HJEM
Angst er en sterk følelse av bekymring eller frykt. Det kan få hjertet til å banke og føre til en klump i magen. Alle kan føle seg engstelige noen ganger. Men for eldre voksne kan angsten komme oftere. Den kan vare lenger og føles vanskeligere å håndtere. Når en person blir eldre, kan mange deler av livet endre seg. Helse, hjem, familie og rutine kan endre seg. Disse endringene kan føre til bekymring. Denne veiledningen snakker om hvordan angst ser ut hos eldre voksne. Den deler enkle måter å takle det på. Den tilbyr milde råd for eldre og de som tar vare på dem. La oss begynne.
Hva er angst?
Angst er mer enn en rask bekymring. Det er en følelse som vedvarer. Den kan få tankene til å snurre med «hva om»-tanker. Den kan gjøre kroppen anspent og rastløs. Folk sier kanskje ikke ordet “angst”. De kan si at de føler seg slitne, syke eller har vondt. De kan si at de føler seg «på kanten» eller «ikke i orden».
De tror kanskje det bare er en del av å bli gammel. Likevel er ikke angst en normal del av aldring. Det er et tegn på at sinnet trenger omsorg og støtte.
Hvorfor eldre føler angst
Etter hvert som vi blir eldre, bringer livet mange forandringer. Noen er vanskelige å forutsi. Helsen kan endre seg. En ny diagnose eller en ny smerte kan føre til frykt. Et fall eller en oppblussing av en gammel smerte kan føles som en trussel mot uavhengigheten. Penger kan føles knappe etter pensjonering. Å betale regninger kan føre til kortvarig panikk. Kjære kan flytte eller gå bort. Tap av venner og familie kan etterlate et hjerte fullt av lengsel.
Rutiner kan også endre seg. Et stille hjem kan føles for stille. En travel dag kan føles for full. Kjøring kan bli vanskelig, og en bil kan bli stående i garasjen. Et en gang så aktivt liv kan avta. Hobbyer kan endres eller stoppe. Disse forandringene kan fylle sinnet med «hva om»-spørsmål. “Hva om jeg går meg vill?” “Hva om jeg ikke kan betale?” “Hva om jeg ikke kan ta vare på meg selv?” Når disse spørsmålene mangedobles, vever de et nett av angst.
Tegn på angst hos eldre voksne
Angst kan ha et stille ansikt hos eldre. Det kan ikke se ut som et bankende hjerte eller kaldsvette. Det kan vise seg i små handlinger:
En eldre kan sove mindre eller sove for mye. De kan ta en lur gjennom dagen, men våkne om natten. Appetitten deres kan endre seg. De kan spise mindre eller finne trøst i snacks. De kan miste interessen for hobbyer de en gang elsket. De kan si at de føler seg “fastlåst” eller “bare slitne“.
De kan unngå venner eller forlate sosiale utflukter tidlig. De kan avlyse planer i siste liten. De kan klamre seg til små bekymringer og gjenoppleve dem i hodet. En tanke om en glemt regning kan utvikle seg til en frykt for å miste et hjem. En liten smerte kan utvikle seg til en frykt for alvorlig sykdom.
De kan fikle med hendene eller tappe med føttene. De kan gå frem og tilbake i rommet eller vippe i stolen. De kan bite negler eller gjemme hendene i fanget. Stemmen deres kan skjelve når de snakker om fremtiden. De kan miste fokus i en samtale eller virke fjerne.
Disse tegnene kan se ut som glemsel eller humørsvingninger. De kan bli avfeiet som en del av aldringen. Likevel kan det være hviskinger av angst som ber om hjelp.
Enkle mestringstrinn
Det trenger ikke å være vanskelig å mestre angst. Små skritt kan gi stor ro. Her er noen skånsomme måter å hjelpe eldre sinn og kropper med å finne fred:
1. Bygg en skånsom rutine
Start dagen til samme tid. Spis måltider etter en enkel plan. Avslutt dagen til samme time. En jevn rutine forteller kropp og sinn hva de kan forvente. Det gir en følelse av trygghet.
2. Beveg deg på små måter
Korte turer, skånsomme tøyeøvelser eller stoløvelser kan lette på spenninger. Beveg deg i fem minutter eller i tjue. All tid brukt i bevegelse sender glade signaler til hjernen. Frisk luft og mykt sollys gir helbredende kraft.
3. Øv på stille øyeblikk
Finn et rolig sted. Sitt med øynene lukket i noen minutter. Pust sakte inn i fire tellinger. Pust ut i fire. Legg merke til følelsen av pusten. Legg merke til hvordan brystet hever og senker seg. Denne enkle handlingen kan bremse et løpende hjerte.
4. Ta kontakt med andre
En vennlig telefonsamtale eller et besøk bringer lys inn i et stille hjem. Del en kopp te og en prat. Del et minne. Del en latter. Forbindelse minner sinnet om at man ikke er alene.
5. Gjør en liten oppgave med omhu
Velg et enkelt gjøremål, en klesvask, brette håndklær eller vanne en plante. Gjør det med full oppmerksomhet. Legg merke til hver brett, hver vanndråpe. Dette fokuset på øyeblikket kan roe ned et travelt sinn.
6. Før en bekymringsdagbok
Skriv bekymringer på papir én om gangen. La hver bekymring ha sin egen linje. Etter å ha skrevet, brett papiret og legg det i en mappe. Denne handlingen kan flytte bekymringen ut av sinnet og til et trygt sted.
7. Kos deg med milde hobbyer
Å lese en novelle, fargelegge en side eller lage et enkelt håndverk kan fylle stille tid med rolig glede. Velg hobbyer som gir letthet og hvile.
Hvert av disse trinnene kan passe inn i en dag uten stor anstrengelse. Over tid vever de et nett av ro og trygghet rundt sinnet.
Kraften i forbindelse
Angst vokser i stillhet. Når bekymringer blir værende inni, samler de styrke. Et vennlig ord kan krympe en bekymring. Et lyttende øre kan dele byrden. Tilknytning er balsam for et engstelig hjerte.
Familie og venner kan spille en viktig rolle. En nabos tekstmelding, et barnebarns besøk eller et kjæledyrs myke maling kan lyse opp et mørkt øyeblikk. En hjemmehjelp eller frivillig kan bringe selskap og prat. Lokale eldresentre eller trosgrupper kan tilby sammenkomster og enkle måltider. Disse øyeblikkene minner eldre voksne om at de blir sett og tatt vare på.
Å hjelpe noen andre kan gi en følelse av mening. En eldre som deler en ferdighet, en oppskrift, et lappeteppemønster eller en kjærlighet til historier kan lyse opp en gruppe. Å gi råd til en yngre venn kan minne sinnet på dets verdi. Å gi kan lette handlingen med å motta omsorg.
Tilknytning betyr også å be om hjelp. Det er greit å støtte seg på andre. Det er greit å si: «Jeg trenger hjelp med denne bekymringen.» Det er greit å rekke etter telefonen og ringe en venn. Hver samtale eller besøk legger en murstein til en bro ut av angst.
Når du bør søke hjelp
Noen ganger blir angsten for sterk til bare forsiktige skritt. Den kan fylle hver time og overskygge hver tanke. Når bekymring hindrer en eldre i å sove, spise eller nyte livet, er det på tide å søke hjelp.
En lege eller sykepleier kan sjekke for helseproblemer som kan gi næring til angsten. En ny smerte eller et skifte i medisinering kan utløse bekymring. En enkel endring i kostholdet eller en justering av medisinering kan lindre både kropp og sinn.
En rådgiver eller terapeut på psykiater.no kan lære bort forsiktige bevegelser for å møte bekymring. Vi kan veilede pusteøvelser, forsiktig meditasjon eller enkel samtaleterapi. Vi kan hjelpe en eldre med å lære å trykke på «pause» på tanker som raser.
Støttegrupper gir kraften i delte historier. Å høre at andre står overfor den samme bekymringen kan vekke håp. Å se små seire hos jevnaldrende kan lyse opp veien videre.
Hvis angsten kommer med tanker om å skade seg selv eller andre, er det viktig å søke hjelp umiddelbart. Ring det lokale nødnummeret eller en betrodd venn. Sikkerhet kommer først.
Viktige punkter
- Angst hos eldre er ikke en normal del av aldringen. Det er et behov for omsorg og støtte.
- Mange endringer i helse, hjem, penger og tap kan utløse bekymring hos eldre.
- Angst påvirker ofte søvn, appetitt, fokus og små vaner som å fikle eller gå frem og tilbake.
- Svak rutine, små bevegelser, rolig pust og meningsfulle forbindelser kan lette angsten.
- Å skrive ned bekymringer og legge dem bort kan frigjøre sinnet. Å dele omsorg, både å gi og å motta, krymper frykt.
- Når bekymringen blir for stor, kan profesjonell hjelp lede veien tilbake til ro.
- Hvert forsiktige skritt fører til et mykere sinn og et lettere hjerte.
Start en skånsom rutine i dag. Velg ett skritt, kanskje en fem minutters spasertur eller en kort samtale til en venn. Skriv én bekymring i en notatbok og brett den bort. Del denne veiledningen med en eldre du bryr deg om. Ta kontakt med psykiater.no hvis bekymringen føles for stor. Små skritt i dag gir rolige dager i morgen.
Ofte stilte spørsmål
Er angst normalt hos eldre voksne?
Angst kan oppstå i alle aldre, men det er ikke en normal del av aldringen. Det signaliserer et behov for omsorg og støtte.
Hvordan kan jeg vite om en eldre kjær har angst?
Se etter endringer i søvn eller appetitt, uro, frem og tilbake, unngåelse av sosiale aktiviteter og konstant bekymring i samtaler.
Når bør jeg søke profesjonell hjelp?
Hvis angst hindrer en eldre i å sove, spise eller nyte livet, eller hvis de nevner at de har skadet seg selv, søk hjelp umiddelbart. Bestill time nå på psykiater.no
Kan kjæledyr bidra til å lindre angst?
Ja. Kjæledyr tilbyr selskap og mild trøst. Deres tilstedeværelse kan lindre ensomhet og bringe smil i mørke stunder.