Mindfulness og kognitiv atferdsterapi (CBT) hjelper sinnet og folk til å føle seg mindre stresset. Det hjelper personen med å leve dagen ved å roe ned vanskelige tanker. Mindfulness betyr å være nøye med og legge merke til hva som er her og nå. Det har en tendens til å gi deg nøye oppmerksomhet på pusten og kroppen din. Mindfulness hjelper med å senke sinnet slik at personen kan føle seg trygg i kroppen sin.
Kognitiv atferdsterapi (CBT) står for kognitiv atferdsterapi (CBT). Det er en måte å endre tanke og handling på. CBT lærer hvordan tanke og handling henger sammen. Det hjelper deg å legge merke til hvordan tanke kan skape en følelse. En følelse kan skape en handling. Kognitiv atferdsterapi hjelper med å finne små måter å endre tanker på. Da kan følelsen også endres. Kognitiv atferdsterapi gir verktøy og trinn og kan gjøres i mange situasjoner.
Mindfulness og kognitiv atferdsterapi (CBT) sammen utgjør en stor forskjell for ens sinn. Denne artikkelen hjelper deg med å utforske hvordan CBT fungerer og hvordan mindfulness spiller en stor rolle for å roe ned tankene dine.
Hvordan mindfulness og kognitiv atferdsterapi fungerer sammen
Mindfulness og kognitiv atferdsterapi (CBT) fungerer godt sammen. Mindfulness hjelper deg med å observere sinnet. CBT hjelper deg med å endre sinnets mønstre. Mindfulness kan vise deg en tanke, deretter kan CBT hjelpe deg med å teste den tanken. Sammen gjør de sinnet rolig og klart. De hjelper med å bryte løkken av bekymring og frykt. De hjelper personen å handle på en ny måte.
Hvem kan dra nytte av det
Mange kan ha nytte av mindfulness og kognitiv atferdsterapi. Personer med angst føler seg ofte bedre. Personer med depresjon kan finne lys. Personer med stress på jobb kan lære kule verktøy. Personer med søvnproblemer kan lære å hvile. Personer med bekymringer kan lære å gi slipp. Disse måtene hjelper folk i alle aldre. De hjelper også familier og omsorgspersoner.
Enkle mindfulness-trinn
Sitt på et rolig sted og lukk øynene. Pust sakte inn og pust sakte ut. Tell pusten og legg merke til hvordan brystet beveger seg. Legg merke til føttene i gulvet. Legg merke til en lyd i rommet og la tanken passere.
Enkle CBT-trinn
Nevn tanken som sårer deg.
- Spør om tanken er sann.
- Se etter bevis på at det er sant.
- Se etter bevis på at det ikke er sant.
- Prøv en ny tanke som er snillere.
- Test den nye tanken med en liten handling.
- Se hva som skjer. Skriv ned hva som har endret seg. Hold trinnene små og tydelige.
Fordeler med mindfulness og CBT
Disse måtene kan få deg til å føle deg roligere, siden de kan redusere bekymring. De kan hjelpe humøret. De kan hjelpe deg med å sove. De kan gjøre det lettere å takle smerte. De kan hjelpe deg med å snakke med andre. De kan hjelpe deg med å mestre daglige gjøremål. De lærer deg ferdigheter du kan bruke igjen og igjen.
Mindfulness for familier og omsorgspersoner
Omsorgspersoner kan også lære mindfulness. Mindfulness hjelper omsorgspersonen å holde seg rolig. En rolig omsorgsperson kan hjelpe personen bedre. Omsorgspersoner kan lære pusteteknikker. Omsorgspersoner kan lære å ta en pause før de handler. Denne pausen kan endre et anspent øyeblikk til et rolighet, ettersom omsorgspersoner også trenger riktig støtte, omsorg og hvile.
Vanlige myter
Du kan starte med et minutt med pustemerksomhet. Prøv et lite steg i kognitiv atferdsterapi. Skriv én tanke og spør om den er sann. Prøv disse stegene daglig i en uke. Noter ned hva du ser. Del notatet med terapeuten din.
Mange studier viser at disse metodene hjelper. De er trygge når de gjøres med forsiktighet. En trent terapeut veileder.
Mindfulness-øvelser for søvn
Før du legger deg, sett deg på et stille sted. Gjør en kort pusteøvelse. La kroppen slappe av. Prøv en kroppsskanning. Start ved tærne og beveg deg oppover. Legg merke til hver del. Ikke tving frem søvn. La søvnen komme i sin egen tid.
Mindfulness for stress
Når stress bygger seg opp, stopp opp og pust. Legg merke til de stramme punktene i kroppen. Navngi følelsen høyt. La pusten myke opp stramme punktene. Ta et lite skritt for å endre scenen. Ring en venn, gå ut eller drikk vann. Disse små handlingene hjelper sinnet og kroppen.
Kognitiv atferdsterapi (KAT) for panikk og bekymring
Når panikken kommer, gi tanken et navn. Minn deg selv på at panikken vil gå over. Bruk en trygg handling, som å puste jevnt. Test tanken med fakta. Planlegg et lite skritt for neste gang. Denne skånsomme øvelsen kan redusere panikken over tid.
Del planen med skolen eller arbeidsgiveren. Be om korte pauser og tydelige oppgaver. Be om et stille sted om nødvendig. Lær personalet noen enkle trinn. Dette hjelper personen med å bruke ferdighetene i løpet av dagen.
Mindfulness kan læres i grupper eller én til én. Kognitiv atferdsterapi (CBT) kan også gjøres på begge måter. Grupper kan gi en følelse av delt arbeid. Én-til-én-arbeid kan være mer privat og skreddersydd. Vi velger hva som passer til personen.
Et fantastisk verktøy
Mindfulness er kjent for å være et fantastisk verktøy som hjelper til med å lære nye positive opplevelser. Mindfulness hjelper deg med å oppdage nye og små detaljer i omgivelsene dine. Det gir deg en helt annen opplevelse ved å holde deg på samme rute. Det hjelper deg ved å flytte fokuset ditt til positive egenskaper.
Mindfulness er et viktig verktøy i behandling av depresjon og angst. Når det kombineres med annen kognitiv terapi, øker det effektiviteten av behandlingen. Det hjelper deg å fokusere oppmerksomheten på sensoriske opplevelser som lyder, lukter eller fysisk berøring. Det aktiverer hjernens naturlige «lykkehormoner» som dopamin. Det bidrar til å redusere angst og depresjon.
Tips du kan bruke i dag
Pust sakte i ett minutt. Nevn én tanke og spør om den er sann. Legg merke til én lyd i rommet. Ta en kort spasertur. Lag én liten plan for dagen. Disse små handlingene utgjør en forskjell.
For barn, bruk lek og historier. For tenåringer, bruk korte ferdigheter og apper. Prøv å tilpasse trinnene til alderen. Vi lærer foreldre hvordan de kan hjelpe. Vi holder planene korte og tydelige. For eldre voksne, senk tempoet. Du må bruke lange pauser og tydelige ord. Du kan også bruke hukommelseshjelpemidler om nødvendig. Prøv å holde øvelsen kort og enkel.
Når du bør søke øyeblikkelig hjelp
Hvis du tenker på å skade deg selv, søk hjelp nå. Hvis du føler deg i krise, bestill time nå på psykiater.no. Hvis søvn, mat eller sikkerhet er i fare, søk hjelp nå. Snakk med en familieverge eller fortell en person du stoler på.
Bygge støtte rundt deg
Fortell en venn eller omsorgsperson om planen din. Del små steg med dem. Be dem minne deg på øvingstiden. La dem få vite hva som beroliger deg. Bygg et lite team som kan hjelpe.
Registrer små steg hver dag. Skriv én linje om søvn og humør. Tell hvor mange ganger du bruker en ferdighet. Del notatet med terapeuten din. Små notater viser store endringer over tid. De hjelper teamet å vite hva de skal beholde eller endre.
Mange skammer seg over terapi. Det er greit å be om hjelp. Mindfulness og kognitiv atferdsterapi er verktøy. De hjelper deg å vokse og bli frisk. Vi står sammen med deg. Folk lærer ferdigheter og føler seg bedre. De sover mer og bekymrer seg mindre. De blir med venner og finner ro i løpet av dagen. Med omsorg kan livet bli bedre.
Handlingsoppfordring
Hvis du ønsker hjelp med mindfulness og kognitiv atferdsterapi (CBT), er vi her. Bestill en time hos Psykiater.no. Ring oss for en hyggelig samtale. Vi går sammen med deg. Bestill en time i dag.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen mellom mindfulness og CBT?
Mindfulness handler om å legge merke til nåtiden. Kognitiv atferdsterapi handler om å endre tanker og handlinger. De fungerer godt sammen.
Hvor lang tid tar det før CBT virker?
Kognitiv atferdsterapi (KAT) kan hjelpe i løpet av uker til måneder. Små skritt hver uke bringer forandring. Hver person er forskjellig.
Kan hvem som helst praktisere mindfulness?
De fleste kan prøve det. En terapeut kan hjelpe hvis du synes det er vanskelig. Vi tilpasser praksisen slik at den passer deg.
Er nettbasert kognitiv atferdsterapi like bra som ansikt til ansikt?
Kognitiv atferdsterapi på nett kan fungere bra. Personlig atferd kan passe bedre. Vi hjelper deg med å velge den beste måten, så kontakt oss nå på psykiater.no for mer informasjon.