Psykose og Psykoselidelser
Under en psykose er det ofte vanskelig for den det gjelder å skille mellom fantasi, illusjoner og «objektiv virkelighet». Det betyr at personer med psykose vil kunne misforstå situasjoner og ta avgjørelser på feil grunnlag. Altså basert på det de mener er fakta, men som kun er en illusjon eller vrangforestilling. Det betyr at psykose kan ha store konsekvenser for livsfunksjonen og ikke minst det sosiale samspillet med andre mennesker.
Til tross for det mange tror, er ikke mennesker under psykose sterkt disponert for å bruke vold eller skade andre. Ofte er slike pasienter selv utsatt for mye fare. Personer med psykose trekker seg ofte fra offentligheten på grunn av sterk forvirring. Når det er sagt, skal man ikke unødvendig kontakte fremmede som er i en sterk psykoseliknende tilstand, holde liten avstand, være vennlig, oppmerksom og kontakte fagfolk for å hjelpe pasienter med psykose.
Hva er psykoselidelser?
Psykoselidelser er en samlebetegnelse for lidelser som produserer psykoselignende-symptomer hos de berørte. Med psykoselignende-symptomer menes hallusinasjoner, vrangforestillinger og en generell vanskelighet med å differensiere sin egen falske persepsjon av sine omgivelser fra den objektive omverdenen som forstått av andre personer.
psykotiske lidelser diagnoser inkluderer både den kjente psykiske lidelsen schizofreni, schizoaffektiv lidelse og mindre kjente lidelser som medikamentinduserte psykoser, vrangforestillinger, akutte og forbigående psykoser og psykoser som ikke er spesifisert.
Årsaker
Den eksakte årsaken til psykoselidelser er fortsatt ukjent for medisinske fagfolk. Forskere antyder at flere faktorer bidrar til deres utvikling. Noen psykoselidelser har en tendens til å gå i familier, noe som indikerer en delvis genetisk arv. Andre faktorer, som stress, rusmisbruk, migrasjon og betydelige endringer i livet, kan også påvirke utbruddet.
Personer med spesifikke psykoselidelser, som schizofreni, kan oppleve avvik i hjerneregioner som er ansvarlige for kognisjon, persepsjon og motivasjon. Det er flere teorier om abnormiteter i nervecellereseptorer som samhandler med en hjernekjemikalie kalt glutamat kan være assosiert med svekket tenkning og persepsjon ved schizofreni.
Disse tilstandene dukker vanligvis opp i slutten av ungdomsårene, tjueårene eller trettiårene. De påvirker både menn og kvinner likt.
Tegn og symptomer på psykoselidelse
Personer med en psykoselidelse eller deres familiemedlemmer kan merke visse tegn:
- Forstyrret søvn og tap av matlyst
- Dårlig personlig hygiene og ustelt utseende
- Mangel på energi og motivasjon
- Humørsvingninger (for eksempel å bli unormalt opphisset og deretter deprimert i løpet av minutter)
- Vanskeligheter med å konsentrere seg eller være oppmerksom i lange perioder
- Tap av interesse for vanlige aktiviteter, arbeid, studier eller venner
- Endrede følelser (for eksempel å virke likegyldig overfor sine kjære, frakoblet eller avskåret fra verden). Å bryte ut i latter eller bli sint uten grunn.
- Vrangforestillinger, det vil si merkelige eller falske ideer, bisarre opptatthet eller tro (for eksempel følelsen av at tankene deres blir kontrollert av en ekstern kraft eller at maten deres blir forgiftet)
- Usammenhengende og forvirrede tanker (for eksempel problemer med å følge en samtale. Snakker på en vag eller ulogisk måte)
- Uvanlig atferd (for eksempel selvisolering ukritiske valg eller mer alkohol eller narkotika enn vanlig).
Symptomene varierer fra person til person og kan endre seg over tid.
Under en psykotisk episode kan folk ha:
Hallusinasjoner:
- høre en eller flere stemmer som ingen andre hører
- å se ting som ingen andre ser
- lukter noe som ingen andre lukter
- opplever uvanlige fysiske opplevelser, for eksempel følelsen av at de blir berørt av en usynlig person)
Vrangforestillinger, for eksempel:
- å tro at de er i stand til å kontrollere andres tanker eller at andre kontrollerer tankene deres
- føler at de blir overvåket, fulgt eller forfulgt
- følelsen av at de er ulike andre mennesker eller at de har forandret seg
Uorganisert tenkning, for eksempel:
- hopper raskt fra emne til emne
- å gi svar som knapt eller ikke i det hele tatt er knyttet til det aktuelle tema i en samtale
Motoriske abnormiteter, for eksempel:
- være opphisset eller omvendt, reagerer mindre på miljøet
- har problemer med målrettet atferd
Negative symptomer, som:
- redusert følelsesmessig uttrykk
- redusert motivasjon
- redusert evne til å føle glede
- tap av interesse for sosial interaksjon
- isoleringsatferd
Når skal man søke hjelp
Ikke vent til du ikke er i stand til å utføre dine vanlige aktiviteter før du ber om hjelp. Oppsøk helsepersonell så snart symptomene viser seg. I følge nyere studier, jo tidligere en psykose / psykoselidelse blir diagnostisert og behandlet så snart symptomene oppstår, desto større er sannsynligheten for rask bedring.
Helsepersonell vil vurdere om du har en psykoselidelse og i så fall hvilken type lidelse det er. De kan også vurdere om du har et annet helseproblem med lignende symptomer.
Hvem er i faresonen for psykotiske lidelser?
Risikofaktorer for schizofreni og andre psykoselidelser inkluderer:
- Har en familiehistorie med psykose
- Opplever endringer i hjernens kjemi
- Hodetraumer eller hjerneskade
- Immigranter
- Misbruk av stoffer i tenårene eller tidlig voksenår
Å leve med en ubehandlet psykoselidelse kan ha mange konsekvenser for den rammede og deres nærmeste. Dette kan:
- Ha en negativ innvirkning på personens selvtillit
- Skade deres forhold til andre, noe som fører til isoleringstendenser
- Øke bekymringen til familie og venner, som kanskje ikke alltid forstår oppførselen deres, noe som kan føre til konflikter
- Øker visse risikoer for dem, for eksempel:
- drikker eller bruker overdreven rusmidler. Personer med en lidelse prøver ofte å kontrollere angsten ved å drikke eller bruke narkotika, noe som kan føre til avhengighet
- lider av depresjon og har selvmordstanker
- Kan opptre ukritisk, noe som kan føre til ulovlige handlinger og medfølgende
Sammenligning av psykose og psykoselidelser
Psykose skal ikke forveksles med psykoselidelser. Personer med psykoselidelser kan vise teg til en rekke symptomer, som paranoiditet og selvmordstanker. De har en endret virkelighetsoppfatning og kan oppleve auditive eller visuelle hallusinasjoner.
Psykose kan imidlertid også forekomme under tilstander som ikke er relatert til psykoselidelser. For eksempel kan personer med alkoholavhengighet utvikle psykosesymptomer, selv om alkoholisme ikke er klassifisert som en psykoselidelse. I tillegg kan hjernesvulster og slag føre til episoder med psykose.
Psykose innebærer løsrivelse fra virkeligheten og er preget av vrangforestillinger, hallusinasjoner og uorganisert tale og atferd. Selv om det kan oppstå plutselig og i isolerte tilfeller, oppstår psykose vanligvis i sammenheng med en psykiatrisk lidelse og oppstår sjelden uten forvarsel.
Vanligvis er det subtile advarselstegn som indikerer psykose. Disse tegnene kan inkludere det vi kaller negative symptomer; sosial tilbaketrekning, mangelfull evne til egenomsorg, økt paranoiditet og gradvise endringer i tenkning og oppfatning. Den første forekomsten av et psykotisk brudd i tilstander som schizofreni eller andre kroniske psykoselidelser, finner vanligvis sted i tidlig voksen alder, med en gjennomsnittsalder for debut på rundt 24 år.
Statistikk over psykoselidelser
Statistikk om psykose viser at mens disse lidelsene er alvorlige, kan de behandles:
- Omtrent 3 prosent av mennesker har psykotiske episoder som voksne.
- Halvparten av personene med schizofreni har minst én annen samtidig lidelse.
- Blant personer som opplever en psykose, har 25 prosent aldri en ny episode.
Det er ikke uvanlig at personer med psykoselidelser, misbruker stoffer for å søke lindring fra symptomene sine. Det kan være overveldende å vite hvor du skal henvende deg, når du eller noen du bryr deg om trenger behandling, men det er mange målrettede tiltak som kan hjelpe.
Psykiater.no tilbyr behandling for psykoselidelser og avhengighet. For å lære mer om spesifikke måter vi kan hjelpe deg på, kontakt oss i dag.
Kan psykoselidelser forebygges?
Selv om det ikke er mulig å fullstendig forhindre psykoselidelser, er tidlig behandling avgjørende for å håndtere symptomer og bedre prognose. Å sette i gang behandling så fort som mulig kan bidra til å forhindre eskalering av symptomer og ha en positiv innvirkning på individets liv, familie og relasjoner.
Når det gjelder personer med høy risiko for psykoselidelser, som de med en familiehistorie med schizofreni, kan forebyggende tiltak som å unngå stoffer som marihuana og alkohol, bidra til å forhindre eller forsinke utbruddet av disse tilstandene.
Hvordan diagnostiseres psykoselidelser?
Det kan være utfordrende å gjennomføre kliniske intervjuer med pasienter som er i psykose på grunn av deres forvrengte tankeprosesser og uorganisert tale. Diagnostisering av psykose innebærer ofte å observere individets frivillige tale og handlinger utenfor den kliniske intervjukonteksten og bekrefte tilstedeværelsen av hallusinasjoner/vrangforestillinger.
Dessverre blir psykoselidelser sjeldent identifisert før den første psykotiske episoden. Negative symptomer er subtile og kan indikere forskjellige andre tilstander som f.eks. depresjon. Det kreves derfor grundig differensialdiagnostisk utredning for å utelukke lignende symptomatiske tilstander.
Utbruddet av positive symptomer under psykose er ofte ledsaget av farlig eller særegen atferd og økt risiko for selvskading eller skade på andre.
Under en psykotisk episode kan individer ha tanker om selvskading, og i noen tilfeller tanker om å skade andre. Imidlertid sliter de vanligvis med å ta vare på seg selv eller beskytte seg mot skade.
Mange individer får en psykoselidelses diagnose, etter å ha vært ufrivillig innlagt pga psykotiske symtomer. Atferden som fører til sykehusinnleggelse blir ofte først lagt merke til av bekymrede individer, spesielt deres kjære.
Når skal man søke hjelp
Ikke vent til du ikke er i stand til å utføre dine vanlige aktiviteter før du ber om hjelp. Oppsøk helsepersonell så snart symptomene viser seg. I følge nyere studier, jo tidligere en psykose / psykoselidelse blir diagnostisert og behandlet så snart symptomene oppstår, desto større er sannsynligheten for rask bedring.
Helsepersonell vil vurdere om du har en psykoselidelse og i så fall hvilken type lidelse det er. De kan også vurdere om du har et annet helseproblem med lignende symptomer.
Behandling av schizofreni, psykoser og psykoselidelser
Ettersom lengre vedvarende psykoser, schizofreni og andre psykoselidelser kan ha omfattende konsekvenser for pasientens egen funksjonsevne, livskvalitet og ikke minst sosiale relasjoner, så er dette en viktig psykisk lidelse å behandle. Ofte kreves det innleggelser ved sykehus for en stabiliseringsperiode.
Det er gjort funn som viser at desto tidligere man søker behandling for psykose jo større sjanse er det for å kurere et engangstilfelle for psykose og lære seg å leve med og kunne håndtere schizofreni og andre kroniske psykoselidelser. Reduksjon i stress og forståelse fra sin familie, venner og bekjente kan ha god stabiliserende effekt. Manglende compliance til medikasjon kan ofte ses å utløse nye episoder med gjennombrudd av psykose.
Behandling gjort med kognitiv atferdsterapi som går ut på å forsøke å gi en person bedre kontroll over sine indre monologer og tankeaktivitet, er vist å kunne gi stor nytte for reduseringen av symptomer ved schizofreni. Her utføres full utredning og behandling ink. Medikamentell oppstart. Videre vil våre psykiatere kunne bistå med familieterapi, atferdsterapi og rådgivning med tilrettelegging for å kunne leve med psykoselidelser. Det er for tiden lite ventetid ved klinikken. Bestill time hos oss i dag slik at vi kan hjelpe deg.
