HJEM
Medisinbruk og avhengighet oppstår når en person ikke klarer å fungere uten reseptbelagte legemidler. Det kan utvikle seg selv når medisinen brukes som anvist. Kontakt fagpersonen for en behandlingsplan for bedre resultater.
Hva er medisinavhengighet?
Medisinavhengighet betyr at du føler at du ikke kan klare deg uten medisin. Kroppen eller sinnet ditt har tilpasset seg det. Å slutte forårsaker abstinenssymptomer.
Medikamentavhengighet er ikke det samme som rusavhengighet. Mange blir avhengig av medisin som ble foreskrevet av en lege. De fulgte instruksjonene, men over tid tilpasset kroppen seg, og det ble vanskelig eller umulig å slutte uten hjelp.
Dette er vanligere enn folk flest tror. Reseptbelagte medisiner kan være like vanedannende som mange ulovlige rusmidler. Dette inkluderer medisiner som brukes mot angst, søvn, smerte og til og med ADHD.
Fysisk vs. psykologisk avhengighet
Det finnes to typer medisinavhengighet:
- Fysisk avhengighet betyr at kroppen din har tilpasset seg stoffet. Hvis du slutter brått, får du abstinenssymptomer.
- Psykologisk avhengighet betyr at du tror du trenger stoffet for å fungere eller føle deg bra. Dette er ofte sterkere enn fysisk avhengighet.
Tegn og symptomer på medisinavhengighet
Viktige tegn på medisinavhengighet inkluderer å trenge mer av stoffet for å føle effekten, føle seg engstelig eller uvel uten det, og å bruke mye tid på å tenke på eller skaffe seg stoffet.
Bruk av mer enn foreskrevet:
- Tar høyere doser enn anbefalt av legen.
- Går tom for medisin før påfyllingsdatoen.
- Be om tidlig reseptfornyelse.
Toleranse og trang:
- Trenger mer av stoffet for å føle samme effekt.
- Følelsen av at medisinen ikke virker like bra lenger.
- Tenker ofte på stoffet.
- Føler seg ukomfortabel når neste dose er forsinket.
Uttak ved stopp:
- Føler deg veldig engstelig, rastløs eller irritabel når du glemmer en dose.
- Fysiske symptomer som svetting, skjelving eller kvalme når du går tom.
- Går tilbake til stoffet for å stoppe ubehaget.
Innvirkning på dagliglivet:
- Å skjule medisinbruken din fra andre.
- Å lyve til leger eller farmasøyter for å få mer.
- Fortsette å bruke stoffet selv om det forårsaker problemer.
- Forsømmelse av arbeid, familie eller sosiale aktiviteter.
Diagnostiske kriterier ICD-10
I Norge diagnostiseres medisinavhengighet ved hjelp av ICD-10 standard. Du trenger minst tre av de seks kriteriene for å få en avhengighetsdiagnose.
Norge bruker ICD-10 for alle psykiske helsetilstander. For rusmiddelbruk og medisinavhengighet krever en diagnose at minst tre av følgende kriterier er til stede i løpet av det siste året:
- Sterkt ønske eller trang til å bruke stoffet. Du føler en sterk trang eller et sterkt sug etter medisinen.
- Vanskeligheter med å kontrollere bruken. Du synes det er vanskelig å stoppe, redusere eller kontrollere hvor mye du tar.
- Abstinenstilstand eller bruk for å unngå abstinenssymptomer. Du opplever abstinenssymptomer når du reduserer eller slutter med stoffet. Eller du tar stoffet spesielt for å unngå abstinenser.
- Toleranse. Du trenger mer av stoffet for å få samme effekt. Det som pleide å virke, gjør det ikke lenger med samme dose.
- Forsømmelse av andre gleder og interesser. Du bruker mye tid på å få tak i, bruke eller komme deg etter stoffet. Andre aktiviteter blir neglisjert.
- Fortsatt bruk til tross for klar skade. Du fortsetter å bruke stoffet selv om du vet at det forårsaker fysisk eller psykisk skade.
Dette kan vurderes av fastlegen din, en psykiater, eller en spesialist i avhengighetsmedisin.
Dobbeltdiagnose: Psykisk helse og medisinavhengighet
Mange med medisinavhengighet har også en underliggende psykisk helsetilstand. Dette kalles dobbeltdiagnose. Å behandle begge samtidig gir bedre resultater.
Personer med ubehandlede psykiske lidelser har større sannsynlighet for å ty til medisiner eller andre stoffer for å takle symptomene sine. Dette kalles noen ganger selvmedisinering.
Vanlige tilstander
Hvorfor må behandlingen ta for seg begge deler?
Hvis kun avhengigheten behandles uten å ta tak i den psykiske helsetilstanden, er risikoen for tilbakefall svært høy. Og hvis kun den psykiske helsetilstanden behandles uten å ta tak i avhengigheten, vil den psykiske helsebehandlingen være mindre effektiv.
Hos Psykiater.no er spesialistene våre opplært i både psykisk helse og rus og avhengighet. Vi kan vurdere og behandle begge deler samtidig.
Rusavhengighet etter behandling
Mange som lider av psykiske lidelser med uønskede og potensielt selvskadende tanker, vil ofte få foreskrevet sterke medisiner for å motvirke noen av de uønskede symptomene på lidelsene sine.
Spesielt lidelser forbundet med dissosiasjon (forstyrrende/feil oppfatning av identitet, persepsjon og hukommelse), psykose, alvorlig depresjon, økt predisposisjon for selvmord, personlighetsforstyrrelser, alvorlig angst og humørlidelser behandles med medisiner hvis det er mistanke om potensial for skade på en selv, ens omgivelser, eller en betydelig reduksjon i personens funksjonsevne og livskvalitet.
Selv om utvikling av rusavhengighet er svært uønsket og potensielt selvdestruktiv, er risikoen for å utvikle rusavhengighet ofte mye høyere enn for eksempel selvmord, selvskading eller skade på de rundt seg. Derfor foreskrives sterke reseptbelagte legemidler til personer som trenger dem, til tross for kunnskap om potensielle bivirkninger og avhengighetseffekter.
Etter mange biomedisinske behandlinger (medikamentell behandling) vil det være nødvendig å bli behandlet for avhengighet relatert til legemidlet som ble brukt under behandlingen.
Feil eller overdreven bruk av legemidler under behandlingen
Mange som har utviklet medisinavhengighet har gjort det som en konsekvens av det mange omtaler som pillemisbruk. Det som ofte kjennetegner såkalt pillemisbruk, dvs. feil medisinbruk, er at personen det gjelder ikke fulgte helsepersonells anbefalinger om bruk og dosering. Videre er det noen som velger å overdrive eksisterende symptomer på deres psykisk sykdom for å fornye resepten på medisinen. I en slik situasjon ville det vært mye bedre å ta opp avhengighetsproblemet med legen eller psykiateren sin.
Behandling av rusmisbruk og pillemisbruk
Heldigvis for folk som lider av rusavhengighet og «pillemisbruk», finnes det mange dokumenterte medikamentelle behandlinger som har vist seg å være effektive i de fleste tilfeller, knyttet til å gi god effekt i å lindre symptomene på rusavhengighet.
Våre psykiatere har bred erfaring og ekspertise innen behandling av rusmisbruk og avhengighet. Våre psykiatere bruker velprøvde behandlingsmetoder som atferdsterapi, familieterapi og psykoterapi i kampen mot rusavhengighet.
Profesjonell støtte hos Psykiater.no
Vårt team hos Psykiater.no spesialiserer seg på både psykisk helse og avhengighetsmedisin. Vi kan vurdere og behandle medisinavhengighet med eller uten en underliggende psykisk helsetilstand. Du trenger ikke henvisning.
På Psykiater.no, har vi spesialiserte psykiatere som er eksperter på avhengighetsmedisin. Vi tilbyr profesjonell tilnærming til medisinavhengighet og alle relaterte psykiske helsetilstander.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan vet jeg om jeg er avhengig av medisinen min?
Hvis du trenger mer av stoffet enn tidligere for å oppnå samme effekt, føler deg engstelig eller uvel uten det, bruker mer enn foreskrevet, eller har forsøkt å redusere bruken uten å lykkes, kan dette være tegn på avhengighet. En vurdering utført av en psykiater eller annen spesialist kan bidra til å bekrefte dette.
Er medisinavhengighet det samme som rusavhengighet?
Ikke akkurat. Rusavhengighet involverer vanligvis ulovlige stoffer og en sterk atferdskomponent. Medisinavhengighet kan utvikles uten bevisst misbruk. Begge krever profesjonell hjelp.
Kan jeg behandle medisinavhengighet privat i Norge?
Private spesialister som Psykiater.no kan vurdere og behandle medisinavhengighet uten henvisning fra fastlege. Videokonsultasjoner er tilgjengelige over hele Norge.
Mest leste artkiler
Ta en titt på de mest leste artiklene våre om psykiatri, mental helse og velvære.
Adhd og hvit støy
ADHD er en tilstand som påvirker hvordan folk er oppmerksomme og kontrollerer impulser/følelser. Personer
Leve med ADHD
Livet med ADHD kan være utfordrende for alle, og noen føler konstant rastløshet. Tankene
Psykose og PTSD
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og psykose er psykiske lidelser som påvirker tanker, følelser og atferd.