HJEM
Psykisk helse betyr hvordan vi tenker, føler og mestrer. Det handler om sinnet vårt og humøret vårt. Det styrer hvordan vi håndterer skole, venner og vanskelige tider. Psykisk helse kan være sterk eller svak på grunn av stressfaktorer. Det kan endre seg med hendelser og med tid.
God mental helse hjelper deg med å lære. Det hjelper med fokus og hukommelse, å få venner. Når den mentale helsen er dårlig, blir studiene vanskelige. Ting føles store og tunge. Oppmøtet kan synke og karakterene kan falle. Mange elever skjuler smerten sin fordi de frykter fordømmelse. Dette kan gjøre problemene verre.
Mange elever føler seg tunge innvendig. Skole og universitet krever mye. Oppgaver, eksamener, penger og livsforandringer får hodet til å snurre. Noen dager er fine, og andre dager føles veldig vanskelige. Stress og bekymring kan hope seg opp og bli til virkelige problemer. Denne veiledningen vil snakke om psykisk helse for elever. Den vil hjelpe deg å se enkle tegn og måter å få hjelp på. Du vil lære hva psykisk helse er og hvordan det er knyttet til skolelivet.
Vanlige psykiske helseproblemer hos studenter
Elever kan oppleve angst, depresjon og stress. Noen opplever panikkanfall eller spiseproblemer. Andre opplever humørsvingninger eller søvnproblemer. Noen opplever sorg etter tap. Noen har tidlige tegn på alvorlig sykdom. Psykisk helse i ungdomsårene innebærer ofte å håndtere sterke endringer og rask vekst. Skoler, hjem og nye oppgaver kan øke belastningen.
Tegn å se etter
- Se etter humørsvingninger.
- Se etter sterk tretthet eller lav energi.
- Legg merke til store endringer i søvn eller mat.
- Legg merke til om en elev slutter å bli med venner.
- Legg merke til fallende karakterer eller tapte timer.
- Legg merke til om en elev snakker om håpløshet eller død.
- Legg merke til gjentatte smerter uten klar årsak.
Disse tegnene kan bety at hjelp er nødvendig.
Fysisk og psykisk helse er knyttet sammen
Fysisk og psykisk helse påvirker hverandre. Dårlig kosthold, lite søvn og ingen trening kan forverre humøret. Dårlig psykisk helse kan vise seg som kropps- eller hjerte smerter, hodepine eller mageproblemer. Behandling av begge deler hjelper med å bli frisk. Enkle handlinger som god søvn og små turer kan forbedre humør og kropp.
Vanlige triggere for studenter
- Endring er én stor trigger.
- Å flytte til en ny skole, en ny klasse eller en ny by kan gjøre en elev urolig.
- Akademisk press og tester forverrer stresset.
- Pengeproblemer og familiekrangler øker belastningen.
- Søvnmangel og mye skjermtid kan forverre humørsvingninger.
- Mobbing og dårlige sosiale medier skader også sinnet.
Hvordan snakke med en elev som sliter
- Bruk enkle ord og en rolig tone.
- Si at du er der for å lytte.
- Spør om de vil snakke nå eller senere.
- Ikke forhast deg med å gi råd.
- La dem føle seg hørt.
- Tilby hjelp, som å gå med dem til rådgiveren.
- Fortell dem at det å søke hjelp er et modig skritt og ikke en skam.
Oppsøk lege eller rådgiver hvis eleven viser langvarig nedtrykthet eller gjentatt panikk. Oppsøk hjelp hvis det er tanker om å skade deg selv eller andre. Oppsøk hjelp hvis daglige gjøremål faller i grus. En profesjonell kan lage en plan med terapi og tilpasninger på skolen.
Hvordan kan skolene hjelpe?
Skoler kan opprette stillerom og rolige områder. De kan lære opp ansatte til å oppdage varseltegn. De kan tilby rådgivningstjenester og støttegrupper for likemenn. De kan lage retningslinjer for å redusere stress, som fleksible tidsfrister. En skole som bryr seg kan redusere risikoen for mange elever.
Hjemmestøtte: Hva kan foreldre gjøre?
Foreldre kan opprettholde rutiner, tilby jevnlige måltider og holde reglene klare. De kan være oppmerksomme på endringer i humør og skolearbeid. Foreldre kan vise ro og ta små skritt for å få hjelp. De kan ringe til lege eller rådgiver på skolen hvis de er bekymret. Foreldre bør unngå skyldfølelse og skam. De bør si at eleven er elsket og trygg.
Tips for egenomsorg for studenter
Egenomsorg er små handlinger hver dag.
- Legge seg tidsnok.
- Spis enkle måltider.
- Beveg kroppen litt.
- Gjør en hobby du liker i korte perioder.
- Snakk med en venn om småting.
- Bruk studiepauser og tidsblokker.
- Begrens skjermvisning sent på kvelden.
- Lag en kort liste over én ting som skal fullføres hver dag.
Tidshåndtering og studievaner
Del store oppgaver i små biter. Bruk en timer for fokusert arbeid og hvile. Planlegg ett steg av gangen. Ha et studiested med få distraksjoner. Be lærere om hjelp når en oppgave føles vanskelig. Gode studievaner reduserer stress i siste liten og hjelper den mentale helsen.
Sosialt liv og venner
Venner betyr mye, og en liten sirkel av hyggelige jevnaldrende hjelper mye. Snakk med venner om stress og små planer. Bygg bånd med grupper som deler godt arbeid eller moro.
Teknologi, sosiale medier og mental helse
For mye sosiale medier kan få en elev til å sammenligne seg og føle seg nedfor. Det kan stjele søvntid. Prøv å sette grenser og følg sider som gir ro. Slå av varsler om natten. Bruk apper for å spore skjermtid.
Stoffbruk
Alkohol og narkotika kan brukes til å dempe følelser, men det kan forverre den mentale helsen. Hvis du eller en venn bruker rusmidler for å mestre situasjonen, bør du søke hjelp. Rådgivere og hjelpetelefoner kan tilby tiltak som kan unngå skade.
Overganger og fremtidige bekymringer
Studenter bekymrer seg for fremtidige jobber og tester. Store skritt som uteksaminering bringer nytt stress. Snakk med en rådgiver eller et karrierebyrå. Lag små mål og en plan. Små skritt reduserer frykt.
Mange frykter å bli dømt for psykisk helsehjelp. Dette stigmaet hindrer folk i å søke hjelp. Skoler kan lære bort fakta og gjøre psykisk helse til et vanlig tema. Likemenn kan støtte hverandre ved å være hyggelige og åpne. Start på helsestasjonen, på campus eller med skolens helsesøster. De kan veilede rådgivere eller lokale klinikker. Mange steder har rimelige eller gratis studenttjenester.
Bygge motstandskraft
Motstandskraft vokser med små seire. Lag en liste over tre ting du gjør hver dag. Ros små skritt. Bygg vaner sakte. Motstandskraft er ikke én ting, det er et sett med ferdigheter som vokser med tiden.
Lærernes og personalets rolle
- Lærere kan følge med på endringer i arbeid og humør. De kan gi små pauser og ekstra tid. De kan dele ressurser innen mental helse. Opplæring hjelper lærere til å snakke med omsorg og henvise elever til hjelp.
- Likemannsgrupper og klubber kan lindre ensomhet. Mentorer og eldre elever kan veilede yngre. Samfunnshus og trosgrupper kan også gi sosial støtte og stille rom.
- Registrer søvn og humør i en notatbok. Noter små seire. Del dem med en rådgiver. Små fremskritt som spores bidrar til å holde planen på rett spor.
Konfidensialitet og tillit
Rådgivere holder samtalene private.Tillit vokser når elevene ser trygge samtaler. Spør rådgiveren om personvern før du starter. Foreldre til yngre elever får ofte hjelp med samtykke og omsorg. Skoler hjelper familier med å lære seg trinn for å holde eleven trygg. Ta kontakt tidlig i dag. Liten hjelp kan forandre fremtiden.
Avsluttende tanker
Elevene står overfor mange vanskelige ting. Mange finner omsorg og lærer å takle det. Med omsorg kan studiene gjenopptas og livet kan føles lysere. Søvn er nøkkelen til et ungt sinn. God søvn hjelper hukommelse og humør. Prøv en søvnrutine. Gå til sengs samtidig. Slå av skjermene en time før leggetid. En kort lur kan hjelpe, men ikke sent på dagen. Trening løfter hjernen. En kort spasertur øker energien og gir klarere tanker. Lagsport gir sosiale bånd og rutine. Du trenger ikke treningsstudio. Lag en plan.
List opp temaer per dag. Studer litt hver dag. Bruk korte pauser. Be om hjelp tidlig hvis et tema er vanskelig. Elever med psykiske helsebehov kan be om støtte. Skoler kan tilby ekstra tid, stille rom og fleksible tidsfrister. Be rådgiveren om å starte prosessen. Papirarbeid kan være nødvendig, men det er verdt hjelpen. Si at du vil hjelpe. Spør hva én liten ting som ville hjelpe. Tilby deg å ringe eller gå med dem til en klinikk. Hold løfter og vær stødig.
Det finnes apper som lærer bort pusting og sporer humør. Bruk apper som er enkle og gratis. Spør en rådgiver hvilke de stoler på. Mange elever som møtte psykiske helseproblemer fant senere en vei videre. De brukte hjelp og jevne skritt. De lærte nye ferdigheter og gikk tilbake til studiene. Restitusjon tar tid, men er mulig. Store flyttinger som å bytte klasser eller flytte campus krever en plan. Sett opp nye rutiner tidlig. Finn nye venner eller en mentor. Be den nye skolen om støtte du brukte før.
Viktige punkter
- Psykisk helse påvirker studier, søvn og liv.
- Tidlig hjelp utgjør en stor forskjell.
- Se etter varige endringer i humør, søvn eller karakterer.
- Fysisk og psykisk helse henger sammen.
- Ungdom med psykiske helseproblemer står overfor unike endringer og stress.
- Skoler og familier kan gi støtte og håp.
Bekymret for psykiske helseproblemer?
Hvis du føler deg nedfor, ta kontakt med oss på psykiater.no for mer informasjon. Kontakt studieveilederen eller helsestasjonen hvis du føler deg redd i timene. Hvis du er i fare, ring nødetatene.
Vanlige spørsmål
Hva er mental helse?
Psykisk helse betyr hvordan du tenker og føler. Det er hvordan du takler skolen og livet.
Hvordan vet jeg om jeg trenger hjelp?
Hvis nedstemthet, søvnmangel eller fallende karakterer varer i flere uker, be om hjelp.
Hvordan er fysisk og psykisk helse knyttet sammen?
Kropp og sinn påvirker hverandre. God søvn, mat og bevegelse hjelper begge deler.
Hvor kan studentene få hjelp?
Gå til helsesenteret på campus, en rådgiver eller en lokal klinikk. Bruk hjelpetelefonene etter stengetid.
Hvordan kan venner hjelpe?
Lytt, tilby deg å bli med dem for å hjelpe, og unngå å skylde på dem. Du kan også kontakte oss på psykiater.no for mer informasjon.
Hva med ungdom med psykiske helseproblemer?
Unge mennesker står overfor mange forandringer. Tidlig støtte hjelper dem med å lære ferdigheter og finne balanse.
Er terapi nyttig?
Ja. Terapi lærer mestringsstrategier. Den kan være kort eller lang.
Kan studentene få tilrettelegging?
Ja. Be rådgiveren om å begynne.