Hva er bipolar lidelse?
Bipolar lidelse, tidligere kalt manisk depresjon, er en mental helsetilstand som forårsaker ekstreme humørsvingninger som inkluderer følelsesmessige høydepunkter (mani eller hypomani) og nedturer (depresjon). Når du blir deprimert, kan du føle deg trist eller håpløs og miste interessen eller gleden i de fleste aktiviteter. Når humøret ditt skifter til mani eller hypomani (mindre ekstremt enn mani), kan du føle deg euforisk, full av energi eller uvanlig irritabel. Disse humørsvingningene kan påvirke søvn, energi, aktivitet, dømmekraft, atferd og evnen til å tenke klart.
Episoder med humørsvingninger kan forekomme sjelden eller flere ganger i året. Mens de fleste vil oppleve noen følelsesmessige symptomer mellom episodene, kan det hende at noen ikke opplever noen. Selv om bipolar lidelse er en livslang tilstand, kan du håndtere humørsvingninger og andre symptomer ved å følge en behandlingsplan. I de fleste tilfeller, behandles bipolar lidelse med medisiner og psykologisk rådgivning (psykoterapi).
Årsaker til bipolar lidelse
Bipolar lidelse ser ut til å være en kombinasjon av flere faktorer.
Genetiske faktorer:
Bipolar lidelse er mer vanlig hos de som har et familiemedlem med tilstanden. En rekke genetiske egenskaper kan være involvert.
Biologiske egenskaper:
Forskning tyder på at ubalanse i nevrotransmittere eller hormoner som påvirker hjernen kan spille en rolle.
Miljøfaktorer:
Livshendelser, som overgrep, psykisk stress, et “betydelig tap” eller en annen traumatisk hendelse, kan utløse en første episode hos en mottakelig person.
Bipolar lidelse typer
Det er fire typer bipolar lidelse, inkludert:
bipolar lidelse type 1:
Personer med bipolar I lidelse har opplevd en eller flere episoder, av mani. De fleste med bipolar I, vil ha episoder med både mani og depresjon, men en episode med depresjon er ikke nødvendig for en diagnose. De depressive episodene varer vanligvis i minst to uker. For å bli diagnostisert med bipolar I, må de maniske episodene dine vare i minst syv dager eller være så alvorlige at du trenger sykehusinnleggelse. Personer med bipolar I kan også oppleve blandede tilstander (episoder med både maniske og depressive symptomer).
bipolar lidelse type 2:
Personer med bipolar II opplever depressive episoder og hypomane episoder. Men de opplever aldri en fullstendig manisk episode som er karakteristisk for bipolar I-lidelse. Kronisk depresjon er mer vanlig ved bipolar II.
bipolar lidelse type 3 – Cyklotymi:
Personer med syklotymisk lidelse har en kronisk ustabil stemningstilstand. De opplever hypomani og mild depresjon i minst to år.
andre spesifiserte og uspesifiserte bipolare og relaterte lidelser:
Hvis en person ikke oppfyller de diagnostiske kriteriene for bipolar I, II eller cyklotymi, men fortsatt har opplevd perioder med klinisk signifikant unormal stemningsforhøyelse, anses det som annen spesifisert eller uspesifisert bipolar lidelse.
Bipolar lidelse symptomer
Det definerende tegnet på bipolar lidelse I er en manisk episode som varer i minst én uke, mens personer med bipolar II lidelse eller syklotymi opplever hypomane episoder. Mange mennesker med bipolar lidelse opplever både hypomane/maniske og depressive episoder. Disse skiftende humørtilstandene følger ikke alltid et fast mønster, og depresjon følger ikke alltid maniske faser. En person kan også oppleve den samme humørstilstanden flere ganger – med perioder med bedre humør i mellom – før han opplever det motsatte humøret.
Stemningsendringer i bipolar lidelse kan skje over en periode på uker, måneder og noen ganger til og med år. Et viktig aspekt ved humørendringer er at de er et avvik fra ditt vanlige jeg, og at humørendringene varer i lang tid. Det kan være mange dager eller uker med mani og mange uker eller måneder med depresjon.
Alvorlighetsgraden av de depressive og maniske fasene kan variere fra person til person og hos samme person til forskjellige tider.
Tegn og symptomer på maniske episoder
Noen mennesker med bipolar lidelse vil ha episoder med mani eller hypomani mange ganger gjennom livet; andre kan oppleve dem bare sjelden.
Tegn og symptomer på en manisk episode inkluderer:
- Overdreven lykke, håpefullhet og spenning.
- Plutselige og alvorlige endringer i humør, som å gå fra å være glad til å være sint og fiendtlig.
- Rastløshet.
- Rask tale og løpende tanker.
- Økt energi og mindre behov for søvn.
- Økt impulsivitet og dårlig dømmekraft, som å plutselig slutte i jobben.
- Lage store og uoppnåelige planer.
- Hensynsløs og risikovillig oppførsel, som narkotika- og alkoholmisbruk og utrygg eller ubeskyttet sex.
- Føler at du er uvanlig viktig, talentfull eller mektig.
- Psykose — opplever hallusinasjoner og vrangforestillinger (i de mest alvorlige maniske episodene).
Mesteparten av tiden er folk som opplever maniske episoder, uvitende om de negative konsekvensene av handlingene deres. Med bipolar lidelse er selvmord en alltid tilstedeværende fare – noen mennesker blir suicidale i maniske episoder, ikke bare depressive episoder.
Hvis en person har en intens manisk episode, spesielt hvis de opplever hallusinasjoner og vrangforestillinger, kan det hende de må legges inn på sykehus for å beskytte seg selv og andre mot mulig skade.
Tegn og symptomer på hypomani
Noen mennesker med bipolar lidelse har mildere manisk-lignende symptomer. Dette kalles hypomani. Med hypomani kan du føle deg veldig bra og oppleve at du kan få gjort mye. Personer med hypomani kan ofte fungere godt i sosiale situasjoner eller på jobb.
Du føler kanskje ikke at noe er galt, under en hypoman episode. Men familie og venner kan legge merke til humørsvingninger, endringer i aktivitetsnivået og tro at de er uvanlige for deg. Etter hypomani kan du oppleve alvorlig depresjon.
Tegn og symptomer på depressive episoder
Symptomene på depressive episoder ved bipolar lidelse er de samme som ved alvorlig depresjon. De inkluderer:
- Overveldende tristhet.
- Lav energi og tretthet.
- Mangel på motivasjon.
- Følelser av håpløshet eller verdiløshet.
- Tap av glede av ting, som en gang var hyggelige for deg.
- Vanskeligheter med å konsentrere seg og ta avgjørelser.
- Ukontrollerbar gråt.
- Irritabilitet.
- Økt søvnbehov.
- Søvnløshet eller overdreven søvn.
- En endring i appetitt, forårsaker vekttap eller økning.
- Tanker om død eller selvmord (selvmordstanker).
Hvis du opplever selvmordstanker (selvmordstanker), er det viktig å søke øyeblikkelig hjelp.
Risikofaktorer
Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle bipolar lidelse eller fungere som en trigger for den første episoden inkluderer:
- Hereditet; Å ha en slektning, for eksempel en forelder eller søsken, med bipolar lidelse
- Perioder med høyt stress, for eksempel død av en kjær eller annen traumatisk hendelse
- Narkotika- eller alkoholmisbruk
Ubehandlet bipolar lidelse kan resultere i alvorlige problemer som påvirker alle områder av livet ditt, for eksempel:
- Problemer knyttet til narkotika- og alkoholbruk
- Selvmord eller selvmordsforsøk
- Juridiske eller økonomiske problemer
- Skadede forhold
- Dårlig arbeid eller dårlige skoleprestasjoner
Samtidige forhold
Hvis du har bipolar lidelse, kan du også ha en annen helsetilstand, som må behandles sammen med bipolar lidelse. Noen tilstander kan forverre symptomene på bipolar lidelse, eller gjøre behandlingen mindre vellykket. Eksempler inkluderer:
- Angstlidelser
- Spiseforstyrrelser
- Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD)
- Alkohol- eller narkotikaproblemer
- Fysiske helseproblemer, som hjertesykdom, skjoldbruskkjertelproblemer, hodepine eller overvekt
Hvordan diagnostiseres bipolar lidelse?
For å diagnostisere bipolar lidelse, kan helsepersonell bruke mange verktøy, inkludert:
En somatisk undersøkelse. En grundig utredning: å spørre om dine symptomer, livshistorie, erfaringer og familiehistorie.edisinske tester, for eksempel blodprøver, utelukker andre forhold som kan forårsake symptomene dine, for eksempel hypertyreose.
En psykisk helsevurdering. Helsepersonell kan utføre evalueringen, eller de kan henvise deg til en psykisk helsespesialist, for eksempel en psykolog eller psykiater.
For å bli diagnostisert med bipolar lidelse, må du ha opplevd minst én episode med mani eller hypomani. Psykisk helsepersonell bruker diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) for å diagnostisere hvilken type bipolar lidelse en person kan oppleve.
For å finne ut hvilken type bipolar lidelse du kan ha, vurderer helsepersonell mønsteret av symptomer og hvor mye de påvirker livet ditt under de mest alvorlige episodene.
Personer med bipolar lidelse er mer sannsynlig også å ha følgende psykiske helsetilstander:
- Angst.
- Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD).
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
- Ruslidelser/dobbel diagnose.
På grunn av dette, så vel som det faktum at hukommelsen ofte er svekket under mani, slik at folk ikke kan huske å ha opplevd det, kan det være vanskelig for helsepersonell å diagnostisere personer med bipolar lidelse på riktig måte.
Personer med bipolar lidelse som opplever alvorlige maniske episoder med hallusinasjoner, kan feilaktig diagnostiseres med schizofreni. Bipolar lidelse kan også feildiagnostiseres som en borderline personlighetsforstyrrelse (BPD).
På grunn av dette er det viktig å være ærlig og grundig, når du forklarer alle dine symptomer og opplevelser når du snakker med helsepersonell. Det kan også være nyttig å inkludere en nær venn/familie som kanskje kan gi ytterligere detaljer om din psykiske helsehistorie, i dialog med legen din.
Hvilke typer terapi brukes til å behandle bipolar lidelse?
Psykoterapi, også kalt “samtaleterapi”, kan være en effektiv del av behandlingsplanen, for personer med bipolar lidelse.
Psykoterapi er en betegnelse på en rekke behandlingsteknikker, som tar sikte på å hjelpe deg med å identifisere og endre plagsomme følelser, tanker og atferd. Å jobbe med psykisk helsepersonell, for eksempel en psykolog eller psykiater, kan gi støtte, utdanning og veiledning til deg og din familie.
Ulike typer terapi for bipolar lidelse inkluderer:
- Psykoedukasjon: Psykoedukasjon er måten psykisk helsepersonell lærer folk om deres psykiske helsetilstander. Siden bipolar lidelse er en kompleks tilstand, kan det å lære om tilstanden og hvordan den kan påvirke livet ditt hjelpe deg og dine kjære å håndtere og takle den bedre.
- Interpersonlig og sosial rytmeterapi (IPSRT): Denne terapien er utviklet for å hjelpe deg med å forbedre humøret ditt, ved å forstå og jobbe med dine biologiske og sosiale rytmer. IPSRT er en effektiv terapi for personer med stemningslidelser, inkludert bipolar lidelse. Den legger vekt på teknikker for å forbedre overholdelse av medisiner (tar medisiner regelmessig), håndtere stressende livshendelser og redusere forstyrrelser i sosiale rytmer (dag-til-dag forskjeller i vanemessig atferd). IPSRT lærer deg ferdigheter som lar deg beskytte deg mot utviklingen av fremtidige maniske eller depressive episoder.
- Familiefokusert terapi: Denne terapien er for voksne og barn med bipolar lidelse og deres omsorgspersoner. I løpet av denne behandlingen vil dine kjære bli med deg på terapiøkter med psykoedukasjon angående bipolar lidelse, kommunikasjonsforbedringstrening og problemløsningstrening.
- Kognitiv atferdsterapi (CBT): Dette er en strukturert, målrettet type terapi. Din terapeut eller psykolog hjelper deg å se nærmere på tankene og følelsene dine. Du vil forstå hvordan tankene dine påvirker handlingene dine. Gjennom CBT kan du avlære negative tanker og atferd og lære å adoptere sunnere tankemønstre og vaner.
Hvilke medisiner brukes til å behandle bipolar lidelse?
Visse medisiner kan bidra til å håndtere symptomer på bipolar lidelse. Du må kanskje prøve flere forskjellige medisiner, med veiledning fra helsepersonell, før du finner hva som fungerer best.
Medisiner helsepersonell generelt foreskriver for å behandle bipolar lidelse inkluderer:
- Stemningsstabilisatorer.
- Andregenerasjons (“atypiske”) Neuroleptika (også kalt antipsykotika).
- Antidepressiva.
Hvis du tar medisiner for bipolar lidelse, bør du:
- Snakk med helsepersonell for å bli kjent med risikoene, bivirkningene og fordelene med medisinen.
- Fortell helsepersonell om eventuelle reseptbelagte legemidler, reseptfrie medisiner eller kosttilskudd du allerede tar.
- Fortell helsepersonell med en gang hvis du opplever bivirkninger. De må kanskje endre dosen din eller prøve en annen medisin.
Hvilke livsstilsendringer kan hjelpe med bipolar lidelse?
Helsepersonell kan foreslå å gjøre visse livsstilsendringer, for å redusere alvorlighetsgraden av symptomene på bipolar lidelse. Disse livsstilsendringene inkluderer:
Slutt å drikke alkohol og/eller bruk rusmidler og tobakk: Det er avgjørende å unngå disse stoffene, da de kan samhandle med medisiner og forverre symptomene på bipolar lidelse.
Føre en daglig journal eller humørdiagram: Registrering av dine daglige tanker, følelser og atferd kan hjelpe deg med å overvåke behandlingens effektivitet og identifisere triggere for maniske eller depressive episoder.
Søvnhygiene: Bipolar lidelse kan alvorlig forstyrre søvnmønstre og endringer i søvnfrekvens kan utløse stemningsepisoder. Å opprettholde en regelmessig søvnplan ved å gå til sengs og våkne til samme tider daglig er viktig.
Engasjere seg i fysisk aktivitet: Trening har vist seg å forbedre humør og mental helse, og dermed potensielt håndtere symptomer på bipolar lidelse. I tillegg, siden vektøkning er en vanlig bivirkning av medisiner mot bipolar lidelse, kan trening også hjelpe med vektkontroll.
Praktisere meditasjon: Meditasjon har vist seg å effektivt lindre depresjon assosiert med bipolar lidelse.
Håndtere stress og fremme sunne relasjoner: Stress og angst kan forverre humørsymptomer hos personer med bipolar lidelse. Det er viktig å håndtere stress på en sunn måte og eliminere stressfaktorer når det er mulig. Å opprettholde sunne relasjoner med støttende venner og familie, og gi slipp på giftige relasjoner kan spille en betydelig rolle i å redusere stress.
Når skal man oppsøke lege?
Mange personer med bipolar lidelse er uvitende om den negative effekten deres humørsvingninger har på seg selv og sine kjære, noe som fører til at de avstår fra behandling. Selv om følelsen av eufori og økt produktivitet kan være behagelig, blir den ofte etterfulgt av en følelsesmessig krasj som kan forårsake depresjon, utmattelse og potensielt økonomiske, juridiske eller relasjonelle problemer.
Hvis du har noen symptomer på depresjon eller mani, kontakt legen din eller psykisk helsepersonell. Bipolar lidelse blir ikke bedre av seg selv. Å få behandling fra en som jobber innenfor psykisk helse, med erfaring i bipolar lidelse kan og hjelpe deg med å få symptomene dine under kontroll.
Bipolar lidelse hos kvinner og menn
Bipolar lidelse er en psykisk helsetilstand som påvirker individer uavhengig av kjønn eller seksuell legning. Selv om forskning tyder på at menn og kvinner får diagnoser av bipolar lidelse likt, antyder noen studier en høyere prevalens hos kvinner.
Bipolar lidelse hos kvinner
Sen diagnose: Kvinner har en tendens til å få diagnosen bipolar lidelse senere i livet, ofte i 20- eller 30-årene. Symptomer kan også først vises under graviditet eller etter fødsel.
Bipolar II-prevalens: Kvinner er mer sannsynlig å bli diagnostisert med bipolar II, sammenlignet med bipolar I.
Mildere maniepisoder: Kvinner med bipolar lidelse har en tendens til å oppleve mildere episoder av mani.
Flere depressive episoder: Kvinner har en tendens til å oppleve flere depressive episoder enn maniske episoder.
Komorbide tilstander: Kvinner med bipolar lidelse er mer sannsynlig å ha komorbide tilstander.
Tilbakefall: Kvinner kan oppleve tilbakefall oftere på grunn av hormonforandringer relatert til menstruasjon, graviditet og overgangsalder.
Bipolar lidelse hos menn
Tidlig diagnose: Menn har en tendens til å få diagnosen bipolar lidelse tidligere i livet.
Episoder med alvorlig mani: Menn har en tendens til å oppleve sjeldnere, men mer alvorlige maniske episoder.
Rusmisbruksforstyrrelse: Menn er mer sannsynlig å ha en samtidig forekommende rusmisbruksforstyrrelse.
Aggresjon under mani: Menn har en tendens til å vise mer aggresjon under episoder med mani.
Bipolar lidelse påvirker individer uavhengig av kjønn, men symptomene kan variere basert på kjønn. Å forstå disse forskjellene kan hjelpe individer med å få en raskere diagnose og bedre behandling. Det er viktig å søke hjelp hvis du eller noen du kjenner, opplever symptomer på bipolar lidelse.
Bipolar lidelse hos barn og unge
Diagnostisering av bipolar lidelse hos barn kan være utfordrende ettersom de kanskje ikke viser de samme symptomene som voksne, og deres humør og atferd stemmer ikke overens med etablerte diagnostiske kriterier. I tillegg er mange av symptomene på bipolar lidelse hos barn, lik symptomene ved andre vanlige barndomstilstander, som ADHD. Men de siste årene har anerkjennelsen av bipolar lidelse hos barn økt, og en riktig diagnose kan hjelpe til med å få behandling.
Det er viktig å søke hjelp fra psykisk helsepersonell som, spesialiserer seg på å behandle barn med psykiske problemer. Barn med bipolar lidelse kan oppleve drastiske humørsvingninger, som går fra ekstremt glade og oppstemte til tårevåte, lave og irritable. Selv om alle barn har humørsvingninger, har de med bipolar lidelse merkbare og alvorlige humørsymptomer som går utover normale variasjoner.
Maniske symptomer hos barn
Symptomer på mani hos barn kan omfatte:
- oppfører seg veldig dumt og føler meg altfor glad
- snakker raskt og skiftende emner
- har problemer med å fokusere eller konsentrere seg
- engasjere seg i atferd som kan ha være skadelig
- å ha en veldig kort lunte som raskt fører til sinneutbrudd
- har problemer med å sove og ikke føler seg trøtt etter søvn tap
Depressive symptomer hos barn
Med bipolar lidelse kan symptomer på depressive episoder hos barn inkludere:
- veldig trist eller gråter ofte
- sover for mye eller for lite
- har lite energi til vanlige aktiviteter eller viser ingen tegn til interesse for noe
- klager over ikke å ha det bra, inkludert hyppig hodepine eller magesmerter
- følelse av verdiløshet eller skyld
- spise for lite eller for mye
- tanker om død eller selvmord
Bipolar lidelse implikasjoner på hverdagen
Det kan ofte gi redusert livskvalitet for de som rammes, spesielt i perioder med depresjon. Maniske perioder vil ofte skape følelser av lykke, håp og entusiasme hos personen, og vil ofte tilsløre personens virkelighetsoppfatning. Dette kan igjen resultere i impulsive handlinger som kan ha alvorlige og negative konsekvenser for fremtiden.
Eksempler på implikasjoner av impulsive handlinger under mani kan være å sitte igjen med en stor kredittgjeld på grunn av impulsive kjøp, eller ha et forverret forhold til en venn eller bekjent på grunn av å fornærme ham under en manisk episode der han betraktet seg selv og sine egne posisjoner som overlegen. De bør ha en manisk depressiv test.
Personer med denne lidelsen er mer utsatt enn personer uten psykiske lidelser for blant annet å begå selvmord, misbruke narkotiske stoffer og ha spesielt svekket livskvalitet på grunn av søvnproblemer og humørsvingninger, bør gå til lidelsestest.
Våre psykiatere har lang erfaring og god kompetanse i å behandle denne lidelsen. Ved å bruke psykoterapi, en form for oppfølging og samtaleterapi, forskrivning av medisiner der det er nødvendig, kan våre psykiatere bistå deg på veien mot en bedre håndtering av din psykiske lidelse. Vi utfører full utredning og behandling av bipolar lidelse. Vi har ingen eller korte ventetider. Kontakt oss i dag.
Myter og fakta
Myte: Personer med bipolar lidelse trenger alltid sykehusbehandling
Fakta: Mange mennesker med lidelsen trenger aldri å bli på sykehus. Symptomene deres kan være milde og håndterbare, og noen ganger kan de forebygges.
Myte: Stress er ikke en faktor ved bipolar lidelse
Fakta: Stressende hendelser kan utløse bipolare episoder eller symptomer. For å holde spenningen nede, kan det være lurt å prøve avspenningsmetoder som yoga, meditasjon eller dyppusteøvelser.
Myte: Bipolar lidelse er en fantasi.
Fakta: Bipolar lidelse er en behandlingsbar hjernelidelse som er ekte og kan forårsake mye lidelse, spesielt hvis den ikke er godt håndtert. Enkeltpersoner klarer som regel ikke bli kvitt det på egenhånd, hjelp av helsepersonell og behandling er nødvendig.
Myte: Folk som har bipolar lidelse kan ikke jobbe.
Fakta: Riktig medisinsk behandling og god støtte gjør at de fleste (mer enn 75 %) med bipolar kan fint fungere og lykkes i en jobb.
Myte: Bipolar lidelse er forårsaket av en personlig svakhet eller karakterfeil.
Fakta: Bipolar lidelse er en medisinsk tilstand, akkurat som diabetes eller enhver annen helsetilstand. Personer med bipolar lidelse kan ikke «bare ta seg sammen» og bli bedre. Behandling er nødvendig.
Myte: Personer med bipolar lidelse kan ikke leve produktive liv.
Fakta: Med riktig behandling og støtte kan personer med bipolar lidelse leve produktive og tilfredsstillende liv. Mange mennesker med bipolar lidelse klarer å håndtere symptomene sine og opprettholde et stabilt humør.
Myte: Bipolar lidelse rammer bare voksne.
Fakta: Bipolar lidelse kan påvirke mennesker i alle aldre, inkludert barn og ungdom. Omtrent halvparten av alle tilfeller av bipolar lidelse skjer før fylte 25 år.
