Medikament bruk og avhengighet

Medikament bruk og avhengighet

Medikament-bruk-og-avhengighet

I følge den store medisinske leksikon (sml.snl.no) viser 6% av personer som legges inn i psykiatriske institusjoner symptomer som samsvarer med medikamentavhengighet i tillegg til en psykisk lidelse. Overmedisinering, økende utskrivning av lykkepiller, og en eksplosiv økning i utskriving av ritalin til voksne med ADHD er overskrifter som har preget mediene de siste årene.

Mange av de reseptbelagte legemidlene er vel så sterke og avhengighetsskapende som flere av de illegale formene for narkotika som florerer på svartemarkedet. Ettersom noen av disse legemidlene er sentralstimulerende, mens andre har som formål å hjelpe til mot stemningsendringer, så er de ofte svært avhengighetsskapende. Det er dermed ikke sagt at man ikke skal benytte seg av medikamentell behandling dersom det av helsepersonell blir ansett som en nødvendig behandlingsform.

Men det er viktig å moderere inntaket sitt, og ikke benytte seg av sterke reseptbelagte legemidler mer enn det som er absolutt nødvendig. Selv om medikamentell avhengighet er en uønsket sideeffekt ved noen biomedisinske behandlinger, så er ofte denne sideeffekten bedre enn de potensielle negative virkningene ved den psykiske lidelsen som de behandlingsformen reduserte.

 

Personer som stopper bruken av “lykkepiller” (antidepressiva) av typen av SRRI utvikler ofte et eget syndrom som heter antidepressivt nedtrappingssyndrom. Brukere av Ritalin og andre sentralstimulerende legemidler er også relativt høyt disponert for utvikling av medikamentavhengighet. Med andre ord er flere reseptbelagte legemidler svært avhengighetsskapende. Det beste verktøyet man har i for å hindre utviklingen av medikamentavhengighet er å følge alle råd og bruksanvisninger som ble gitt av helsepersonell/ psykiater ved starten av behandlingen.

Dersom du eller noen du kjenner har utviklet medikementavhengighet så er det heldigvis svært gode forutsikter for å bekjempe avhengigheten.

Hvordan utvikles medikamentavhengighet?

Medikamentavhengighet kan utvikle seg hos personer på mange forskjellige måter. Ofte utvikles det under en medikamentell behandling. Noen reseptbelagte legemidler som særlig ritalin og xanax (benzodiazepin) er også lett tilgjengelig på svartemarkedet, noe som øker tilgjengeligheten og muligheten for å misbruke disse legemidlene.

Særlig ritalin er blitt utbredt blant studenter som benytter seg av det reseptbelagte legemidlet for dens beroende og angivelige konsentrasjonsfremmede virkninger. Xanax benyttes ofte i sosiale situasjoner og på diverse festsituasjoner for å motvirke sosial angst. Begge disse legemidlene kan produsere sterke avhengighetssymptomer hos personer, særlig dersom de brukes feilaktig og uten å ha blitt utskrevet av helsepersonell eller psykiater.

Medikamentell avhengighet etter behandling

Mange personer som lider av psykiske lidelser med uønskede og potensielt selvskadelige manifestasjoner, vil ofte få utskrevet sterke legemidler for å motvirke noen av de uønskede symptomene ved sine lidelser.

Særlig lidelser som er forbundet med dissosiasjon (forstyrret/ feilaktig oppfatning av identitet, persepsjon og hukommelse), psykose, sterke depresjoner, økt disposisjon for selvmord, personlighetsforstyrrelser, sterk angst og stemningsforstyrrelser behandles med medikamentell behandling dersom det foreligger mistanke om potensiale for skade for seg selv sine omgivelser eller en betydelig reduksjon i vedkommendes funksjonsevne og livskvalitet.

Til tross for at utviklingen av medikamentavhengighet er svært uønsket og potensielt selvdestruktivt, så er risikoen for utvikling av medikamentavhengighet ofte svært høyere ettertraktet enn eksempelvis selvmord, selvpåført skade eller skade på sine omgivelser. Derfor utskrives sterke reseptbelagte legemidler til personer som behøver det, til tross for kjennskap til de potensielle bivirkningene og avhengighetsskapende virkningene.

Medikamentell-avhengighet-etter-behandling

I etterkant av mange biomedisinske behandlinger (medikamentell behandling) så vil det være nødvendig å bli behandlet for avhengighet knyttet til legemidlet som ble anvendt under behandlingen.

Feil eller overdreven bruk av legemidler under behandling

Mange som har utviklet medikementavhengighet har gjort det som en konsekvens av det mange referer til som pillemisbruk. Det som ofte kjennetegner såkalt pillemisbruk, altså feilaktig medikamentell bruk er at personen det angår ikke etterfulgte helsepersonellets anbefalinger knyttet til bruk og dosering. Videre er det noen som velger å overdrive eksisterende symptomer ved sin psykiske lidelse for å få fornyet sin resept for legemidlene. I en slik situasjon hadde det vært mye bedre å tatt opp avhengighetsproblemet med sin lege eller psykiater.

Privat anskaffelse av legemidler

Mange av de som utvikler medikamentavhengighet har gått til privat anskaffelse av legemidlet gjennom svartemarkedet eller fra venner eller familiemedlemmer som hadde igjen legemidler fra sin egen ferdigstilte behandling.

Dette kan være svært farlig for flere grunner. For det første er det stor usikkerhet knyttet til hvorvidt legemidlet faktisk er reelt og ikke en kopi som inneholder farlige og ikke-godkjente kjemiske komponenter. Kopier av legemidler kan i verste tilfelle medfølge fatale konsekvenser for de som bruker det.

Ved privat anskaffelse av reseptbelagte legemidler kan man også oppleve uforutsette bivirkninger ettersom man ikke har de underliggende problemene som legemidlet er utformet for å behandle. I tillegg til dette har man ingen veiledning fra helsepersonell knyttet til dosering og bruk av legemiddelet. Dette kan potensielt føre til en høyere risiko for å oppleve uønskede bivirkninger og å utvikle medikamentavhengighet.

Når lider man av medikamentavhengighet?

Siden de fleste reseptbelagte legemidler som kan misbrukes gir en form for rus, dvs. en situasjon preget av en ønsket emosjonell tilstand med fravær av uønskede lidelser, problemer eller lignende, kan de fleste former for «pillemisbruk» og rusavhengighet betraktes som rusmiddel. misbruke. .

Derfor kan vi bruke ICD-10 (den internasjonale diagnosestandarden gjeldende i Norge) for å se om man oppfyller ett eller flere kriterier som må være tilstede for å være i risikosonen for/eller ha rusavhengighet.

ICD – 10 kriterier for rusmisbruk/narkotikaavhengighet
Tvangsmessig forhold til bruk av et stoff
Vanskeligheter med å kontrollere inntaket av stoffet, ved inntak, og med å overholde en maksimal dose
Abstinenslignende eksistens med ingen eller mindre bruk av stoff. Under abstinens opplever man ofte former for depresjon, angst og fysiologisk ubehag.
Utvikling av toleranse knyttet til bruk av et stoff. Man blir vant til å bruke sterkere og sterkere doser og må trappe opp bruken for å oppleve samme effekt.
Høyt tidsforbruk knyttet til anskaffelse, bruk eller fremstilling av stoffet.
Fortsatt bruk av stoffet til tross for kunnskap om at fortsatt bruk kan forårsake selvskading.

behandling av stoffmisbruk og pillemisbruk

Heldigvis for personer som lider av rusavhengighet og «pillemisbruk», er det mange velprøvde medikamentelle behandlinger som har vist seg effektive under de fleste behandlinger, knyttet til å gi en god effekt for å lindre symptomene på rusavhengighet.

Våre psykiatere har lang erfaring og god kompetanse knyttet til behandling av rus- og rusmisbruk. Våre psykiatere bruker velprøvde behandlingsmetoder som atferdsterapi, familieterapi og psykoterapi i kampen mot rusavhengighet.