Tenk deg å føle deg trist og nedstemt, men også føle deg veldig rastløs og ute av stand til å sitte stille. Det er hvordan det er å ha agitert depresjon. Det er som å ha to følelser blandet: tristhet og å være aktiv. kan være forvirrende og opprørende. La oss diskutere hva denne tilstanden er, hvordan dette føles og hva du kan gjøre med det.
Hva er agitert depresjon?
Agitert depresjon er når noen føler seg trist og rastløs eller gretten samtidig. De kan ikke sitte stille og kan føle seg sinte eller bekymret mye. Det er vanskelig for personer med agitert depresjon å roe seg ned eller føle seg fredelige. Humøret deres endrer seg raskt og er veldig sterkt. Det er forskjellig fra andre typer tristhet. Fordi det å føle seg rastløs og opprørt er en stor del av hvordan de tenker.
Hva er symptomene på agitert depresjon?
Personer med opphisset depresjon kan føle:
- Rastløs: De kan ikke sitte stille og må fortsette å bevege seg.
- Gretten: De blir fort sinte, selv om små ting.
- Bekymret: De føler seg veldig redde eller engstelige.
- Løpende tanker: Tankene deres hopper fra en ting til en annen.
- Søvnproblemer: Det er vanskelig å sovne eller holde seg i søvn.
- Sliten: De føler seg utslitt, selv om de ikke har gjort mye.
- Glemsom: De kan ikke fokusere på ting eller bestemme seg.
- Uinteressert: De liker ikke å gjøre ting de pleide å like.
Hvorfor oppstår agitert depresjon?
Mange ting kan forårsake agitert depresjon. Her er noen grunner:
- Kroppsendringer: Kjemikalier eller hormoner i hjernen kan få deg til å føle deg trist og rastløs.
- For mye stress: Hvis du føler deg stresset over jobb, familie eller andre ting kan du føle deg nedstemt og opprørt.
- Tristhet eller traumer: Å bli såret eller redd kan føre til at du føler deg trist og rastløs.
- Sykdommer: Å være syk kan gjøre at du føler deg trist og sliten, og noen ganger også rastløs.
- Medisiner: Noen medisiner eller medisiner kan få deg til å føle deg trist og opprørt.
- Store endringer i livet: Når store ting skjer, som å flytte eller miste en jobb, kan det være vanskelig å føle seg bra. Du kan føle deg trist og rastløs.
Hvordan vet du om du har opprørt depresjon?
Diagnosen inneholder en fullstendig prosess. Slik går det:
Egenvurdering
Start med å merke symptomene dine. Tegn inkluderer å føle seg trist eller nedstemt samtidig som man føler seg rastløs, irritabel eller engstelig. Spor hvor lenge disse følelsene har påvirket deg og hvor alvorlige de er.
Rådfør deg med en psykiater
Avtal en time med psykisk helsepersonell. Du kan gå til en psykolog, psykiater eller rådgiver. De kan hjelpe deg med å diagnostisere tilstanden din.
Klinisk intervju
Legen vil stille detaljerte spørsmål om humør, følelser og oppførsel. De vil forstå dine opplevelser, rastløshet, irritabilitet eller angst hvis du har noen.
Symptomsjekkliste
Psykiateren kan bruke diagnostiske kriterier fra DSM-5 for å avgjøre om du oppfyller dem. Det er å se en kombinasjon av symptomer som depresjon, agitasjon og angst.
Medisinsk historie
Legen vil gjennomgå sykehistorien din for å utelukke andre forhold. Det er for å se om noen helseproblemer kan bidra til symptomene dine.
Diagnose
Psykiateren vil diagnostisere tilstanden din basert på informasjonen. De vil se om du har urolig eller noen annen form for depresjon.
Behandlingsplan
Hvis diagnosen blir diagnostisert, vil de samarbeide med deg for å lage en behandlingsplan. Det inkluderer terapi, medisinering, livsstilsendringer eller en kombinasjon av disse.
Hvordan få hjelp for agitert depresjon?
Hvis du har agitert depresjon, vil en psykiater utarbeide en behandlingsplan for deg. Her er hva du kan forvente:
Medisinering
Antidepressiva kan bidra til å balansere kjemikaliene i hjernen din som påvirker humøret. Typer inkluderer selektive serotonin reopptakshemmere eller serotonin-noradrenalin reopptakshemmere. For alvorlig angst eller agitasjon kan psykiateren foreskrive angstdempende midler. Humørstabilisatorer kan hjelpe hvis det er betydelige humørsvingninger.
Terapi
Kognitiv atferdsterapi hjelper deg å identifisere og endre negative tankemønstre og atferd. Det er effektivt for både depresjon og angst. Teknikker som mindfulness og avspenningsøvelser kan bidra til å håndtere rastløshet og agitasjon.
Regelmessig oppfølging
Regelmessige besøk hos psykiateren for å sjekke fremdriften. Juster behandlingene om nødvendig å håndtere eventuelle nye symptomer.
Krisehåndtering
Hvis symptomene er alvorlige, vil psykiateren utvikle en plan for å håndtere kriser. Det inkluderer nød kontakter og strategier for umiddelbar nødhjelp.
Selvhjelpstips for å håndtere opprørt depresjon
Selvhjelpsstrategier som kan gjøre en positiv forskjell i livet ditt. Her er noen tips som kan hjelpe:
Vanlig øvelse
Prøv fysisk aktivitet som å gå, jogge eller yoga. Trening frigjør endorfiner. Disse kan bidra til å forbedre humøret ditt og redusere følelsen av rastløshet.
Spise sunt
Spis et balansert kosthold med mye frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteiner. Unngå for mye koffein og sukker. Det kan påvirke humøret og energinivået ditt.
Etabler en rutine
Lag en daglig tidsplan for å gi struktur til dagen din. Konsekvente rutiner kan redusere følelser av kaos og gi en følelse av stabilitet.
Forbedre søvnhygienen
Sett en vanlig søvnplan. Lag en avslappende sengetidsrutine. Gjør søvnmiljøet ditt komfortabelt. God søvn kan bidra til å håndtere humørsvingninger og rastløshet.
Tren mindfulness og avslapning
Dyp pusting kan bidra til å roe sinnet og redusere uro. Apper og nettressurser kan veilede deg gjennom disse fremgangsmåtene.
Sett små mål
Del opp oppgaver i mindre, håndterbare trinn for å unngå å føle deg overveldet. Feir små prestasjoner for å øke følelsen av prestasjon.
Hold kontakten
Ta kontakt med venner og familie for støtte. Sosialt samspill kan gi emosjonell støtte og redusere følelsen av isolasjon.
Delta i morsomme aktiviteter
Gjør hobbyer eller aktiviteter som du synes er tilfredsstillende. Å gjøre ting du liker kan bidra til å løfte humøret ditt og distrahere deg fra negative tanker.
Journalføring
Skriv ned tankene og følelsene dine. Journalføring kan hjelpe deg med å behandle følelsene dine. Du forstår kanskje utløserne og mønstrene dine.
Utøv selvmedfølelse
Være snill mot deg selv. Forstå at det er vanskelig å håndtere opphisset depresjon. Gi deg selv æren for innsatsen du gjør.
Be om hjelp før det er for sent
Hvis du har noen form for symptomer, få deg sjekket. Psykiater.no tilbyr enkel timebestilling. Du kan snakke med en psykiater og dele følelsene dine. Psykiatrisk hjelp er viktig, så ta neste steg i dag.
Ofte stilte spørsmål
Jeg føler at jeg alltid er på kanten og ikke kan slappe av. Kan dette være agitert depresjon?
Dette er et vanlig spørsmål for personer med økt irritabilitet og rastløshet. Agitert depresjon involverer ofte disse symptomene. Men du bør konsultere en lege for en riktig diagnose.
Hvordan kan jeg hjelpe noen som ser ut til å være agitert og deprimert?
Hvis du er bekymret for en du er glad i, gi støtte. Å oppmuntre dem til å søke profesjonell hjelp er avgjørende. Å unngå skyld og skape et rolig miljø kan også være fordelaktig.
Jeg har blitt diagnostisert med agitert depresjon. Vil jeg noen gang føle meg normal igjen?
Det er forståelig å føle seg overveldet når man får diagnosen opprørt depresjon. Med riktig behandling og støtte opplever mange bedring. Du kan leve et tilfredsstillende liv.
Hva er forskjellen mellom opprørt depresjon og bare å være stresset?
Stress kan bidra til opprørt depresjon. Opprørt depresjon er imidlertid vedvarende tristhet, rastløshet og funksjonsvansker. Hvis du er bekymret, kontakt psykisk helsepersonell.
