Grunnet sommer turnes vil våre åpningstider være redusert i juni og feriestengt i juli.

Selektiv spiseforstyrrelse

Selektiv spising er når noen virkelig ikke liker mange forskjellige matvarer. Det er annerledes enn bare å være kresen. Det manifesterer seg som:

  • Spiser bare noen få typer mat.
  • Liker ikke hvordan maten ser ut eller føles.
  • Føler deg redd eller opprørt over å prøve ny mat.

Kan være vanskelig for barn og voksne. Det kan gjøre måltidene tøffe. Hvis det er veldig ille, kan det rote hele dagen. La oss forstå forskjellen mellom selektiv spising og kresen spising. Er disse de samme?

Selektiv spiseforstyrrelse vs. Kresen spising

Selektiv spiseforstyrrelse og kresen spising er ikke det samme. Dette er hvordan:

Aspekt Selektiv spiseforstyrrelse Kresen spising
Matpreferanser Minimalt utvalg av matvarer; sterke misliker. Unngår noen matvarer, men har et bredere utvalg.
Emosjonell respons Sterk angst eller angst for ny mat. Lite interesse i enkelte matvarer.
Innvirkning på livet Kan påvirke sosiale situasjoner, ernæring og daglige aktiviteter. Det forårsaker vanligvis ikke store forstyrrelser.
Endring over tid Mindre sannsynlighet for endring; matpreferanser kan være veldig stive. Preferansene kan endres over tid.

Hva er tegnene på selektiv spiseforstyrrelse?

Selektiv spiseforstyrrelse betyr at du bare liker å spise visse matvarer. Her er noen tegn:

  • Du spiser bare noen få matvarer. Det betyr at du ikke vil prøve nye ting.
  • Du liker ikke hvordan noen matvarer føles i munnen. Du liker ikke sprø, slimete eller grøtaktig mat.
  • Du liker eller misliker visse matvarer. Du kan ha regler for hva du spiser, som å bare spise mat med en bestemt farge.
  • Du spiser ikke hele grupper med mat. Det kan bety at du hopper over grønnsaker, kjøtt eller annen mat.
  • Du liker ikke å spise sammen med andre. Du kan føle deg redd eller ukomfortabel når du spiser rundt mennesker.
  • Noen ganger kan det gjøre deg syk. Hvis du ikke spiser nok forskjellige matvarer, kan du gå ned i vekt eller ikke føle deg bra.
  • Du føler deg bekymret for mat. Du kan føle deg redd eller opprørt over å spise.

Hva forårsaker selektiv spiseforstyrrelse?

Det er forskjellige grunner til at noen kan ha en selektiv spiseforstyrrelse. Her er noen få:

Født med sterk smak og lukt: Noen mennesker er født med supersterke smaks- og luktesanser, noe som kan få visse matvarer til å virke veldig rare eller dårlige.

Dårlige opplevelser med mat: Hvis noen hadde dårlig tid med mat da de var små, som å bli kvalt eller kaste opp, kan de være redde for å spise den igjen.

Følsom for hvordan mat føles: Noen mennesker liker ikke hvordan visse matvarer føles i munnen, som om de er for slimete eller sprø.

Føler seg redd for å prøve nye ting: Å være bekymret for å prøve ny mat kan gjøre at noen bare vil spise de samme tingene hele tiden.

Å ha et helseproblem: Noen ganger kan et helseproblem gjøre det vanskelig å spise visse matvarer.

Hvem er i faresonen for å utvikle selektiv spiseforstyrrelse?

Selektiv spiseforstyrrelse kan påvirke alle, men noen mennesker er mer utsatt. Her er hvem som kan være mer sannsynlig å utvikle det:

Småbarn

Barn er ofte kresne. Noen kan vokse ut av det, men andre kan fortsette å være veldig selektive når det gjelder mat.

Familie historie

Hvis noen i familien har vært kresen eller har lignende problemer med mat, kan det være mer sannsynlig at andre også har det.

Mennesker med angst

De som er engstelige eller bekymret for å prøve nye ting, inkludert mat, kan ha høyere risiko.

Mennesker med sensoriske problemer

De som er følsomme for teksturer, lukter eller smaker kan mer sannsynlig utvikle selektiv spising

Barn med autisme

Barn med autisme kan ha mer rigide matpreferanser og være veldig selektive når det gjelder hva de spiser.

Medisinsk tilstand

Personer med visse medisinske problemer som påvirker spising eller fordøyelse kan også utvikle kresne matvaner.

Hvordan vet du at du har selektiv spiseforstyrrelse?

Hvis du lurer på om du kan ha en selektiv spiseforstyrrelse, her er noen tegn du bør se etter:

Begrensede matvalg: Du spiser bare noen få matvarer og unngår å prøve nye.

Sterke misliker: Du har veldig sterke følelser for visse matvarer. Du nekter ofte å spise dem på grunn av smak, lukt eller tekstur.

Unngå sosiale måltider: Matpreferansene dine gjør at du føler deg ukomfortabel eller engstelig for å spise sammen med andre eller på nye steder.

Føler deg urolig: Du føler deg opprørt eller engstelig for måltider eller når du må spise mat du ikke liker.

Helseproblemer: Du kan ha problemer som vekttap, trøtthetsfølelse eller ernæringsmessige mangler på grunn av ditt begrensede kosthold.

Rutinemessig spising: Du holder deg til den samme maten og synes det er vanskelig å prøve nye, selv om du blir oppfordret til det.

Hvordan få behandling for selektiv spiseforstyrrelse?

Hvis du eller noen du kjenner har en selektiv spiseforstyrrelse og trenger behandling, her er noen trinn du må ta:

Snakk med en lege

Start med å gå til en lege som kan vurdere situasjonen og gi råd. De kan henvise deg til spesialister om nødvendig.

Se en terapeut

Mental helse personell, for eksempel en psykolog eller rådgiver, kan hjelpe med å løse eventuelle angst eller emosjonelle problemer knyttet til spising. 

Rådfør deg med en kostholdsekspert

En kostholdsekspert kan bidra til å lage en balansert spiseplan og tilby strategier for å inkludere ny mat gradvis.

Arbeid med ergoterapeut

En ergoterapeut kan tilby teknikker for å håndtere matteksturer og smaker hvis sensoriske problemer er problematiske.

Gradvis eksponering

Prøv sakte å introdusere ny mat på en ikke-truende måte. Start med små mengder eller bland med kjent mat for å redusere angst.

Skap et positivt spisemiljø

Gjør måltidene hyggelige og stressfrie. Unngå å presse deg selv eller andre til å spise ny mat.

Sett realistiske mål

Arbeid med små, oppnåelige mål for å prøve ny mat og forbedre kostholdet ditt over tid.

Psykiatrisk hjelp kan gjøre det hele bedre!

Psykiatrisk hjelp kan være svært nyttig for å håndtere selektiv spiseforstyrrelse. Slik kan det hjelpe:

  • Forstå problemet: En psykiater eller terapeut kan hjelpe deg å forstå hvorfor du har selektive spisevaner og hvordan de påvirker deg.
  • Håndtere angst: Hvis angst eller frykt for å prøve ny mat er en stor del av problemet, kan psykisk helsepersonell lære deg strategier for å håndtere og redusere denne angsten.
  • Kognitiv atferdsterapi kan bidra til å endre negative tankemønstre om mat og bygge sunnere matvaner.
  • Utvikle mestringsferdigheter: En psykiater kan hjelpe deg å lære måter å takle stress eller ubehag knyttet til å spise og prøve ny mat.
  • Opprette en plan: De kan samarbeide med deg for å lage en plan som inkluderer gradvis eksponering for nye matvarer og adresserer eventuelle underliggende problemer.

Å få psykiatrisk hjelp kan gjøre en forskjell for å forbedre forholdet ditt til mat og velvære. Bestill time på Psykiater.no og få den hjelpen du fortjener.

Ofte stilte spørsmål!

Hva er selektiv spiseforstyrrelse?

Selektiv spiseforstyrrelse er når noen er veldig kresen på maten de spiser. De spiser kanskje bare noen få spesifikke matvarer og unngår å prøve nye.

Hvordan vet jeg om jeg har en selektiv spiseforstyrrelse?

Du kan ha en selektiv spiseforstyrrelse hvis du bare spiser et begrenset antall matvarer. Du føler deg veldig engstelig for å prøve ny mat. kan også ha sterke negative følelser om enkelte teksturer eller smaker.

Kan selektiv spiseforstyrrelse behandles?

Ja, det kan behandles! Du kan snakke med en terapeut for å håndtere angst eller frykt, samarbeide med en ernæringsfysiolog for å forbedre matvanene dine og gradvis prøve ny mat.