Selvskading

Selvskading kan være en måte å regulere følelser på. Folk bruker selvskading som en manipuleringsteknikk av sinnet for å skifte fra emosjonell smerte til intens fysisk smerte. Vanlige former for selvskading inkluderer brenning, kutt eller knivstikking, hudplukking eller hodebanking. Skadene kan være mindre, men noen ganger livstruende.

Selvskading som ikke behandles blir ofte verre over tid. Det kan føre til alvorlig skade. I noen tilfeller fører det til selvmordsforsøk. Selvskading kan imidlertid håndteres. Terapi, støtte og de riktige verktøyene kan utgjøre en forskjell. Derfor forklarer denne artikkelen selvskading og behandlingen av selvskading.

Hva er varseltegnene på selvskading?

Tegn på selvskading hos voksne er:

• Uforklarlige kutt, brannsår eller blåmerker på kroppen.
• Sår som dukker opp regelmessig eller ikke gror ordentlig.
•  Selvskadingsarr som personen ikke kan forklare tydelig.
• Å bruke lange ermer eller bukser selv i varmt vær.
• Å holde skarpe gjenstander som barberhøvler eller blader skjult i nærheten.
• Å oppføre seg veldig hemmelighetsfull om kroppen eller klærne sine.
• Å miste interessen for aktiviteter de en gang elsket.

Årsaker til selvskading

• Mange som skader seg selv har vært gjennom traumer. Dette inkluderer fysisk, emosjonelt eller seksuelt misbruk.
• Depresjon, angst, PTSD og borderline. personlighetsforstyrrelse er nært knyttet til selvskading. Disse tilstandene gjør følelser vanskeligere å håndtere.
• Noen skader seg selv fordi de føler at de fortjener det. De tror ikke at de er verdige omsorg eller vennlighet.
• Noen mennesker lærte aldri hvordan de skulle håndtere vanskelige følelser. De vokste opp i hjem der følelser ble ignorert eller straffet. De skader seg selv som en måte å takle det på.
• Enkeltpersoner skader seg selv ofte som en måte å takle vanskelige følelser på.

Virkningen av selvskading

Selvskading kan påvirke både fysisk og emosjonell helse. På et følelsesmessig nivå skaper selvskading ofte en skadelig syklus. En person kan føle emosjonell smerte, bruke selvskading for å takle situasjonen, oppleve midlertidig lindring og deretter føle skam eller skyldfølelse etterpå. Disse følelsene kan føre til mer emosjonell nød, noe som øker trangen til å skade seg selv igjen.

Psykologiske intervensjoner ved selvskading

Psykoterapi (samtaleterapi)

Terapi er den mest effektive behandlingen for selvskading. Den hjelper folk å forstå hvorfor de skader seg selv. Den lærer også sunnere måter å takle smerte og vanskelige følelser på. Å snakke om smerten er ofte det første skrittet mot å helbrede den.

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

CBT hjelper en person med å identifisere negative tanker og mønstre. Når de kan se disse mønstrene, kan de jobbe med å endre dem. Den erstatter skadelig atferd med sunne mestringsevner. CBT er en av de mest brukte terapiene for selvskading.

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

DBT ble utviklet for personer som sliter med intense følelser. Den lærer fire nøkkelferdigheter, nemlig mindfulness, stresstoleranse, emosjonsregulering og mellommenneskelig effektivitet. Den er svært effektiv for behandling av selvskading.

Gruppeterapi

Gruppeterapi forbinder mennesker som deler lignende problemer. Den reduserer skam og følelsen av å være alene. Å høre andres historier bygger håp og perspektiv. Den lærer også sosiale og emosjonelle ferdigheter i et trygt og støttende miljø.

Familieterapi

Familieterapi bringer familien inn i helbredelsesprosessen. Den hjelper dem å forstå selvskading uten å reagere med frykt eller sinne. Den bedrer kommunikasjonen og gjenoppbygger tillit i familien. Noen ganger spiller familiemiljøet en rolle i selvskading. Å ta opp dette åpent er en stor del av varig bedring.

Redusere stigma rundt selvskading

Mange misforstår selvskading. Noen tror det rett og slett er oppmerksomhetssøkende atferd. Selvskading er imidlertid ofte et tegn på dyp emosjonell smerte. Å redusere stigma er viktig fordi det oppmuntrer folk til å søke hjelp.

Åpne samtaler om mental helse kan hjelpe enkeltpersoner til å føle seg mindre alene og mer villige til å søke støtte. Skoler, lokalsamfunn og arbeidsplasser kan hjelpe ved å fremme bevissthet om mental helse. Videre bidrar det også til å skape støttende miljøer der folk føler seg trygge når de diskuterer sine problemer.

Selvskading: Hvordan hjelpe?

• Behold roen når de åpner seg for deg.
• Ikke få panikk, rop eller vis avsky.
• En rolig reaksjon får dem til å føle seg trygge nok til å snakke.
• Velg et stille og privat øyeblikk å snakke i.
• Ikke ta det opp foran andre mennesker.
• La dem snakke uten å avbryte eller dømme.
• Lytt mer enn du snakker.
• Gi dem rom til å svare uten press.
• Foreslå å konsultere en terapeut eller rådgiver.

Viktige lærdommer

• Selvskading er handling som med vilje skade sin egen kropp uten hensikt å dø. Det brukes ofte som en måte å takle intens emosjonell smerte på.
• Varseltegn kan omfatte uforklarlige arr eller brannskader forårsaket av selvskading, bruk av lange ermer i varmt vær og å være hemmelighetsfull om kroppen sin.
• Traumer, misbruk, depresjon, angst, PTSD og borderline personlighetsforstyrrelse er vanlige faktorer knyttet til selvskading.
• Selvskading skaper ofte en skadelig syklus der emosjonell smerte fører til selvskading, midlertidig lindring og senere følelser av skam eller skyld.
• Psykologiske behandlinger som psykoterapi, kognitiv atferdsterapi (CBT) og dialektisk atferdsterapi (DBT) er effektive måter å håndtere selvskading på.
• Støtte fra familie, venner og psykisk helsepersonell spiller en viktig rolle i tilfriskning.
• Å redusere stigma rundt selvskading oppmuntrer til åpne samtaler og hjelper folk å føle seg tryggere når de søker profesjonell hjelp.

Avsluttende tanker

Selvskading er ofte et tegn på dyp emosjonell smerte. Mennesker som sliter med selvskading kan føle seg overveldet eller usikre på hvordan de skal takle sterke følelser. Det viktigste å huske er at støtte er tilgjengelig og at tilfriskning er mulig. Profesjonell hjelp kan gjøre en reell forskjell.

Med riktig veiledning kan folk finne tryggere måter å håndtere stress og vanskelige følelser på. Hvis du eller noen du bryr deg om sliter med selvskading, er det et modig og viktig skritt å søke hjelp. Du kan bestille en konfidensiell time hos psykiater i dag og få støtte på reisen mot helbredelse.