HJEM
Depresjon er en lidelse der man har vedvarende følelser av tristhet og håpløshet. Det finnes ulike risikofaktorer. Alle disse er kompliserte og ikke lette å forstå. Noen ganger er depresjon knyttet til det som skjer i en persons liv, f.eks. traumatisk tap. Andre har depresjon i familien. Noen individer ble deprimerte uten å vite årsaken. De tenker på livet sitt som perfekt og finner derfor ingen åpenbar grunn til å føle seg deprimert. Dette presset for å rettferdiggjøre depresjonen forverrer til og med følelsen av å være deprimert.
Hvis du er en av dem som føler seg deprimert uten noen grunn, er det nyttig å kjenne til de få mulige årsakene til depresjon. Studier tyder på at tidlig identifisering av depresjon er avgjørende. Sen diagnose kan føre til at depresjonen blir alvorlig, og dermed øke sjansene for tilbakefall. Derfor har denne artikkelen som mål å forklare de ulike årsakene til depresjon.
Årsaker til depresjon
Gener
Å ha depresjon eller andre humørsykdommer i familien øker sjansen for at du blir deprimert. Depresjon har en arvelig faktor på opptil 40 %. Det er imidlertid viktig å huske at ikke bare én faktor er ansvarlig for depresjon. Gener kan øke risikoen for ytre påvirkninger. Det øker sårbarheten din for å bli påvirket av miljøfaktorer.
Hjernekjemi
En av de mulige biologiske årsakene til depresjon er ubalansen i hjernekjemikalier. Hjernekjemikalier kalles også nevrotransmittere. Noen av dem er ansvarlige for regulering av humør. Disse hjernekjemikaliene inkluderer dopamin og serotonin. Nevrotransmittere tillater kommunikasjon i hjernen. Når det er en reduksjon i frigjøringen av visse hjernekjemikalier, kan det føre til tilstanden vi kjenner som klinisk depresjon.
Stress
Stressende hendelser i livet som endrer en persons evne til å takle stress, fører også til depresjon. Nivået av kortisol, dvs. hjernekjemikalier, øker under stress. Det påvirker de andre hjernekjemikaliene, dvs. serotonin, som påvirker depresjon. Mange mennesker trenger tid til å tilpasse seg livets stressfaktorer, f.eks. samlivsbrudd eller tap av jobb. Når slike hendelser skjer, øker det sjansen for å bli deprimert, spesielt hvis du isolerer deg.
Årstid
Dagslys påvirker hjernekjemikaliene serotonin og melatonin. De er ansvarlige for å regulere humøret og energien til individer under søvn og oppvåkning. Om vinteren øker melatoninnivået når det er en lengre periode med mørke. Samtidig er det redusert produksjon av serotonin. Denne ustabiliteten i hjernekjemikalier fører til depresjon kjent som sesongavhengig affektiv lidelse, dvs. sesongavhengig depresjon (SAD). Eksponering for sollys er gunstig for å forbedre humøret til personer med SAD.
Livshendelser
Dødsfallet til en forelder, venn eller til og med kjæledyr kan forårsake depresjon. Videre fører utfordrende hendelser, f.eks. skilsmisse, separasjon og spontanaborter, også til depressive symptomer. Studier tyder på at vedvarende vansker øker sjansene for å få depresjon snarere enn nåværende stressfaktorer. Det inkluderer å være arbeidsledig i lang tid. Dessuten utløser det å være i et voldelig forhold, ensomhet og misbruk på arbeidsplassen også depresjon.
Sosialt miljø
For noen individer kan et stressende sosialt liv også utløse depresjon. Videre kan andre overveldende situasjoner, f.eks. vold, fattigdom og hjemløshet, også forårsake depresjon. Dessuten fører trakassering, gruppepress og mobbing også til depresjon. Slike situasjoner forårsaker imidlertid ikke alltid depresjon. Selv om det å lide i isolasjon uten støtte kan øke sjansene for å bli deprimert.
Graviditet
Kvinner kan utvikle depresjon etter fødsel. Det er på grunn av hormonell ubalanse og endringer som skjer i kroppen. Dessuten kan det nye ansvaret ved å være mor også utløse depresjon etter graviditet. Noen ganger oppstår depresjon til og med før fødselen. Denne typen depresjon kalles fødselsdepresjon.
Overgangsalderen
Overgangsalderen er fasen i kvinners liv der menstruasjonen stopper på grunn av reduserte hormoner. Det er en annen potensiell årsak til depresjon blant kvinner. Overgangsalderen inkluderer symptomer på tristhet og humørsvingninger. Det forårsaker også søvnforstyrrelser som kan føre til depresjon.
Bruk av sosiale medier
Uforholdsmessig bruk av sosiale medier har negative effekter på mental helse. Denne medieinnflytelsen har økt i pandemien. Det er på grunn av flommen av urovekkende nyheter på sosiale medier hver time. Mennesker som allerede er sårbare for depresjon blir mer påvirket av den negative innflytelsen fra sosiale medier.
Håndtering av kronisk sykdom
Kronisk fysisk sykdom er en betydelig årsak til depresjon av to grunner. For det første kan det å tilpasse seg den livsendrende helsesykdommen gå hardt utover den emosjonelle helsen. For det andre kan endringene i kroppen på grunn av enkelte sykdommer forårsake depressive symptomer. For eksempel endringene i hjernen som oppstår som følge av hjerneslag og Parkinsons sykdom. Videre kan diabetes, kreft, hjerteproblemer og hypertensjon som har vedvart i flere år, også utløse depresjon.
Håndtering av depresjon
- Bli involvert i fysisk aktivitet. Depresjon kan forårsake tretthet som kan skape utfordringer for deg når du trener.
- Å ta vare på kroppen din er svært viktig for bedre mental helse. Spis et næringsrikt kosthold. Begrens inntaket av sukker og ferdigmat.
- Å sove godt er viktig for å håndtere depresjon. Det bidrar til å redusere symptomene på depresjon. Ta vare på søvnhygienen din.
- Skriv ned dine negative tanker eller følelser. Det lar deg uttrykke dine usagte følelser. Dessuten hjelper det deg også med å identifisere usunne tanker og atferd.
- Utfordre dine negative tanker. Samle bevis som taler for tankene dine så vel som mot dem. Det hjelper med å sjekke gyldigheten av tankene dine.
- Prøv å bryte den kontinuerlige syklusen av negative tanker. Vær oppmerksom på utløserne og endre fokus når du havner i syklusen av negative tanker.
- Sett deg praktiske mål. I stedet for å sette deg store mål, del dem opp i små og oppnåelige. Feir også de små prestasjonene.
- Ikke utsett. Gjør tingene dine innen tidsfrister. Dette vil gi deg en følelse av tilfredshet som en person får etter å ha blitt ferdig med en oppgave. Det vil også styrke selvtilliten din.
- Delta i fritidsaktiviteter du liker. Det kan være hva som helst som å lytte til favorittpodkasten din. Du kan også henge med en venn og ta en varm dusj.
- Hold kontakt med folk. Del følelsene og tankene dine med folk du bryr deg om.
- Vær snill mot sinnet ditt. Å være overdrevent kritisk vil ikke hjelpe deg. Gi deg selv tid og rom til å lege. Behandle deg selv på samme måte som du ville behandlet din deprimerte venn.
Viktige konklusjoner
- Ingen enkeltfaktor kan føre til depresjon. Det er et samspill mellom flere årsaker som utløser depresjon.
- Årsaker til depresjon inkluderer gener og stress. Endringer i hjernens kjemikalier fører også til depresjon.
- Sesongdepresjon oppstår på grunn av værforandringer. Stressfulle livshendelser og miljømessige stressfaktorer bidrar også til depresjon.
- Graviditet og overgangsalder er de viktigste årsakene til depresjon blant kvinner. I tillegg fører overdreven bruk av sosiale medier og kronisk psykisk sykdom til depresjon.
- Ved tristhet og håpløshet i mer enn 15 dager, bør du vurdere å søke hjelp.
Avsluttende tanker
Depresjon oppstår på grunn av samspillet mellom ulike genetiske og miljømessige faktorer. Dessuten spiller biologiske og psykologiske faktorer også en rolle. Å forstå dynamikken er viktig for utviklingen av en behandlingsplan. Rettidig intervensjon, støtte og sunne valg er avgjørende for håndtering av depresjon.
Å fokusere på de sentrale årsakene til depresjon er avgjørende for å håndtere depresjon. Hvis du er i dårlig humør og ikke har noen interesse igjen for hyggelige aktiviteter, bør du vurdere å søke hjelp. Bestill en time på Psykiater.no og få profesjonelle psykiske helsetjenester.
Vanlige spørsmål
Hva er de ikke-genetiske årsakene til depresjon?
Kronisk sykdom, stress og traumatiske livshendelser kan utløse den depressive episoden. Videre fører miljøfaktorer, f.eks. vold, misbruk og omsorgssvikt, også til depresjon.
Hvordan finner jeg ut om jeg har depresjon?
Når man har depresjon, føler man konstant tristhet. Dessuten føler man seg håpløs og ønsker ikke å delta på aktiviteter. Videre er det endringer i spise- og søvnmønstre.
Hvordan kan jeg forebygge depresjon?
Du kan forebygge depresjon ved å opprettholde et sunt kosthold og holde deg til søvnrutinen din. Videre er det å være i kontakt med venner en god beskyttende faktor mot depresjon.
Kan jeg håndtere depresjon?
Ja, depresjon er en håndterbar sykdom. Imidlertid er diagnose i tide nødvendig. Terapi og egenbehandling hjelper enkeltpersoner med å leve et funksjonelt liv. For profesjonell hjelp kan du bestille en time på Psykiater.no.
