Hva skjer når ens sinn føles som mange? Dissosiativ identitetsforstyrrelse er et psykisk helse problem der noen har to eller flere forskjellige identiteter eller personligheter. Disse identitetene kan ha sine egne navn, atferd og minner. Å forstå denne lidelsen er avgjørende for å gjenkjenne effektene den har på dagliglivet.
Hva er dissosiativ identitetsforstyrrelse?
Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID), tidligere kjent som Multiple Personality Disorder, er en alvorlig form for dissosiativ lidelse. Personer med DID kan ha en delt identitet. To eller flere ulike identiteter kan ta kontroll over oppførselen deres til forskjellige tider. Hver identitet kan ha sitt eget navn, historie og egenskaper. Disse kan være svært forskjellige fra hoved personligheten.
DID oppstår ofte som en mestringsmekanisme som svar på alvorlige traumer, spesielt i barndommen. Personer med dissosiativ identitetsforstyrrelse har ofte hukommelseshull. Dette kalles dissosiativ amnesi. De kan ikke huske visse hendelser eller tidsperioder. Selvfølelsen kan bli fragmentert, noe som fører til en kompleks dissosiativ opplevelse.
Hvordan påvirker dissosiativ identitetsforstyrrelse identitet?
Dissosiativ identitetsforstyrrelse påvirker direkte ens følelse av identitet. Personer med DID kan oppleve identitetsforvirring, og føle at deres selvfølelse er ustabil eller usammenhengende. Identiteten deres kan veksle mellom ulike personlighetstilstander. Hver stat kan ha sine egne unike egenskaper og egenskaper.
Disse personlighetstilstandene, også kjent som alters, dukker opp som en måte for personen å håndtere plagsomme opplevelser. Et hovedtrekk ved DID er å bytte mellom identiteter. Dette skjer ofte uten at personen vet det. Lidelsen kan påvirke en persons liv. Det kan påvirke deres forhold, arbeid og daglig funksjon.
Hva er typene dissosiative lidelser?
Det finnes flere typer dissosiative lidelser. Disse inkluderer:
Dissosiativ amnesi:
Denne typen dissosiativ lidelse innebærer hukommelsestap som ikke skyldes vanlig glemsel. Folk kan glemme personlig informasjon eller til og med hele hendelser, ofte på grunn av traumer.
Dissosiativ fuge:
Dissosiativ fuga er en type dissosiativ amnesi. Det innebærer å reise eller forlate hjemmet uten å huske hvordan eller hvorfor de kom til et nytt sted.
Depersonalisering/derealiseringsforstyrrelse:
Personer med denne lidelsen kan føle seg koblet fra kroppen, kalt depersonalisering. De kan også føle at omgivelsene deres ikke er ekte, kjent som derealisering. Hver type dissosiativ lidelse påvirker identitet, hukommelse eller persepsjon. Disse lidelsene er ofte forårsaket av traumer.
Dissosiativ identitetsforstyrrelse Symptomer
Symptomene på dissosiativ identitetsforstyrrelse inkluderer mer enn identitetsskifter. Noen vanlige symptomer inkluderer:
- Minnetap eller hull i hukommelsen (dissosiativ hukommelsestap).
- En følelse av løsrivelse eller frakobling fra virkeligheten (dissosiasjon).
- Endringer i atferd, stemme og væremåte når du bytter mellom identiteter.
- Opplever dissosiative symptomer som depersonalisering eller derealisering.
- Følelsesmessig nummenhet eller følelse av løsrivelse fra følelser og sensasjoner.
Symptomer kan være forskjellige for hver person og kan være vanskelig å legge merke til i begynnelsen. Andre psykiske helsesymptomer som kan (men ikke alltid) oppstå sammen med DID inkluderer:
Hva er årsakene til dissosiativ identitetsforstyrrelse?
De eksakte årsakene til dissosiativ identitetsforstyrrelse er ikke fullt kjent. Det er vanligvis knyttet til alvorlige og langvarige traumer, spesielt i tidlig barndom. Noen av årsakene inkluderer:
- Overgrep i barndommen: Mange individer med DID har personlige historier om fysiske, følelsesmessige eller seksuelle overgrep.
- Traumatisk hendelse: En alvorlig traumatisk hendelse, som omsorgssvikt eller å se vold, kan føre til dissosiativ identitetsforstyrrelse.
- Emosjonell mishandling: Kronisk emosjonell mishandling eller omsorgssvikt kan bidra til fragmentering av identitet som forsvarsmekanisme.
Lidelsen kan utvikle seg til å håndtere ekstremt stress eller traumer. Personen skiller seg fra hendelsen ved å dissosiere.
Dissosiativ identitetsforstyrrelse Diagnose
Diagnostisering av dissosiativ identitetsforstyrrelse krever en grundig vurdering av en psykisk helsepersonell. Prosessen innebærer:
Innledende konsultasjon med fastlege:
Diagnosen starter ofte med et besøk hos en fastlege. Fastlegen kan henvise den enkelte til en spesialist, for eksempel en psykiater eller klinisk psykolog, for videre utredning.
Detaljert psykologisk evaluering:
En psykisk helsepersonell vil gjennomføre en detaljert psykologisk evaluering. De vil spørre om personens medisinske historie, psykiske helsebakgrunn og symptomer. Fokuset er på episoder med hukommelsestap. Å føle seg frakoblet fra seg selv er også viktig. Et annet nøkkeltegn er å oppleve ulike identiteter.
Observasjon av symptomer:
Psykisk helsepersonell sjekker etter ulike identiteter eller «endringer». De ser også om personen kan huske tidligere hendelser. De vil også observere tegn på dissosiativ amnesi eller plutselige endringer i atferd.
Utelukker andre forhold:
Det er viktig å utelukke andre medisinske eller psykiske tilstander. Epilepsi eller schizofreni kan forårsake lignende symptomer. Leger kan utføre blodprøver eller hjerneskanninger for å utelukke andre forhold.
Samarbeid med familie eller nære venner:
Psykiateren kan spørre familie eller nære venner om informasjon. Dette bidrar til å forstå personens oppførsel i ulike situasjoner. Dette kan bidra til å identifisere dissosiasjonsmønstre som personen kanskje ikke er klar over.
Diagnostiske kriterier:
Diagnoser stilles vanligvis i henhold til ICD-11 eller DSM-5 kriteriene. Spesialisten vil se etter nøkkelsymptomer, for eksempel tilstedeværelsen av to eller flere forskjellige identiteter og betydelige hull i hukommelsen.
Henvisning til behandling:
Etter diagnose kan personen henvises til terapi. Leger kan foreskrive medisiner for å håndtere samtidige tilstander som depresjon eller angst. Denne prosessen bidrar til å sikre en korrekt diagnose.
Dissosiativ identitetsforstyrrelse behandling
Dissosiativ identitetsforstyrrelse behandling hjelper mennesker å bringe identiteten sin sammen. Det hjelper også med å håndtere dissosiative symptomer. Behandlingen innebærer:
Psykoterapi:
Også kalt samtaleterapi, det hjelper deg med å håndtere triggere relatert til DID. Målet er å forene dine forskjellige personlighetstrekk. Dette hjelper deg å håndtere årsaker bedre. Terapeuten kan involvere familiemedlemmer i denne prosessen.
- Kognitiv atferdsterapi (KBT): Dette er en strukturert, målstyrt terapi. Det hjelper å snu negative tanker og atferd til positive. Dette gjør din tenkning og vaner sunnere.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT): Denne terapien er bra for personer med intense følelser. Den fokuserer på å balansere selvaksept med behovet for endring. Terapeuten din vil lære deg hvordan du kan håndtere følelsene dine bedre.
Hypnoterapi:
Dette brukes sammen med psykoterapi. Hypnose kan bidra til å avdekke undertrykt minner, kontrollere problematisk atferd og støtte personlighetsintegrasjon.
Tilleggsterapi:
Terapier som kunst- eller bevegelsesterapi kan hjelpe deg å koble deg tilbake til deler av sinnet ditt som du har stengt av på grunn av traumer.
EMDR terapi:
Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) hjelper til med å helbrede traumer. Du beveger øynene på bestemte måter mens du tenker på smertefulle minner. EMDR er en nyere terapi sammenlignet med andre.
Medisinering:
Det finnes ingen spesifikke medisiner for å behandle dissosiativ identitetsforstyrrelse, så terapi er fokus for behandlingen. Det er viktig å behandle andre forhold som depresjon eller rusmisbruk. Denne støtten hjelper med restitusjon. Symptomer på dissosiative lidelser kommer ofte med angst eller depresjon. Medisiner for disse problemene brukes noen ganger sammen med terapi.
Vanlige myter og misoppfatninger om dissosiativ identitetsforstyrrelse
Det er mange misoppfatninger om dissosiativ identitetsforstyrrelse, inkludert:
Myte 1: DID er det samme som schizofreni:
Dette er feil. Schizofreni er en annen lidelse preget av hallusinasjoner og vrangforestillinger, og flere identiteter.
Myte 2: Personer med DID er farlige:
Dette er en skadelig stereotypi. De fleste individer med DID er ikke voldelige og er mer sannsynlig å skade seg selv enn andre.
Myte 3: DID er ikke ekte:
DID er en anerkjent og legitim psykisk helsetilstand dokumentert i DSM-5.
Å rydde opp i disse mytene er viktig. Det hjelper andre å forstå og vise medfølelse til mennesker med lidelsen.
Å leve med dissosiativ identitetsforstyrrelse
Å leve med DID kan være utfordrende, men med riktig behandling og støtte kan enkeltpersoner leve tilfredsstillende liv. administrere DID innebar:
- Hold en daglig tidsplan. Rutiner skaper stabilitet.
- Kjenn grensene dine og fortell andre om dem. Dette reduserer stress.
- Vær snill mot deg selv. Det er greit å ha tøffe dager.
- Snakk med venner, familie eller en terapeut. Regelmessig støtte er nyttig.
- Å skrive ned tanker kan bidra til å spore følelser og endringer.
- Ha et stille, rolig sted å slappe av. Dette kan være et rom, hjørne eller til og med en favorittstol.
- Legg ut lapper for oppgaver eller egenomsorg. Disse påminnelsene hjelper deg med å administrere daglige aktiviteter.
- Hold deg unna ting som forårsaker stress. Det er greit å si nei til aktiviteter som føles for mye å håndtere.
- Arbeid med terapeuten din om en personlig omsorgsplan. Hold deg til det for jevn fremgang.
Disse strategiene kan bidra til å håndtere livet med DID. Personer med DID kan ha hukommelseshull og plutselige personlighetsendringer.
Viktige punkter
- Dissosiativ identitetsforstyrrelse betyr at en person har to eller flere forskjellige identiteter eller personlighetstilstander.
- Det er ofte en respons på alvorlige traumer, spesielt i barndommen.
- Symptomer inkluderer dissosiativ amnesi, identitetsskifter og dissosiative symptomer som depersonalisering.
- Årsakene til DID er ofte knyttet til misbruk, følelsesmessig omsorgssvikt eller traumatiske hendelser.
- Diagnose krever en detaljert vurdering av psykisk helsepersonell.
- Behandling involverer psykoterapi, mestringsstrategier og noen ganger medisinering.
- Å støtte noen med DID innebærer tålmodighet, forståelse og oppmuntring til profesjonell hjelp.
Ved å forstå dissosiativ identitetsforstyrrelse bedre, kan samfunnet redusere stigmaet. Dette bidrar til å skape mer støttende miljøer for de berørte.
Vanlige spørsmål
Hva trigger de forskjellige identitetene hos en med DID?
Triggere inkluderer ofte stress, minner om traumer eller visse miljøer. Når den utløses, kan en annen identitet eller “alter” ta kontroll.
Er DID det samme som å ha en imaginær venn?
Nei, DID er ikke relatert til fantasivenner. Det involverer faktiske identiteter som tar kontroll over en persons tanker, oppførsel og handlinger.
Kan dissosiativ identitetsforstyrrelse utvikle seg i voksen alder?
DID dannes i tidlig barndom som en respons på traumer. Det er sjelden at lidelsen utvikler seg i voksen alder.
Kan personer med DID kontrollere sine forskjellige identiteter?
Ofte er skiftene mellom identiteter ufrivillige, noe som betyr at personen har liten kontroll over når et alter tar over.
