt. Rutine hjelper, Familie og venner kan lytte uten å klandre. Vennlige ord og stødig holdning bidrar til å gjøre en stor forandring.
Hva kan familie og venner gjøre?
- Lytt uten å dømme.
- Tilby å hjelpe med små oppgaver.
- Minn personen på å ta terapier.
- Hjelp dem med å avtale legebesøk.
- Lær deg varseltegnene i krise.
- Hvis personen sier at de vil skade seg selv, ta det alvorlig og søk øyeblikkelig hjelp.
Myter og Fakta
- Myte: Mennesker med disse tilstandene er voldelige.
- Fakta: De fleste er ikke voldelige. De har større sannsynlighet for å bli såret enn å skade andre.
- Myte: Det er bare dårlig humør.
- Fakta: Dette er reelle helseproblemer som krever omsorg.
- Myte: Folk kan ikke bli bedre.
- Fakta: Mange blir bedre med riktig behandling.
Hvordan terapi hjelper
I terapi snakker du med en profesjonell. De lytter og stiller spørsmål. De lærer deg måter å håndtere vanskelige tanker på. De gir deg små oppgaver å prøve. Du og den profesjonelle setter mål. Terapi tar tid. Mange føler seg bedre med jevnlige besøk. Terapi hjelper en person å sette navn på tankene sine og lære nye måter å takle dem på.
Kognitiv atferdsterapi er en av dem. Den lærer om å ta små skritt for å forandre vanskelige tanker og atferd. Familieterapi hjelper med å lære familier å kommunisere og samarbeide. Ved schizofreni har antipsykotisk behandling potensial til å redusere falske oppfatninger og hallusinasjoner. Ved depresjon kan legene foreskrive antidepressiva, teknikker og behandlinger. Det finnes personer som gjennomgår medisin og terapi i kombinasjon. Helseteamene tar avgjørelser om hva som er riktig for en person.
Selvpleie og daglige vaner:
- Nok søvn hjelper hjernen.
- Prøv å sove til samme tid hver natt.
- Spise små, jevne måltider.
- Beveg kroppen litt hver dag.
- Disse enkle handlingene kan hjelpe på humøret og energien.
- Unngå alkohol og narkotika.
- Disse kan forverre symptomene.
- Hold kontakten med venner.
- Små samtaler med en venn kan løfte dagen.
- Prøv å gjøre én liten ting hver dag, som en kort spasertur eller en liten jobb hjemme.
Støtte på jobb og skole:
Fortell en lærer eller sjef du stoler på hvis du føler at du kan. Be om små endringer, som et roligere arbeidsområde eller mer tid til oppgaver. Mange steder tilbyr støtte til psykisk helse. En liten endring kan la en person fortsette å jobbe eller studere.
Bruk rolige ord. Si at du er der for å lytte. Still små, åpne spørsmål som: «Hvordan har du sovet?» eller «Vil du at jeg skal sitte hos deg?» Gi tydelig hjelp, som å tilby å bli med dem til legen eller å ringe en hjelpetelefon sammen.
Støtte for barn og tenåringer:
Barn og tenåringer kan ha depresjon eller tidlige tegn på psykose. Tegn kan se ut som å falle i karakterer, være veldig sliten eller oppføre seg veldig rart. Voksne bør legge merke til plutselig store endringer i humør eller tankegang. Hvis et barn sier at de hører stemmer, må du raskt søke hjelp. Tidlig hjelp gir mer.
Støtte for eldre voksne:
Eldre mennesker kan også ha depresjon eller psykose. Symptomer kan se ut som hukommelsesproblemer eller å være veldig stille. Ikke anta at det bare er høy alder. En lege kan undersøke og hjelpe.
Skriv disse på ett sted: navnene på to personer som kan hjelpe, legens nummer, lokalt nødnummer og tre enkle trinn du kan prøve når du føler deg dårlig. Oppbevar dette arket der du kan finne det.
Håndtering av stigma:
Noen klandrer eller gir skam over de som har psykiske lidelser. Dette kalles stigma. Stigma kan hindre folk i å søke hjelp. Vi kan bekjempe stigma ved å bruke ord. Vi kan lære fakta og dele dem. Vi kan stå sammen med mennesker som trenger hjelp.
Noen ganger vil kanskje ikke en person ha hjelp. Du kan fortsatt vise omsorg. Fortsett å ta kontakt. Si: «Jeg kan bli med deg til klinikken» eller «Jeg venter mens du går til legen.» Hvis personen er i faresonen, ring etter nødhjelp.
Håp og bedring:
Mange lærer å leve godt med disse tilstandene. Rehabilitering kan bety færre symptomer og flere dager som føles bra. Rehabilitering ser forskjellig ut for hver person. Noen går tilbake til jobb. Noen finner nye venner. Noen lærer å ta bedre vare på seg selv. Små skritt bygger ting opp over tid.
ENKLE TRINN Å PRØVE
- Legge seg før 23..
- Spis jevne måltider.
- Beveg kroppen din hver dag.
- Snakk med en venn eller et familiemedlem.
- Skriv ned ett lite mål hver morgen.
- Unngå alkohol og narkotika.
- Ha telefonnumre for hånden for hjelp.
Når skal man søke hjelp?
Ved store endringer i tankegang eller atferd, søk hjelp umiddelbart. Enorm forvirring, frykt eller mangel på mat eller vann er noen av tegnene som må håndteres raskt. Søk øyeblikkelig hjelp dersom en person truer med å begå selvmord eller har til hensikt å skade andre mennesker.
Avsluttende tanker:
Ring ditt lokale nødnummer umiddelbart hvis du er i fare. Få en venn eller slektning til å overnatte hos deg, eller ring brukerstøtte. Når du hjelper noen, vær rolig, lytt og ta bort ting som kan skade ham/henne. Disse tiltakene kan hjelpe deg eller en du er glad i med å holde deg trygg mens du mottar profesjonell behandling.
Når du er trist eller redd, er du ikke alene. Mange får hjelp og håp. Livet kan forvandles med små skritt og langsiktig omsorg. Ring en person eller ring oss på psykiater.no slik at vi kan fortelle deg mer. Du fortjener omsorg, hjelp og vennlighet. Du er ikke alene.
Viktige punkter
- Schizofreni og depresjon er faktiske lidelser.
- Det er frykt og mistillit som kan være forårsaket av paranoid schizofreni.
- Depresjonssymptomer og schizofrenisymptomer kan virke like.
- Tiltakene er medisiner og samtaleterapier.
- Tidlig hjelp og diagnose kan gjøre ting enklere.
Føler du deg nedfor eller redd?
I nødstilfeller, ring nødnummeret eller søk hjelp på psykiater.no, i tilfelle du er i direkte fare eller tror du kan skade deg selv.
Vanlige spørsmål
Hva er schizofreni?
Schizofreni er en tilstand i hjernen som kan føre til hallusinasjoner, vrangforestillinger og vansker med å tenke klart.
Hva er symptomene på depresjon?
Symptomer på depresjon kan omfatte nedstemthet, mangel på interesse, lav energi, endringer i søvn og appetitt og konsentrasjonsvansker.
Er det mulig å ha schizofreni i tillegg til depresjon?
Ja. Personen kan oppleve begge deler og kreve oppmerksomhet fra begge.
Hvordan får jeg hjelp?
Snakk med legen din, et psykisk helseteam eller en venn. I tilfelle en krise er det nødvendig med øyeblikkelig hjelp, eller du kan kontakte oss på psykiater.no for mer informasjon.
