HJEM
Noen får høre at de er late. De hører det fra lærere, familie eller til og med venner. Men hva om det ikke er latskap? Hva om det er ADHD? Mange forveksler ADHD med å være lat. De ser noen som ikke gjør jobben sin og tror at personen ikke bryr seg. Men dette stemmer ikke alltid.
ADHD er et reelt problem. Det gjør det vanskelig å starte oppgaver, fokusere eller fullføre ting. Mennesker med ADHD prøver ofte veldig hardt, men hjernen deres kommer i veien. I denne artikkelen skal vi snakke om hva lathet betyr, hva ADHD er, og deretter skal vi vise de forskjellene mellom dem. Dette er veldig viktig ettersom personer med ADHD trenger hjelp, ikke skyldfølelse.
Å være lat betyr at du kan gjøre noe, men du vil ikke. En lat person har kanskje ikke lyst til å prøve. De vet kanskje hva de skal gjøre, men de velger å ikke gjøre det. Det er ingen dyp grunn. De vil bare ikke bevege seg, jobbe eller tenke.
Late mennesker sier kanskje: «Jeg gjør det senere.» Men de har ingen reell grunn til å vente. De har bare ikke lyst til å gjøre det nå. De kan være lei, slitne eller ikke interesserte. Det er greit noen ganger. Vi føler oss alle late nå og da. Men hvis noen alltid er lat, bør man begynne å finne ut hvorfor. Likevel er latskap et valg, personen har kontroll. De velger bare å ikke handle.
ADHD står for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD). Det er en hjernesykdom. Personer med ADHD velger ikke å bli distrahert. Hjernen deres gjør det vanskelig å holde fokus. De vil gjøre ting, men tankene deres løper.. Det finnes tre typer ADHD. Én type gjør folk veldig hyperaktive, type 2 gjør dem stort sett distraherte og type 3 har begge deler.
Personer med ADHD kan glemme oppgaver. De kan miste ting. De kan starte noe, men ikke fullføre. De kan føle seg dårlige pga dette. Mange prøver veldig hardt, men uansett hvor hardt de prøver, er det fortsatt vanskelig. ADHD handler ikke om å være lat, det handler om å ha en hjerne som fungerer på en annen måte.
Hvorfor ADHD blir forvekslet med latskap
Sett utenfra kan ADHD og latskap se like ut. Begge kan føre til miste tidsfrister, forårsake et rotete rom eller en lang gjøremålsliste. Begge kan bety at ting ikke blir gjort. Men årsaken bak atferden er ikke den samme. En person med ADHD kan sitte i timevis og ville starte en oppgave, men klarer det ikke.
Hjernen deres er full av støy og blandede tanker. De føler seg ikke rolige nok til å begynne. Når de først begynner, kan én liten ting trekke dem bort, og så glemmer de hva de holder på med. En lat person bryr seg ikke, mens en person med ADHD bryr seg ofte mye og klandrer seg selv når ting går galt.
Den emosjonelle siden av ADHD
Personer med ADHD føler ofte skam og skyld. De ser andre gjøre ferdig arbeidet sitt og lurer på hvorfor de ikke klarer det. De kan høre: «Du er bare lat» eller «Prøv hardere». Disse ordene gjør vondt. De får deg til å føle deg knust innvendig. Men det er ikke så enkelt. ADHD påvirker hjernedelen som planlegger og starter oppgaver.
Det endrer også hvordan vi ser på tid. Personer med ADHD kan ofte synes at oppgaver er for store eller for langt unna. De kan føle seg veldig slitne før de begynner. Dette bringer stress, ikke latskap. Mange med ADHD føler også angst eller tristhet fordi de tror de alltid ligger etter.
ADHD og eksekutiv funksjon
Eksekutive funksjoner er et sett med mentale ferdigheter. De hjelper oss med å planlegge, fokusere og følge opp. ADHD svekker dette systemet. Dette betyr at en person med ADHD kanskje vet hva de skal gjøre, men klarer ikke å få hjernen til å starte.
Tenk deg at du prøver å gå gjennom en dør, men håndtaket fortsetter å bevege seg. Det er slik det føles. Kroppen din er klar, og du vet hvor du skal gå, men døren åpner seg ikke. Dette er ikke latskap, det er et reelt problem i hjernen. Personen kan bli sint eller trist fordi de vet at de burde kunne gjøre mer, men hjernen sier nei.
Motivasjon og ADHD-hjernen
ADHD-hjernen håndterer motivasjon annerledes. I en vanlig hjerne bygger energien til en oppgave seg sakte. Du ser en jobb og gjør deg klar til å gjøre det. Men ved ADHD trenger hjernen interesse, hastverk eller press for å starte. Hvis en oppgave virker kjedelig eller føles langt unna, slår hjernen seg av.
En person med ADHD føler kanskje ikke fremtiden, de føler bare «nå». Hvis noe ikke er «nå», glemmer de det. Dette er ikke av eget valg, men av hvordan hjernen fungerer.
Tegn på at det er ADHD og ikke latskap
Personer med ADHD føler seg vanligvis dårlige og de kan prøve verktøy som planlegger eller alarmer, men ingenting fester seg. De kan gjøre én ting, men glemme den jobben etterpå. De kan bli dratt bort fra rengjøring eller arbeid. Disse tegnene peker på ADHD.
En lat person prøver kanskje ikke engang, de bryr seg ikke om arbeidet blir gjort. Men en person med ADHD bryr seg, de presser seg ofte for hardt og prøver å ta igjen det tapte. De er oppe sent, hopper over måltider og blir utbrent.
Hvordan ADHD påvirker dagliglivet
Å leve med ADHD betyr at dagen kanskje ikke går som planlagt. Du kan glemme lunsjen, miste nøklene eller gå glipp av bussen. Du kan stirre på leksene i timevis, men aldri begynne. Du kan begynne å vaske og deretter gå av gårde for å sjekke telefonen.
Hver minste ting blir til et fjell. Dette er ikke fordi du ikke vil gjøre det bra. Det er fordi hjernen din fungerer annerledes. ADHD er en syklus som gjentar seg med mindre du får hjelp.
ADHD hos barn vs. voksne
Barn med ADHD kan bli kalt late, de blir kanskje ikke ferdig med lekser eller glemmer bøkene sine. Men mange er smarte og ivrige etter å gjøre det bra. De klarer rett og slett ikke å holde oversikt over alt. Voksne med ADHD kan miste jobben eller føle seg fastlåst. De kan glemme regninger eller glemme gjøremål. Dette forårsaker stress på jobb og hjemme.
Mange voksne oppdager først senere i livet at de har ADHD. De trodde de var late eller «dårlige i livet». Men egentlig hadde de en tilstand som ingen så. Å få en diagnose hjelper, da det viser at det ikke er deres feil.
ADHD og selvfølelse
Når man føler deg lat, kan man også føle seg verdiløs. Dette er vanlig med ADHD. Du ser andre gjøre enkle ting og lurer på hvorfor du ikke kan. Du føler at du alltid henger etter.
Denne smerten bygger seg opp over tid. Noen gir opp, andre blir engstelige eller deprimerte. Derfor er det så viktig å lære sannheten. ADHD er ekte, og det har ingenting å gjøre med å være svak eller lat. Det trenger støtte, ikke skyld.
Slik bryter du ADHD-latskapsmyten
Den gode nyheten er at ADHD kan behandles, det finnes verktøy som kan hjelpe. Noen tar medisiner, terapi og mange gjør begge deler. Det finnes også ting som kan hjelpe med tid og oppgaver. Som tidtakere, sjekklister og tydelige trinn. Disse hjelper ADHD-hjernen med å holde seg på sporet. Støtte fra familie og lærere hjelper også. Når folk forstår ADHD, slutter de å skylde på dem. De begynner å hjelpe. Det er nøkkelen. ADHD trenger støtte.
Viktige punkter
- ADHD er ikke latskap. Det er et hjerneproblem.
- Personer med ADHD ønsker å gjøre det bra, men hjernen deres gjør det vanskelig.
- Lat betyr å velge å ikke handle. ADHD betyr å streve med å handle.
- Å finne ut om ADHD kan hjelpe dem.
Du er ikke ødelagt, eller lat. Du tenker bare på en annen måte. Og det er greit. Få støtten du trenger på psykiater.no. Og med hjelp kan du gjøre store ting.
Vanlige spørsmål
Er ADHD det samme som å være lat?
Nei. ADHD er en hjernesykdom. Latskap er et valg, og personer med ADHD sliter med å handle, selv når de ønsker det.
Kan late mennesker ha ADHD?
Ja. Men ikke alle late har ADHD. Og ikke alle med ADHD er late. ADHD gjør det vanskelig å handle. Latskap betyr at du ikke prøver, selv når du kan.
Hvordan vet jeg om jeg har ADHD?
Hvis du glemmer ting ofte, har problemer med å fokusere, ikke klarer å fullføre oppgaver eller føler deg ofte fastlåst, snakk med en lege. De kan sjekke for ADHD.
Kan ADHD behandles?
Ja. Det finnes medisiner, terapi og verktøy som hjelper folk med ADHD. Mange klarer seg bedre med støtte.
