Paranoid schizofreni

Tenk deg å føle at alle er ute etter deg hele tiden. Din nabos hvisking blir komplott mot deg. Nyhetene på TV ser ut til å sende hemmelige meldinger om livet ditt. Selv familiens blikk får deg til å lure på om de er en del av en storslått plan for å skade deg. Dette er verden med paranoid schizofreni.

La oss forstå denne lidelsen i detalj

Hva er paranoid schizofreni?

Paranoid schizofreni er en vanskelig hjerne utfordring. Det gjør det vanskelig for folk å vite hva som er ekte.

Personer med denne sykdommen:

• Tror på ting som ikke er sant. Dette kalles en vrangforestilling.
• Se eller hører ting som ikke er der. Dette kalles en hallusinasjon. 

De tror kanskje at folk prøver å skade dem eller se på dem, selv når det ikke er noen grunn til det. Det gjør det vanskelig å stole på folk og føle seg trygg. Personer med denne sykdommen er alltid redde og bekymret. Ting som er enkelt for andre, som å gå i butikken, er skremmende for dem. De tror kanskje at vennene deres ikke liker dem eller prøver å lure dem. Disse skumle følelsene forsvinner ikke. De kan ødelegge vennskap og gjøre det vanskelig å jobbe. Det får verden til å føles som et ensomt og skummelt sted.

Hvordan ser paranoia ut?

Personer med paranoid schizofreni føler seg ofte redde. Her er noen ting de kan tenke eller gjøre:

• Tror folk prøver å skade dem.
• Tror folk snakker stygt om dem.
• Føler at folk ser på eller følger dem.
• Ikke stol på venner eller familie.
• Tror vanlige ting er hemmelige meldinger.
• Bli lett sint når de føler seg truet.
• Hold på hemmeligheter fordi de er redde.
• Synes det er vanskelig å få venner.
• Hold deg unna mennesker og steder.
• Se alltid etter fare.

Hva er symptomene på paranoide schizofreni?

Paranoid schizofreni kan gjøre det vanskelig å leve et normalt liv. Her er noen ting folk med denne sykdommen kan gå gjennom:

• Merkelige oppfatninger: Å tenke at ting er ekte når de ikke er det, som å bli overvåket eller skadet.
• Se eller høre ting: Å se, høre eller føle ting som ikke er der.
• Ikke stole på folk: Tror andre prøver å skade dem.
• Føler seg redd: Bekymrer meg mye og føler meg redd.
• Bli sint: Blir lett sint, spesielt når de føler seg truet.
• Å bo alene: Unngå mennesker og steder.
• Tenker på en forvirrende måte: Har problemer med å snakke eller tenke klart.
• Ikke vise følelser: Smiler ikke, ler eller gråter mye.
• Har problemer med å ta hensyn: Synes det er vanskelig å fokusere eller huske ting.
• Søvnproblemer: Sover ikke godt eller sover for mye.

Hva er årsakene til paranoid schizofreni?

Forskere er ikke sikre på nøyaktig hva som forårsaker paranoid schizofreni. Det er sannsynligvis en blanding av forskjellige ting som fungerer sammen. Her er noen ting som kan spille en rolle:

• Familiehistorie: Folk med familiemedlemmer som har det er mer sannsynlig å få det også.
• Hjernekjemikalier: Noe kan være galt med måten hjernemeldinger fungerer på.
• Hjernestruktur: Hjernen kan se litt annerledes ut.
• Stressende livshendelser: Store problemer kan noen ganger utløse det.
• Narkotika: Bruk av visse stoffer, spesielt som tenåring, kan gjøre det mer sannsynlig.
• Problemer under graviditet: Ting som går galt når en baby vokser kan være en faktor.
• Tøff barndom: Å ha en vanskelig tid da du var ung kan gjøre det mer sannsynlig at du får det.
• Hvor du bor: Stedet du vokser opp kan ha betydning.

Husk at vi ikke vet sikkert hva som forårsaker det, og alle er forskjellige.

Hva er diagnoseprosessen for paranoid schizofreni?

Det tar tid å vite om noen har schizofreni. Leger må være veldig forsiktige. Slik gjør de det:

Innledende vurdering

Psykiateren starter med et omfattende intervju. De spør om aktuelle symptomer, når de begynte og hvordan de påvirker dagliglivet. De vil spørre om en familiehistorie med psykiske lidelser. 

Medisinsk historie

Psykiateren gjennomgår pasientens fullstendige sykehistorie. De ser etter fysiske helseproblemer som kan forklare symptomene. 

Fysisk undersøkelse

En fullstendig fysisk undersøkelse kan gjøres for å utelukke andre medisinske tilstander. Det kan omfatte blodprøver eller annet laboratoriearbeid. 

Mental statusundersøkelse

Psykiateren observerer pasientens utseende, oppførsel og tale. De vurderer tankeprosesser, humør og kognitive funksjoner som hukommelse og konsentrasjon. 

Symptomvurdering

De ser etter spesifikke symptomer på schizofreni, for eksempel:

• Vrangforestillinger (falsk tro)
• Hallusinasjoner (se eller høre ting som ikke er der)
• Uorganisert tale eller oppførsel
• Negative symptomer (som mangel på følelsesmessig uttrykk)

Varighet og innvirkning

Psykiateren bekrefter at symptomer har vært til stede i minst seks måneder. De vurderer hvordan symptomene påvirker arbeid, relasjoner og egenomsorg.

Differensialdiagnose

Psykiateren vurderer andre mulige tilstander som kan forklare symptomene. De utelukker tilstander som bipolar lidelse, alvorlig depresjon eller rusindusert psykose.

Diagnostiske kriterier

De bruker DSM-5-kriteriene for å bekrefte diagnosen. Minst to av kjernesymptomene må være til stede i en betydelig del av tiden over en måned.

Følge opp

Det er generelt umulig å diagnostisere en person på bare én sesjon. Psykiateren kan observere pasienten over tid for å bekrefte diagnosen.

Behandlingsplanlegging

Psykiateren vil diskutere behandlingsalternativer, inkludert medisinering og terapi.

Hva er behandlingen av paranoid schizofreni?

Schizofreni er en vanskelig sykdom å forstå. Det kan få noen til å se eller høre ting som ikke er der og tro på ting som ikke er sant. Men det finnes måter å hjelpe mennesker med schizofreni til å føle seg bedre. Psykiatere lager vanligvis en detaljert tilnærming for personer med paranoid schizofreni:

Medisiner

Medisiner kan bidra til å roe ned merkelige tanker og følelser. Disse kalles antipsykotika. Disse kan gjøre deg skjelven, men nyere medisiner har ofte færre bivirkninger. Andre medisiner hjelper med å føle seg trist eller bekymret. 

Å snakke hjelper

Samtaleterapi kan lære folk hvordan de skal håndtere tankene og følelsene sine. Å snakke med familien kan hjelpe alle til å forstå og støtte hverandre bedre. 

Lære nye ferdigheter

Å lære å snakke med andre og få venner kan være nyttig. Psykiateren din kan foreslå jobbferdigheter. Disse nyervervede ferdighetene hjelper folk til å føle seg bra med seg selv. 

Sunn livsstil

• Å spise god mat, få nok søvn og trene kan hjelpe.
• Unngå alkohol og narkotika.
• Å ha en rutine kan få ting til å føles mer stødige.

Avsluttende ord

Alle med schizofreni er forskjellige. Det som hjelper en person, hjelper kanskje ikke en annen. Det er viktig å fortsette å ta medisiner og gå til avtaler. Å ha folk til å støtte deg gjør en stor forskjell. Vårt dyktige team på Psykoiater.no kan hjelpe deg med å håndtere disse symptomene. Kontakt oss i dag for å bestille time.