Kognitiv Terapi
Hva er Kognitiv terapi?
Kognitiv atferdsterapi er en kortsiktig, målrettet psykoterapi-behandling som har en praktisk tilnærming til problemløsning. Målet er å endre tankemønstre eller atferd som ligger bak personens vansker, og på den måten endre det de føler. Den brukes til å behandle et bredt spekter av problemer i en persons liv, fra søvnvansker eller relasjonelle vansker, til narkotika- og alkoholmisbruk eller angst og depresjon. Kognitivterapi fungerer ved å endre folks holdninger og atferd ved å fokusere på tankene, bildene, troene og holdningene som holdes (en persons kognitive prosesser) og hvordan disse prosessene forholder seg til måten en person oppfører seg på, som en måte å håndtere emosjonelle problemer på.
En viktig fordel med kognitiv atferdsterapi er at den pleier å være kort og tar fem til ti måneder for de fleste emosjonelle problemer. Klienter deltar på en økt per uke, hver økt varer ca. 45 minutter. I løpet av denne tiden jobber klienten og terapeuten sammen for å forstå hva problemene er og utvikle nye strategier for å håndtere dem. kognitivterapi introduserer pasienter for et sett med prinsipper som de kan bruke når de trenger det, og som varer livet ut.
Kognitiv atferdsterapi kan betraktes som en kombinasjon av psykoterapi og atferdsterapi. Psykoterapi understreker viktigheten av den personlige betydningen vi legger i ting og hvordan tankemønstre begynner i barndommen. Atferdsterapi følger nøye med på forholdet mellom våre problemer, vår oppførsel og våre tanker. De fleste psykoterapeuter som praktiserer kognitiveterapi, tilpasser terapien til de spesifikke behovene og personligheten til hver pasient.
Historien om kognitiv atferdsterapi
Hva er kognitiv atferdsterapi? Kognitiv atferdsterapi ble oppfunnet av en psykiater, Aaron Beck, på 1960-tallet. Han gjorde psykoanalyse den gangen og observerte at pasientene hans pleide å ha en intern dialog under sine analytiske økter – nesten som om de snakket til seg selv. Men de rapporterte bare en brøkdel av disse tankene til ham.
For eksempel kan en klient tenke på seg selv i en behandlingsøkt, “Han (terapeuten) har ikke sagt mye i dag. Jeg lurer på om han er irritert på meg?” Disse tankene kan gjøre at personen føler seg litt engstelig eller kanskje irritert. Han eller hun kunne da svare på denne tanken med en ytterligere tanke: «Han er sannsynligvis sliten, eller kanskje jeg ikke har snakket om de viktigste tingene.» Den andre tanken kan endre hvordan klienten hadde det.
Beck kalte det kognitiv terapi på grunn av viktigheten av å tenke. Det er nå kjent som kognitiv atferdsterapi (CBT) fordi terapien også bruker atferdsteknikker. Balansen mellom de kognitive og atferdsmessige elementene varierer mellom de forskjellige terapiene av denne typen, men alle faller under paraplybegrepet kognitiv atferdsterapi. Siden den gang har en forening for kognitiv terapi gjennomgått vellykkede vitenskapelige studier mange steder av forskjellige team og har blitt brukt på en lang rekke spørsmål.
Beck kalte det kognitiv terapi på grunn av viktigheten det ilegger å tenke. Det er nå kjent som kognitiv atferdsterapi (CBT) fordi terapien også bruker atferdsteknikker. Balansen mellom det kognitive og atferdsmessige elementet varierer mellom de forskjellige terapiene av denne typen, men alle kommer under paraplybegrepet kognitiv atferdsterapi. Siden da har kognitivterapi gjennomgått vellykkede vitenskapelige studier mange steder av forskjellige team, og har blitt brukt på en lang rekke problemer.
Betydningen av negative tanker
Kognitiv atferdsterapi er basert på en modell eller teori om at det ikke er hendelser i seg selv som opprører oss, men betydningen vi gir dem. Hvis tankene våre er for negative, kan det blokkere at vi ser ting eller gjør ting som ikke passer – som ikke bekrefter – det vi tror er sant. Med andre ord, vi fortsetter å holde på de samme gamle tankene og klarer ikke å lære noe nytt.
En deprimert kvinne kan for eksempel tenke: ”Jeg kan ikke takle å gå på jobb i dag: Jeg kan ikke gjøre det. Ingenting vil gå riktig. Jeg vil føle meg forferdelig.” Som et resultat av å ha disse tankene – og å tro på dem – kan hun godt være syk. Ved å oppføre seg slik vil hun ikke ha sjansen til å finne ut at hennes spådom var feil. Hun kunne ha funnet noen ting hun kunne gjøre, og i det minste noen ting som var i orden.
Men i stedet blir hun hjemme og grubler over at hun ikke har dratt på jobb og ender med å tenke: “Jeg har sviktet alle. De vil være sinte på meg. Hvorfor kan jeg ikke gjøre det alle andre gjør? Jeg er så svak og ubrukelig. ” Kvinnen ender sannsynligvis med å føle seg verre, og har enda vanskeligere med å gå på jobb neste dag. Å tenke, oppføre seg og føle at dette kan starte en nedadgående spiral. Denne onde sirkelen kan gjelde mange forskjellige typer problemer.
Hvor kommer disse negative tankene fra?
Beck foreslo at disse tankemønstrene ble satt opp i barndommen, og ble automatiske og relativt faste. Så et barn som ikke fikk mye kjærlighet og omsorg fra foreldrene sine, men som fikk skryt for skolearbeid, kan tenke: «Jeg må gjøre det bra hele tiden. Hvis ikke, vil folk avvise meg. ” En slik leveregel (kjent som en dysfunksjonell antagelse ) kan gjøre det bra for personen mye av tiden og hjelpe dem til å jobbe hardt.
Men hvis noe skjer som er utenfor deres kontroll, og de opplever svikt, kan det dysfunksjonelle tankemønsteret bli utløst. Personen kan da begynne å ha automatiske tanker som: “Jeg har fullstendig mislyktes. Ingen vil like meg. Jeg kan ikke møte dem. ”
Kognitiv atferdsterapi hjelper personen å forstå at det er dette som skjer. Det hjelper ham eller henne å gå utenfor deres automatiske tanker og teste dem ut. CBT vil oppmuntre den deprimerte kvinnen som er nevnt tidligere, til å undersøke opplevelser i virkeligheten for å se hva som skjer med henne, eller med andre, i lignende situasjoner. Så, i lys av et mer realistisk perspektiv, kan hun kanskje ta sjansen på å teste ut hva andre mennesker synes, ved å avsløre noe av hennes vanskeligheter for venner.
Det er klart at negative ting kan skje. Men når vi er i en forstyrret sinnstilstand, kan vi basere våre spådommer og tolkninger på et skjevt syn, av situasjonen, slik at vanskeligheten vi står overfor virker mye verre. CBT hjelper folk med å rette opp disse feiltolkningene.
Hvordan er kognitiv terapi?
Kognitiv atferdsterapi skiller seg fra mange andre typer psykoterapi fordi økter har en struktur, snarere enn at personen snakker fritt. I begynnelsen av behandlingen møter klienten terapeuten for å beskrive spesifikke problemer og for å sette seg mål de ønsker å jobbe mot. Problemene kan være plagsomme symptomer, for eksempel dårlig søvn, ikke være i stand til å sosialisere med venner, eller problemer med å konsentrere seg mens du leser eller jobber tyder på kognitiv tilknytning. Eller de kan være i en livssituasjon eller et annet problem, for eksempel å være ulykkelig på jobben, ha problemer med å håndtere et tenåringsbarn eller være i et ulykkelig ekteskap.
Norsk kognitiv forening forteller at disse problemstillingene og målene deretter blir grunnlaget for å planlegge innholdet i øktene og diskutere hvordan de skal håndteres. Vanligvis, i begynnelsen av en økt, vil klienten og terapeuten sammen bestemme hovedtemaene de vil jobbe med denne uken. De vil også gi tid til å diskutere konklusjonene fra forrige økt. Og de vil se på fremdriften med mål klienten satte seg forrige gang. På slutten av økten vil de planlegge en annen oppgave å gjøre utenom øktene.
Trene / Eksponere:
Å jobbe med ekponering / trening mellom øktene, er en viktig del av prosessen. Hva dette kan innebære vil variere. For eksempel, i begynnelsen av behandlingen, kan terapeuten be klienten om å føre en dagbok over eventuelle hendelser som fremkaller følelser av angst eller depresjon, slik at de kan undersøke tankene rundt hendelsen. Senere i terapien kan en annen oppgave bestå av øvelser for å håndtere problemer av en bestemt art.
Viktigheten av struktur
Struktur hjelper å bruke terapeutisk tid mest mulig effektivt. Det sørger også for at viktig informasjon ikke blir savnet og at både terapeut og klient tenker på nye oppgaver som naturlig følger videre fra økten.
Terapeuten deltar aktivt i å strukturere øktene til å begynne med. Etter hvert som fremgang gjøres, og klienter forstår prinsippene de synes er nyttige, tar de mer og mer ansvar for innholdet i øktene. Så til slutt føler klienten seg i stand til å fortsette å jobbe uavhengig.
Gruppesesjoner
Kognitiv atferdsterapi er vanligvis en en-til-en-terapi. Men det er også godt egnet til å jobbe i grupper eller familier, spesielt i begynnelsen av kognitiv behandling. Mange mennesker har stor nytte av å dele vanskeligheter med andre som kan ha lignende problemer, selv om dette i utgangspunktet kan virke skremmende. Gruppen kan også være en kilde til spesielt verdifull støtte og råd, fordi den kommer fra folk med personlig erfaring med et problem. Ved å se flere personer samtidig kan terapeuten tilby hjelp til flere mennesker samtidig, slik at folk får hjelp raskere.
Hvordan skiller det seg ellers fra andre terapier?
Kognitiv atferdsterapi skiller seg også fra andre terapier i forholdet til forholdet som terapeuten vil prøve å etablere. Noen terapier oppfordrer klienten til å være avhengig av terapeuten, som en del av behandlingsprosessen. Klienten kan da lett komme til å se terapeuten som allvitende og allmektig. Forholdet er annerledes med CBT.
Norsk forening for kognitiv terapi forteller CBT favoriserer et mer likeverdig forhold som kanskje er mer forretningsmessig, problemfokusert og praktisk. Terapeuten vil ofte be klienten om tilbakemelding og om deres syn på hva som skjer i terapien. Beck skapte begrepet ‘kollaborativ empirisme’, som understreker viktigheten av at klienten og terapeuten samarbeider for å teste hvordan ideene bak CBT kan gjelde for klientens individuelle situasjon og problemer.
Hvem har fordeler av å prøve kognitivterapi?
Personer som beskriver å ha spesielle problemer, er ofte de mest egnede for CBT, fordi det fungerer gjennom å ha et spesifikt fokus og mål. Det kan være mindre egnet for noen som føler seg vag ulykkelig eller uoppfylt, men som ikke har plagsomme symptomer eller et bestemt aspekt av livet de vil jobbe med.
Det vil sannsynligvis være mer nyttig for alle som kan forholde seg til CBTs ideer, dens problemløsende tilnærming og behovet for praktiske selvoppdrag. Folk pleier å foretrekke CBT hvis de ønsker en mer praktisk behandling, hvor innsikt ikke er hovedmålet.
CBT kan være en effektiv terapi for følgende problemer:
– Sinne kontroll
– Angst og panikkanfall
– Barn og ungdomsproblemer
– Kronisk utmattelsessyndrom
– Kronisk smerte
– Depresjon
– Narkotika- eller alkoholproblemer
– Generelle helseproblemer
– Vaner, for eksempel ansikts tics
– Humørsvingninger
– Obsessiv-kompulsiv lidelse eller tvangslidelse (OCD)
– Fobier
– Posttraumatisk stresslidelse
– Forholdsvansker
Det er en ny og raskt voksende interesse for å bruke CBT (sammen med medisiner) med mennesker som lider av hallusinasjoner og vrangforestillinger, og de med langvarige problemer med å forholde seg til andre.
Det er vanskeligere å løse problemer som er alvorligere deaktiverende og mer langvarige gjennom kortvarig terapi. Men folk kan ofte lære prinsipper som forbedrer livskvaliteten og øker sjansene for å komme videre i livet. Det finnes også et bredt utvalg av selvhjelpslitteratur. Den gir informasjon om behandlinger for spesielle problemer og ideer om hva folk kan gjøre alene eller sammen med venner og familie.
Våre spesialister i psykiatri er lokalisert sentralt i Ski og har lang erfaring med forskjellige psykoterapi former bla. Kognitivterapi med gode tilbakemeldinger fra våre pasienter. Ta kontakt med oss. Bestill en time for nærmere kartlegging og samtale.
