HJEM
Angst kan defineres som intens bekymring og frykt. Videre er ikke denne frykten proporsjonal med situasjonen som forårsaker den. Angst presenterer seg i forskjellige former. For eksempel oppstår sosial angst når en person opplever frykt for å bli dømt, mens generalisert angst er konstant bekymring for daglige aktiviteter. Uansett form for angst, er det få vanlige fysiologiske tegn. Det inkluderer svetting, muskelspenninger og pustevansker. Mild angst er en persons normale reaksjon på en situasjon som virker ute av kontroll. Imidlertid er behandling nødvendig når angst begynner å svekke dagliglivets funksjon.
Kognitiv atferdsterapi er en av de effektive tilnærmingene for angsthåndtering. Den forklarer hvordan tanker, følelser og atferd er knyttet til hverandre. Kognitiv atferdsterapi mener at en persons tanker kan føre til angstrelatert atferd. Derfor tar Kognitiv atferdsterapi sikte på å lære folk hvordan tankene deres opprettholder angst. Videre erstatter Kognitiv atferdsterapi de negative tankene med de adaptive. Denne artikkelen tar sikte på å forklare kjernekomponenten i Kognitiv atferdsterapi som hjelper med å håndtere angst. Videre vil du også bli kjent med fordelene med kognitiv atferdsterapi.
5 hovedkomponenter i kognitiv atferdsterapi (CBT) i behandling av angst
1- Psykoedukasjon
Psykoedukasjon er en viktig del av all psykoterapi, inkludert CBT. Den innebærer å lære klienten om den psykiske lidelsen, dvs. angst, og symptomene deres. Videre gir den også informasjon om utløserne for angst og hvordan den fungerer. Psykoedukasjon gir også informasjon om behandlingsalternativer.
Psykoedukasjon øker selvtilliten og reduserer hjelpeløsheten til individer. Dessuten lærer den også familiemedlemmet hvordan de kan ta vare på sin kjære. Fremfor alt bryter psykoedukasjon stigmaet rundt psykiske lidelser.
2- Identifisering av engstelige tanker
Identifisering av negative tanker er det første skrittet mot å endre kognisjon. I CBT lærer terapeuter teknikker for å spore de negative tankene. Oftest gjøres det ved hjelp av en tankejournal. Tankejournal innebærer å skrive ned hendelsen som gjør deg engstelig. Videre må du skrive ned tankene som dukker opp i hodet ditt mens du er i den situasjonen. Denne teknikken lar en person få et klart bilde av tankene sine.
Den vanligste tankefeilen ved angst er katastrofefølelse. Det betyr at personen som har angst tenker på det verste utfallet i en gitt situasjon. For eksempel tror en person som har angst for lukkede rom at han vil dø hvis heisen slutter å virke.
3- Kognitiv restrukturering
Kognitiv restrukturering skjer etter at de negative tankene som skaper angst er identifisert. Senere lærer terapeuten klienten å utfordre disse tankene. Det gjøres ved å samle bevis mot disse negative tankene. Denne prosessen er kjent som kognitiv restrukturering. Den bidrar til å gi klientene et realistisk perspektiv.
Kognitiv restrukturering håndterer angst ved å bryte de negative tankemønstrene. Videre endrer den også atferdsreaksjonene som er knyttet til engstelige tanker. Dessuten lærer den også klienten å evaluere frykten med logisk tenkning.
4- Eksponering
Eksponering er en annen effektiv teknikk innen kognitiv atferdsterapi som håndterer angst blant individer. Den lar individer møte frykten sin gradvis. Eksponering starter med mindre truende situasjoner og går deretter over til de vanskelige.
For eksempel har en person frykt for å snakke foran mennesker. Først blir han bedt om å snakke i et tomt rom. Senere blir han bedt om å snakke foran vennen sin. Til slutt ba terapeuten ham snakke foran en gruppe mennesker. Eksponering bygger mestringsevner samtidig som det reduserer angst. Videre korrigerer det også individets irrasjonelle oppfatninger.
5- Atferdseksperimenter
Atferdseksperimenter tester tankenes gyldighet i virkelige situasjoner. På denne måten hjelper det med å bryte løkken av engstelige tanker. For eksempel tror en person med sosial angst at noen vil dømme ham hvis han snakker. Klienten blir bedt om å ha en kort samtale med noen. Han fant ut at denne da snakker nøytralt. Denne prosessen utvikler rasjonell tenkning og minimerer også angst.
Atferdseksperimenter håndterer ikke bare angst, men øker også selvtilliten. Det bidrar også til å redusere unnvikende atferd blant personer med angst. Disse eksperimentene gjør det også mulig for individet å se frykten sin på en adaptiv måte.
Fordeler med kognitiv atferdsterapi
- Kognitiv atferdsterapi gir lindring på lang sikt. Individer tar seg tid til å lære teknikkene som brukes i kognitiv atferdsterapi. Imidlertid er disse teknikkene nyttige selv etter at terapitimene er avsluttet. Dessuten forhindrer kognitiv atferdsterapi også tilbakefall av en sykdom.
- Kognitiv atferdsterapi er fleksibel psykoterapi. Den imøtekommer behovene til individer som tilhører ulike aldre og kulturer. Terapeuter skreddersyr behandlingen etter å ha vurdert systemet.
- Symptomer og årsaker hos klienten. Kognitiv atferdsterapi (KAT) lærer en klient å identifisere sine egne negative mønstre og utfordre dem. Det hjelper klientene å bruke disse verktøyene i praksis, selv etter at terapien er avsluttet. Dermed øker KAT klientenes selvtillit, ettersom de er i stand til å håndtere livets stressfaktorer på egen hånd.
- Til slutt er KAT en behandlingsmetode som er medikamentfri. Den passer best for personer som ikke ønsker å stole på medisiner for sin velvære.
Utfordringer med KAT
- KAT krever deltakelse fra klientene. Det inkluderer lekser som må gjøres utenfor terapien. KAT gir ikke et ønskelig resultat hvis klienten ikke er villig til å samarbeide.
- KAT får individet til å konfrontere sine negative tanker. Det bringer med seg stort ubehag. Dessuten kan det være utfordrende for individene å møte vanskelige følelser.
- KAT tar tid å vise resultater. Det er vanskelig å utfordre tankemønstrene som dannes i de tidligere fasene av livet. Å endre et slikt mønster krever stor styrke og tålmodighet.
Generalisert angstlidelse ICD-10 (41.1)
Generalisert angstlidelse er vedvarende og kan oppstå i enhver situasjon. Dessuten er frykt også tilstede. Vanlige tegn på angst inkluderer svetting og skjelving. Videre er det hjertebank og muskelspenninger. Svimmelhet og ubehag er også til stede. Generalisert angstlidelse trenger vurdering og behandling.
Viktige konklusjoner
- Angst er den intense følelsen av bekymring og frykt. Mild angst er en normal reaksjon på en situasjon som virker ute av kontroll. Imidlertid krever det behandling når det begynner å svekke en persons funksjon.
- Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en effektiv og profesjonell behandlingsmetode for å håndtere angst. Den jobber med de engstelige tankene som fører til usunne følelser og atferd.
- KAT psykoedukerer en klient om deres sykdom, dvs. angst. Videre gir den også informasjon om behandlingsalternativene.
- KAT jobber med kognitiv omformulering. Den erstatter negative tanker med nøytrale. Det gjøres etter identifisering av negative tanker.
- KAT bruker også eksponeringsteknikken for å redusere angst. Den lar individer møte frykten sin i et kontrollert miljø.
- Atferdseksperimenter utføres også for å sjekke gyldigheten av engstelige tanker. Det bidrar til å utvikle rasjonell tenkning blant individer.
- Fordelene med kognitiv atferdsterapi inkluderer fleksibilitet i tilnærmingen. Videre gir det en langvarig endring.
- Utfordringene med kognitiv atferdsterapi inkluderer at det krever tålmodighet og samarbeid fra klienter. Videre konfronterer det en person med sine negative tanker som kan føre til ubehag.
Avsluttende tanker
Angst er en overveldende følelse av frykt og bekymring. Det finnes ulike fysiologiske tegn på angst. Det inkluderer muskelspenninger, svimmelhet og bankende hjerte. Angst kan oppstå på grunn av ulike situasjoner. Basert på situasjonen klassifiseres det i forskjellige typer. For eksempel er sosial angst frykten for å være offentlig. Generalisert angst er bekymring for daglige situasjoner. Hvis angsten blir intens, begynner den å forstyrre en persons liv. Derfor er det avgjørende å håndtere angst.
KAT er en av de mest effektive måtene å håndtere angst på. Det utdanner folk om tegnene og årsakene til angst. Videre hjelper det med å erstatte de engstelige tankene med de sunne. Det gjøres ved å identifisere de negative tankene først. Senere lærer terapeuten klienten å endre disse tankene. Dette er kjent som tankeomformulering. Atferdseksperimenter og eksponering er teknikkene som CBT bruker for å håndtere angst. Du kan også bestille en time på Psykiater.no for å få profesjonelle tjenester som hjelper med angstmestring.
Vanlige spørsmål
Hvor mange typer angst finnes det?
Det finnes flere typer angstlidelser basert på faktorene som forårsaker dem. Det inkluderer generalisert angst og sosial fobi. Videre finnes det separasjonsangstlidelse og panikklidelse. Agorafobi er også inkludert i dette.
Hva er de vanlige tegnene på alle angstlidelser?
Alle angstlidelser har få typiske fysiologiske symptomer. Det inkluderer pustevansker og svette. Dessuten er det tetthet i brystet og muskelspenninger. Skjelving og følelse av å miste kontroll er også til stede.
Hvilke teknikker i CBT er effektive for å håndtere angst?
Å eksponere en person for en fryktinngytende situasjon i et kontrollert miljø reduserer angsten. Dessuten hjelper tankeomformulering også med å håndtere angst.
Trenger angst behandling eller går den av seg selv?
Mild angst er en normal reaksjon på en alarmerende situasjon. Men når angsten blir alvorlig, begynner den å begrense individets funksjonalitet. Derfor trenger den vurdering og behandling. Du kan bestille en time på Psykiater.no for å få profesjonelle tjenester for å håndtere angst.
