Selvfølelse er din følelse av verdi og verdi for deg selv. Selvfølelse ligner på selvrespekt, det er hvor mye du verdsetter deg selv. Den viser ditt selvtillitsnivå til andre sammen med dine andre evner og egenskaper. Sunn selvtillit påvirker mange ting i livet ditt som mental helse, motivasjon og livskvalitet. Men, som alle andre ting, blir for høyt eller for lavt nivå av selvtillit problematisk. Du bør ha en forståelse av deg selv for å ha et balansert nivå av selvtillit.
Elementer av selvtillit:
Følgende er elementene i selvtillit:
- Kompetanse
- Identitet
- Følelse av å høre til
- Selvtillit
- Følelse av trygghet
- Selvrespekt
I barndommen er nivået av selvtillit vanligvis det laveste. Det øker i ungdomsårene og i voksen alder. Til slutt når man et ganske stabilt nivå.
Viktigheten av selvtillit:
Selvtillit er viktig siden det påvirker alt som skjer i livet ditt. Det påvirker din emosjonelle intelligens, relasjoner, beslutningsprosesser og mye mer. Det påvirker også motivasjonen ettersom mennesker med et positivt tankesett, har potensial for inspirasjon og nye utfordringer i livet.
Følgende er punktene som understreker viktigheten av selvtillit.
Forbedret mental helse: Høy selvtillit er knyttet til lavere forekomst av angst og depresjon, og fremmer en sunnere mental tilstand.
Forbedret beslutningstakingsferdigheter: Personer med sunn selvtillit er mer trygge på sine valg, noe som fører til mer effektiv beslutningstaking.
Øker motstandskraften: Personer med sterk selvtillit er bedre rustet til å håndtere tilbakeslag og utfordringer, og komme seg raskere etter feil.
Øker motivasjon og prestasjon: En positiv følelse av egenverd motiverer enkeltpersoner til å forfølge sine mål og oppnå høyere suksessnivåer.
Forbedrer sosiale ferdigheter: God selvtillit gir ofte bedre kommunikasjon og sosiale ferdigheter, noe som gjør det lettere å få kontakt med andre.
Typer selvtillit:
De fleste tror at selvtillit bare har to typer, lav og høy. Det er imidlertid tre typer selvtillit.
Lav selvtillit:
Personer med lav selvtillit tviler på seg selv. De er usikre på det meste i livet og deres evner. De tror de ikke er nok og ikke kan løse problemer. Hver gang de møter en slags motgang i livet, begynner de å kritisere seg selv. De har et slags mindreverdighetskompleks ettersom de tror andre er bedre. Dessuten tror de at folk også tenker det samme om dem.
Personer med lav utvikler vanen med å unngå. De unngår situasjoner og aktiviteter der de ikke føler seg trygge og ikke har kontroll. De takler sine dårlige følelser ved å ikke sette dem på prøve.
Lav selvtillit påvirker psykisk helse og er en del av psykiske lidelser.
Falsk høy selvtillit:
Denne typen selvtillit har personer som ser ut til å være overbeviste. De er ikke redde for å vise seg frem og ta initiativ. De snakker alltid hva de har i tankene. Men når det handler om å øve og implementere, gjør de bare det de føler seg trygge på. Dette betyr at selvtilliten deres er begrenset til situasjonen i komfortsonen deres.
Motivasjonen deres for å overta en oppgave er å unngå usikkerhet, dårlige opplevelser eller motstand. De forklarer sin negative opplevelse ved å eskalere seg selv fra det. De har en vane med å skylde på andre, uflaks eller andre ytre forhold.
Deres dårlige erfaring hindrer dem ikke i å starte på nytt. Men selvtilliten deres er så skjør at de ikke klarer å starte på nytt. De er bekymret for å ikke vise seg som intelligente og ikke bli beundret av andre. Dessuten er de redde for å få kritisk oppmerksomhet.
Sunn selvtillit:
Dette er en type selvtillit hos mennesker som ikke er redde for dårlige følelser. Mennesker med slik selvtillit har en aksepterende holdning til livet. De aksepterer sine dårlige opplevelser som en naturlig del av livet.
Når de har en utfordring, møter de smerten, i stedet for unnskyldninger eller selvkritikk. Slike mennesker har en klar forståelse av at det å akseptere smerte og gi den plass vil få den til å forsvinne. Denne erkjennelsen for dem er at livet aldri vil være smertefritt viser en aksepterende holdning uten usikkerhet.
Selvfølelse, selvtillit og selvbilde – er de like?
Begrepene selvtillit og selvbilde brukes sikkert om hverandre. De er de samme på en måte som viser hvordan du ser og verdsetter deg selv som menneske. Imidlertid har hvert begrep en litt annen betydning.
Selvfølelse er hvem du er:
Selvtillit er vurderingen av din verdi. Dette betyr hvor mye du finner deg selv verdig. Du kan prestere dårlig i noen oppgaver, men undervurder likevel ikke deg selv. Du aksepterer deg selv med selvtillit, feil og mangler.
Selvtillit er det du gjør:
Selvtillit er vurderingen av hva du har oppnådd i livet ditt. Din høye får deg til å tenke positivt om dine evner til å møte og mestre utfordringer. Ved siden av dette har du også allerede erfaring med å mestre tidligere utfordringer.
Selvtillit handler alltid om noe du oppnår, mens selvfølelse er din verdi som person.
Selvbilde er hvordan du ser deg selv:
Som navnet antyder, er selvbilde hvordan du oppfatter deg selv i tankene dine. Den inneholder også noen aspekter av hvordan andre oppfatter deg også. Selvbilde og selvfølelse henger sammen. Hvis du har lav, vil selvbildet ditt være negativt med lav selvtillit.
Selvtillit er å ha det bra med hvem du er, selvtillit er å tro på det du kan, og selvbilde er hvordan du ser deg selv i dine egne øyne; alle tre jobber sammen for å forme hvor sterkt du skinner i verden.
Faktorer som påvirker selvtillit:
Mange faktorer påvirker selvtilliten gjennom livet og gjør den lavere eller høyere. Her er noen av de viktige faktorene som påvirker selvtilliten:
Familieliv: Måten du er knyttet til familien din, hvordan de behandler deg og andre spiller en rolle i å bygge opp selvtilliten din. Å bli elsket hjelper deg å føle deg bra med deg selv.
Sosial sirkel: Vennene dine som støtter deg i tykt og tynt, øker garantert selvtilliten din. Men på samme måte, folk som tråkker deg ned og får deg til å føle deg mindre verdifull, senker også selvtilliten din.
Kroppsbilde: Hvordan du ser deg selv fysisk påvirker også selvtilliten din.
Hvordan forbedre selvtilliten din?
Det er ting du kan gjøre for å nå et sunt nivå av selvtillit. Du bør alltid ha tillit til dine evner som du vet du er nok. Men å søke profesjonell hjelp er strålende styrkearbeid.
Prøv å følge disse punktene for å forbedre selvtilliten din.
- Kjenn dine negative tanker: Prøv å vite hvilke negative og forvrengte tanker du har i tankene og hva det dreier seg spesielt om. Dette vil hjelpe deg å vite hva som påvirker din egenverdi.
- Sett spørsmålstegn ved ditt negative tenkningsmønster: Hver gang du finner deg selv å tenke negativt, motvirk det. Ja, motarbeid din negative tenkning med realistiske og positive poeng.
- Positivt selvsnakk: Denne er den viktigste. Si til deg selv en positiv bekreftelse slik at du vet at du er verdig.
Siste ord:
Lav selvtillit kan være et symptom eller føre til en psykisk helsetilstand som depresjon eller angst. Sørg for å søke hjelp når du føler deg nedstemt over livet ditt generelt. Profesjonell hjelp og råd kan gjøre livet ditt lettere og lettere for deg.